– Mer sexy med nybygg

Sexy med nybygg

Alle de premierte forslagene, inkludert den danske vinneren Atelier Lorentzen Langkilde, tegnet avlange bygg som skal erstatte Hamarstua.

– Det er klart at det er mer sexy med nybygg. Jeg skjønner jo at man vil ha blest om museet, få oppmerksomhet og midler og et bygg som kan tiltrekke seg nye besøkende. De sliter med et anlegg og en bygningsmasse det er vanskelig å drifte, det har jeg ingen problemer med å forstå.

Hagen ville likevel utfordre og åpne opp grunnlaget for konkurransen, tomtevalget og behandlingen av eksisterende bygg.

Ingen begeistring for vinnerne

Det er et sprang mellom hva en åpen idékonkurransen representerer i fagmiljøet, og hva som får prosjekter til å rulle videre og støter på færrest mulig hindre på vei mot å bli realisert, mener Hagen.

– Når jeg snakker med kolleger så er det jo ingen som blir begeistret for vinnerprosjektene i disse konkurransene. Enda et tannløst prosjekt, tenker man. Før var arkitektkonkurransen et tidsbilde av hva som var rådende, eller kanskje til og med avantgarde, i arkitekturfaget. Det kunne være spennende å se hva slags ulike arkitektursyn som kom til uttrykk i en sånn konkurranse. Sånn er det ikke nå. De fleste forslagene skaper ikke noe stort engasjement i miljøet. I hvert fall ikke i positiv forstand.

Det er også et tankekors at både låven til Fehn og glassbygget til Lund & Slaatto, som museet er veldig stolt av, jo er eksempler på slike avant garde-uttrykk fra samtiden sin, mener Hagen.

Lite ressurser på forarbeid

Hagen skjønte raskt at vinnersjansene ikke var så store.

– Man gjør sånne konkurranser fordi det er faglig spennende, og fordi man ønsker å bidra til en slags arkitekturdebatt. Men jeg kan ikke bruke så mye tid på det, jeg må ha penger i kassa, sier Hagen, som ellers jobber mest med små prosjekter.

– Det kan godt hende det er riktig å rive det gamle bygget, men da jeg leste grunnlagsmaterialet, og satt meg litt inn i arbeidet som var lagt ned på forhånd, så hørtes det ut som at det ikke var brukt nok ressurser på å utforske om man kan bruke det man allerede har. I hvert fall sammenliknet med alle arkitekttimene som er brukt i konkurransen. Det blir et rart forhold mellom de to.

Det å bygge under bakken involverer selvfølgelig stor risiko, og man vet ikke hva man ville støtt på. Men Hagen mener det er en illusjon at det er risikofritt å bygge nytt. Det er fortsatt stor risiko i for eksempel vinnerforslaget, mener han.

– Jeg skulle ønske forarbeidet fra oppdragsgiver i større grad handlet om å kartlegge situasjonen, og mindre om nøyaktige gesimshøyder og byggegrenser. Det ville åpnet for flere ulike tomtevalg og situasjonsgrep i besvarelsene.

Må være snill gutt

Hvis man skal vinne må man imidlertid følge spillereglene, mener Hagen.

– Hvis man har reelle ambisjoner om å vinne en sånn konkurranse så vet man at man må være litt snill gutt. Inntrykket er at man ønsker et prosjekt som lett går videre i prosessen, som lar seg realisere til riktig pris og som skaffer offentlige midler.

– I forslaget ditt skriver du også: «Dette blir norgeshistoriens siste arkitektkonkurranse som involverer riving av et bygg.» Tror du det?

– Dette er jo nok en litt polemisk formulering, som jo selvfølgelig har godt av litt nyansering. Men ja, å sette som premiss at et bygg skal rives totalt, uten å gjenbruke noen ting fra bygget, det tror jeg vi vil se lite av fremover.

Ingen opplagte vinnerkandidater

I rapporten sin skriver juryen at det har blitt inntatt ulike posisjoner i diskusjonen der et utgangspunkt var å søke et nytt museumsbygg på Domkirkeodden, med et sterkt, selvstendig og artikulert arkitektonisk uttrykk, en arkitektonisk attraksjon i seg selv, som spiller opp mot og komplementerer de to eksisterende «ikon»- byggene på Odden.

«I løpet av evalueringsprosessen har juryen erfart at en slik forestilling ikke nødvendigvis var riktig, og prosessen ledet etterhvert juryen inn mot prosjekter som i større grad «underordnet» seg situasjonen og omkringliggende bygninger» heter det videre.

Juryen mener dessuten at ingen enkelte utkast skilte seg umiddelbart ut som klare vinner- kandidater, og at «mange av prosjektene har etter juryens oppfatning feiltolket Domkirkeodden og omkringliggende bygningers karakter, med hensyn til valg av materialbruk, form og arkitektonisk artikulering».

– Vanskelig å juryere

Når Arkitektnytt tar kontakt har ingen av de to NAL-oppnevnte arkitektene i juryen, Lisbeth Funck eller Niels Marius Askim, lyst til å kommentere juryarbeidet utover rapporten i noen særlig grad.

– Jeg tror det har vært en vanskelig oppgave for alle å tegne på Domkirkeodden, sier Askim i en kort kommentar.