Aktuelt / Konkurranser
NAL-presidenten svarer: – Konkurransesystemet er ikke perfekt
Arkitektkonkurransene gjør at avgjørelsene om hvordan våre bygde omgivelser skal utformes blir mer transparente, sier NAL-president Adnan Harambasic. Han ønsker debatt om konkurranseformene velkommen.
Arkitektkonkurransene gjør at avgjørelsene om hvordan våre bygde omgivelser skal utformes blir mer transparente, sier NAL-president Adnan Harambasic. Han ønsker debatt om konkurranseformene velkommen.
– Vi må stadig evaluere om disse anskaffelsesprosessene er den beste måten for å oppnå best mulig arkitektur og resultat til slutt, sier Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund.
Foto: Norske arkitekters landsforbund– Vi lever i en tid der det virker som konkurranse er den eneste måten å utvikle samfunnet på, sa Arild Eriksen i et intervju med Arkitektnytt torsdag ettermiddag.
Uttalelsen kom som en reaksjon på at Norske arkitekters landsforbund (NAL) i forrige ukes annonserte en begrenset konkurranse om ny kunsthall i Lillehammer, etter at Snøhetta allerede har foretatt en mulighetsstudie, samt den åpne konkurransen om nytt besøkssenter ved Urnes stavkirke, der det kom inn 124 forslag.
Eriksen mener alle arbeidstimene som brukes på en sånn åpen konkurranse kunne vært brukt på en mer nyttig og bærekraftig måte, og syns NAL bør vurdere om det i det hele tatt skal oppfordres til konkurranse.
– I et land der man har så stort behov for kompetanse for eksempel i distriktene eller for ikke-kommersielle boligutvikler som Tøyen Boligbyggelag, så tenker jeg at alle disse gratis arbeidstimene kunne vært brukt andre steder, sa han.
Åpne og demokratiske prosesser
NAL-president Adnan Harambasic mener nå det er en viktig diskusjon man må fortsette å ha.
– Vi må stadig evaluere om disse anskaffelsesprosessene er den beste måten for å oppnå best mulig arkitektur og resultat til slutt, sier Harambasic, som likevel mener at konkurranser ofte er den beste og mest rettferdige måten å fordele arkitektoppdrag.
– En grunnstein i vårt samfunn er at man har åpne og demokratiske prosesser. Arkitektkonkurransene gjør at avgjørelsene om hvordan våre bygde omgivelser skal utformes blir mer transparente. Alt er ikke perfekt, og det ligger åpenbart en kostnad der for oss som arkitekter, men heldigvis kan vi selv vurdere om vi skal ta dem.
– I et land der man har så stort behov for kompetanse for eksempel i distriktene eller for ikke-kommersielle boligutviklere, så tenker jeg at alle disse gratis arbeidstimene kunne vært brukt andre steder, sier Arild Eriksen, som selv vedgår å ha startet kontor med utgangspunkt i konkurranse.
Foto: Thor BrødreskiftAvhenger av hvor man er i karrieren
Det er selvfølgelig en tilbakevendende diskusjon om det er verdt å bruke den tiden på konkurranser som mange arkitekter gjør, mener han.
– Jeg tror ressursene man bruker på konkurranser varierer mye etter hvor man er i karrieren. Når man er ung og prøver å skape seg et rom som arkitekt, deltar man gjerne mye i åpne konkurranser, mens etablerte arkitekter oftere deltar i prekvalifiseringer og har andre måter å skaffe oppdrag. Jeg tror det er viktig å se dette livsspennet, at man har en fleksibilitet og at dette reguleres av at de ulike konkurranseformene har ulike oppgaver. Resultatet er at det gir alle muligheter.
Harambasic påpeker at Eriksen selv vedgår å ha vunnet konkurranser og bygget kontor på det, og at dette bekrefter behovet for konkurransene.
– Så har man i Eriksens tilfelle kanskje kommet videre i karrieren, og ser nå etter andre modeller. Jeg tenker det er viktig at vi har et åpent sinn og ser det fulle bildet.
– Vi må spørre oss selv: Finnes det noe bedre alternativ enn åpenhet og demokrati i slike prosesser? Man kan helt klart diskutere detaljer i om framgangsmåten treffer i detalj hver gang, men det viktigste er likevel det prinsipielle, og jeg ser ingen andre modeller som kan være noen god løsning. Dette er rammeverket vi opererer innenfor, i hvert fall inntil man justerer det, sier presidenten.
John Sanden i Sanden+Hodnekvam har tidligere tatt til orde for å begrense konkurransedeltakere til medlemmer av NAL: – D hadde man også fremmet medlemmenes interesser, som vel er det NAL er til for. Når de gjør det i Sverige og Danmark, hvorfor kan vi ikke gjøre det i Norge også?
Foto: Sanden+Hodnekvam arkitekterBalansere kreativitet og gjennomførbarhet
Den siste tiden har konkurransesystemet også høstet kritikk for å avføde lite interessant og nyskapende arkitektur. Både Hans-Kristian Hagen fra arkitektkontoret Hans Hus og Carl-Viggo Hølmebakk har uttrykk frustrasjon over at strenge rammebetingelsene ofte gjør at forslagene som vinner gjerne er de som lettest lar seg realisere, framfor de mest mest interessante arkitektoniske idéer.
Erfaringsmessig er det de åpne konkurransene som gir de mest spenstige bidragene, mener Harambasic.
– Samtidig kan en jury også få kritikk om vinnerforslaget er så spenstig at det ikke blir realisert. Vi må alltid finne balansen mellom friheten som gjør at kreativiteten får utfolde seg, og samtidig skape rammer som gjør at prosjektet lar seg gjennomføre i etterkant, sier han.
Skeptisk til å begrense antall bidrag
Både Eriksen og John Sanden fra Sanden+Hodnekvam har også tatt til orde for å begrense antall bidrag i konkurranser, særlig fra utlandet, ved å kreve NAL-medlemskap for å være med. Dette er Harambasic skeptisk til.
– Jeg forstår noen av argumentene bak en sånn tankegang, men dette er juridisk helt urealistisk. En sånn begrensning i antall innsendte forslag vil ikke nødvendigvis ha positive konsekvenser for kvaliteten, hvis målet stadig er best mulig arkitektur.
Presidenten er likevel åpen for å se nærmere på ulike forslag for å bedre konkurranse- og anskaffelsesprosessene.
– Jeg synes vi skal komme sammen og diskutere dette grundigere, så vi kan komme forbi der hvor vi stadfester positive og negativer sider, og heller kommer med konkrete forslag til hvordan vi kan gjøre systemet bedre, avslutter presidenten.
