– NRK blir en konkurranse mellom de store kontorene

Kun 12 kontorer

Krav til både omsetning og gjennomførte prosjekter gjør at blant andre hans kontor ikke kan delta på egen hånd.

– Det er vanskelig for kontorer som oss, som ikke har så lang historie, selv om vi har mye erfaring med komplekse prosjekt, både som kontor og enkeltindivider.

Det er kun 12 norske arkitektkontorer som alene har en årsomsetning som innfrir NRKs krav i 2023, færre hvis man regner gjennomsnittet de siste 3 år, påpeker Brekke. I tillegg kommer de store ingeniørhusene.

– Det sier noe om hvor lite utvalget er av enkeltkontor, sier han, og påpeker samtidig at en løsning for de fleste er å samarbeide i team på 2-4 kontorer, som igjen blir en utfordring mtp på samspillsfasen, stram fremdrift og effektiv organisering, sier Brekke, og understreker samtidig at etablerte teamsamarbeid over tid og prosjekt vil selvsagt kunne levere godt på oppgaven.

NAL: – Sikret løsningsforslag

Norske arkitekters landsforbund (NAL)  har over lengre tid vært i dialog med NRK for å påvirke utformingen av konkurransen. 

– Først og fremst har vi arbeidet for å påvirke NRK til å gjennomføre en arkitektkonkurranse hvor løsningsforslaget ble viktig. Dette kunne lett blitt en ren «anskaffelse av arkitekt» gjennom en tradisjonell utlysning basert på søknad, tilbudt personell, referanseprosjekter og pris, sier konkurranseansvarlig Gisle Nataas. 

– Poenget med en arkitektkonkurranse basert på løsningsforslag er at det beste forslaget skal kåres anonymt av en fagjury. Vi har fått gjennomslag for at løsningsforslag skal utgjøre 40 prosent av tildelingskriteriene, der NRK opprinnelig så for seg en konkurranse uten løsningsforslag, sier Kai Reaver, fagsjef i NAL.

Løsningsforslag er det enkeltkriteriet som teller mest, og NAL skulle gjerne sett at dette var enda høyere prioritert, presiserer Reaver.

Viktig med åpen regulering

For NAL er det avgjørende at tolkningsrommet i reguleringen er tydelig, slik at fagjuryen kan vurdere arkitektenes løsningsforslag opp mot planforslaget, forklarer Reaver.

– På den måten kan juryen vurdere løsningsforslagene i lys av planforslaget – både styrker og svakheter. Vi har derfor ment at det bør tydeliggjøres at kvalitetsprogrammet i planforslaget kun er veiledende, slik at arkitektkonkurransen har et faglig handlingsrom. Juryen skal dermed kunne vurdere hva de anser som det beste vinnerforslaget, med sikte på å utforme det endelige planforslaget.

NAL ønsket å sette kravet til omsetning lavere, slik at flere enkeltkontor kunne søkt om å prekvalifisere på egen hånd, understreker Nataas.

NRK: kommet for langt

NRK har vurdert ulike alternativer, forklarer prosjektdirektør for flyttingen, Tor I. Hoel.

– Vi kunne gått rett på entreprenør, og bedt dem ta med arkitekt. Vi kunne hatt arkitektkonkurranse, men bare bedt om timepris og erfaring. Men arkitektur betyr noe for NRK og er viktig for prosjektet, så vi ønsket at det skulle være et element, sier Hoel.

Prosjektet var kommet for langt for en plan- og designkonkurranse, og bygget er heller ikke velegnet til en sånn løsning, mener han.

– Hvorfor ikke?

– For det første er tiden knapp. Vi måtte få på plass reguleringen og hovedfunksjonsprogrammet parallelt. Vi har knapp tid til både å prosjektere og bygge. For det andre er plan- og designkonkurranse best egnet i prosjekt som er i tidligfase, med mange frihetsgrader. Til slutt ønsket vi å både prekvalfisere og å evaluere på flere elementer enn bare arkitektur. 

Må gå rett på sak

– Hvorfor dette kravet til omsetning?

– Dette er noe vi har diskutert internt, som vi også er klar over at NAL og en del av bransjen syns er dumt. Men vi har et prosjekt med relativt kort gjennomføringstid, og vi er helt avhengig av å komme opp i fart. Hvis vi hadde satt omsetningskravet for lavt, kunne vi risikert å ha måttet bruke en måned eller tre på å bemanne opp. Vi ønsker å få noen som har relativt stor kapasitet og kan gå rett på sak, sier Hoel.

En annen grunn er at NRK ønsker en viss soliditet, slik at man ikke risikerer en konkurs eller andre slike omstendigheter underveis.

– Så kan man diskutere om grensen er satt for høyt, eller om den skulle vært lavere. Enkelte hos oss har ønsket å ha den enda høyere. Det er argumenter for å gå begge veier, og NAL har vært med på å få grensen ned.

– Er det ikke en risiko for at hensynet til fremdrift går på bekostning av kvaliteten på resultatet?

– Det er det helt klart. Og den risikoen har vi på vår agenda, og vi vil gjøre alt vi kan for å sørge for at det ikke skjer. Tidspress kan føre til flere ting også, at vi begynner å bygge før vi vet hva vi skal bygge, for eksempel. Så vi må se på om det stramme tidsløpet fører til at vi må ta oss bedre tid til enkelte aktiviteter, og dermed få mindre tid til senere aktiviteter.

Fordel for reguleringsarkitektene?

– En annen bekymring i bransjen er at Rodeo og Nordic skal dra fordeler av å ha jobbet med prosjektet i reguleringsfasen. Hva har dere gjort for å utligne den fordelen?

– Hvis ikke vi gjør tiltak har de jo en fordel, så vi vært bevisst å utligne fordelen så langt vi kan, sier Hoel.

Alt av underlagsmaterialet er tilgjengelig for deltakerne, og etter innspill er fristen for levering også blitt utvidet. Alle får komme på befaringer både på tomta og Marienlyst, og det er også bedt om løsningsforslag på arealer som Rodeo og Nordic ikke har utredet, påpeker han.

– I tillegg vil det være en egen jury som vurderer de anonymiserte løsningsforslagene. Hvis Rodeo eller Nordic skulle bli prekvalifisert vil det være mennesker som ikke har jobbet med dem som vurderer.

 – NAL har uttrykt bekymring for at planforslaget er ganske detaljert, og har spurt om dette kan begrense muligheter for formgiving hvis den er for «stram». Hva tenker du om det?

– I og med at vi har levert første planforslag til PBE så ligger det jo noen begrensinger der. Her kommer også diskusjonen om tid til å utarbeide løsningsforslag inn. Jo kortere tid man bruker på det, jo lenger tid vil arkitektene som vinner ha til å påvirke planforslaget. Der har vi funnet noen kompromisser vi tror skal fungere bra.