Omstridte tomter i Europan

Spent på unge bidrag

I Larvik er det nye forbindelser i byen som er tema for prosjektet. Her er utfordringen at byens sentrum ikke har god nok kontakt med indre havn. Her ligger fylkesvei og jernbane som barriere, i tillegg er det stor høydeforskjell. Samtidig er mye av byen båndlagt, mens man venter på vedtatt flytting av jernbanestasjon. Dette er første gang Larvik er med i Europan. 

– Det er lite rom for utvikling i dette område, men det lille som er igjen bør forvaltes på en god måte. Vi er spente på hvordan Europas unge arkitekter kommer til å angripe det komplekse prosjektet vi har levert inn, sier Ingerid Heggelund, prosjektutvikler for verdiskaping og stedsutvikling i Larvik kommune. 

– Et heftig prosjekt

Egentlig ønsket Larvik seg en klassisk arkitektkonkurranse for området, men ser på Europan som en god mulighet til å få nye interessante løsninger på det sammensatte prosjektet. Med i planområde er en falleferdig og avstengt pir, et historisk fergeleie, en ny gangbro, en populær innfartsparkering på «havnens beste tomt», nedlagte tilfluktsrom i fjellet og det historiske larvikitt-steinbrudd i Bøkkerfjellet. 

I tillegg har byen behov for et nytt bibliotek, etter bibliotekbrannen i 2019. Dette er valgfritt å inkludere i prosjektet. Det er også et håp om at prosjektet kan binde sammen havneområde med byens ikoniske bøkeskog i en «grønn akse». 

– Dette er et heftig prosjekt, men viktigst for oss er de sosiale målsetningene ved å utvikle dette området. I Larvik har vi stor barnefattigdom og ensomhet. Målet er at dette prosjektet kan skape nye møteplasser ved å dra sentrum sammen og skape en ny kraft i byen. Dette kan bli en motvekt til kjøpesenter utenfor byen og gi folk en grunn til å være i Larvik, sier Heggelund.

Blander nybygg og vern

Også ved NTNU er det første gang de deltar i Europan. Her er det Grensen, et historisk trehusområde på campus, som skal utvikles. Området har lenge blitt debattert ved NTNU og ble i 2021 løftet ut av planene for det store Campussamlings-prosjektet ved universitetet. Da ble det eiendomsavdelingen som fikk ansvar for området og etter tips fra Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, meldte de Grensen på Europan like før fristen gikk ut.

– Vi har ikke noe konkret byggeprogram for Grensen, men en rekke hus som trenger å bli tatt vare på, samt et område hvor det er plass for nybygg. Europan passer dette prosjektet så godt fordi vi i første rekke er ute etter å utvikle en helhetlig plan for området. I tillegg er det spennende for oss å få inn unge og gjerne internasjonale deltagere til å se på område med nye øyne, sier Inger Snerting, eiendomsutvikler ved NTNUs eiendomsavdeling, til Arkitektur.

En sosial hub

I beskrivelsen fra Europan heter det at Grensen skal utvikles til en «Living Lab for testing og forskning på nye energikonsepter tilpasset typiske skandinaviske trehus, og samtidig utvikle området til en ekstrovert sosial hub som kobler campus bedre på byen».

– Deltagerne skal foreslå campus/universitetsfunksjoner som passer i området. Det vi søker nå er først og fremst et mangfold av innovative ideer til hvordan vi både kan ta vare på de gamle husene og bygge nytt. Det handler om innovativt vern, transformasjon, klimautslipp og sirkulær økonomi, men også om å legge til rette for sosialt liv, sier Snerting. 

Prosjektene skal realiseres 

Europan er en konkurranse som gir deltagerne god tid. Fra dagens offentliggjøring av tomter og tema er det ikke innleveringsfrist før 30. juli. Juryeringen blir offentliggjort desember. 

– Den rause tidsrammen handler om at vi ønsker å få med oss flest mulig deltagere. Det skal være mulig å gjøre dette mellom andre prosjekter og jobber, men også som en igangsetter av nye kontorer. 

Vinnerforslagene skal realiseres med oppfølgingsoppdrag med en verdi på opp til én million kroner per tomt. Dette kommer i tillegg til prispengene, som for hver tomt er 12 000 euro til vinnerne og 6 000 euro til nummer to.

– Mange tror kanskje Europan handler om å bare få frem ideer, som så risikerer å bli lagt i en skuff, men vi jobber for å finne oppdragsgivere som mener alvor og som vil gå videre med idéene, sier Haveland. 

Ettersom mange av oppgavene handler om å lage forslag til store byområder, vil naturligvis prosjektene bli implementert som en del av en lengre planprosess, forklarer han.

– Selv om de da ikke er blitt til et ikonisk bygg betyr ikke det at prosjektene ikke blir noe av eller påvirker virkeligheten. Innovasjon i plan tar tid, og er ikke alltid like visuelt tilgjengelig, men det er samtidig her vi arkitekter kan ha noe av den største påvirkningskraften på utformingen av byene våre. 

Spent på AI-bidrag

Europan pleier å motta rundt 1000 bidrag fordelt på alle tomtene. Generalsekretæren er ekstra spent på årets konkurranse, blant annet fordi han regner med at ny teknologi, som kunstig intelligens (AI), vil bli tatt i bruk. 

– AI har nå blitt en greie, og jeg er sikker på at vi får inn mange bidrag som har benyttet seg av denne teknologien. Jeg er spent på å se hvordan dette påvirker faget. Jeg tror dette blir en av de mest spennende rundene noen sinne. Enormt mye har endret seg teknologisk siden sist runde. Med så mange bidrag, tror jeg vi vil se tydelige trender og få en pekepinn på hvor arkitekturfeltet skal fremover. 

Tips til potensielle deltagere

I sist runde (2021) valgte alle norske deltagere seg norske prosjekter. Norske prosjekter var også de mest populære i hele Europa den gangen.

– Vi prøver å gjøre dette til en konkurranse for alle aktører. Man må ikke ha midler til arbeidskrevende BIM-modeller eller produsere hundre sider tekst for å delta. Det handler mest om å formidle ideene som ligger bak.

– Potensielle deltagere kan nå velge mellom 53 tomter over hele Europa. Har du et råd til dem som leter i mylderet om hva som er viktig når man velger seg ut en tomt? 

– Vi ønsker at norske deltagere velger seg prosjekter i hele Europa. Da er det viktig å først sette sammen et team av folk man er interessert i å jobbe med. Så må man tenke over hvilke skala og problemstilling som er interessant og deretter seg gjennom listen på Europan Europas nettsider og rett og slett velge den tomten som man føler seg mest inspirert av. 

– For egen del er det så mange interessante prosjekter at det er litt vondt å ikke kunne være med å tegne selv, avslutter Haveland.