Prøver ny form for åpen konkurranse for kirke i Trondheim

Ingen 3D-rendringer

Fem utkast blir valgt ut til trinn 2, hvor de får lov til å utvikle konseptene videre i en fullverdig konkurranse, hvor alle fem får 300.000 kroner.

I trinn 1 skal det leveres maksimalt tre A3-plansjer, med situasjonsplan, plan, snitt, fasader, og snitt av kirkerommet sett mot alteret. Material og farge på overflatene skal oppgis eller illustreres, og alle tegningene skal være to-dimensjonale. 

Noe det derimot ikke bes om, er fotorealistiske 3D-illustrasjoner. Hvis det likevel leveres vil de bli dekket til, så juryen ikke får se dem.

– Hvorfor vil dere ikke be om 3D-rendringer?

– Hovedgrunnen er ressursbruken. Sånne fotorealistiske rendringer koster mye penger og krever mye av kontorene. Å utelate dem passer godt med konseptet med en åpen og inviterende kirke som jo oppdragsgiver ønsker. I tillegg er de ofte litt for konkrete sammenliknet med hvor langt prosjektet har kommet, og kan stå i fare for å overskygge kvaliteten i prosjektet. Ofte er det jobbet mye med vegetasjon, grøntområder og lekende barn, ting som ikke direkte har sammenheng med kvaliteten i prosjektet. Man kan fort bli lurt eller blendet av det man ser.

– Tidligere har et argument for 3D-illustrasjonene vært at de gjør det lettere for de i juryen som ikke er arkitekter å forstå prosjektene. Hva tenker du om det?

– Jeg tror at med det kravet vi har nå skal materialet være forklarende for hele juryen, både for arkitektene, representanter fra kirken og andre ikke-arkitekter, sier Nataas.

Jensen i juryen

– Dette høres ut som en slags blanding av en gammeldags åpen konkurranse og en prekvalifisering?

– Det som er spesielt med denne konkurransen er at den er åpen, og at de som kommer med videre i trinn 2 ikke blir evaluert på grunnlag av referanseprosjekter, cv, erfaring og team, men kun på konseptet/prosjektet du leverer. Hvem som helst kan komme videre, enten man er ung eller erfaren.

Konkurranseprogrammet og kravene til material er utarbeidet i diskusjon med Kirkelig fellesråd i Trondheim og Den norske kirke. Det var arkitekt og kirkebyggrådgiver i Den norske kirke, Martin Reichenbach, som tok kontakt med NAL. Han hadde fulgt tidligere debatter om ressursbruk i arkitektkonkurranser, og tenkte at kirken på Charlottenlund kunne egne seg for en nytenkende konkurranse.

– Det var et lykketreff mellom oppdragsgiver og NAL, da det viste seg at vi hadde felles interesse for dette, sier Nataas.

Den NAL-oppnevnte arkitekten i juryen blir Jan Olav Jensen. Også det er Nataas svært fornøyd med.

– Han har hatt sterke meninger om dette i lang tid, og er en mange arkitekter beundrer. Han har også tegnet en av de flotteste nyere kirkene i Norge, sier Nataas, med henvisning til Mortensrud kirke i Oslo.

– Har du tro på at denne konkurransemodellen kan brukes i flere sammenhenger?

–Absolutt, men dette er jo første gang, så vi får evaluere prosessen i etterkant. Det vil jo også variere hva oppdragsgiver krever og ønsker, så det vil alltid bli en diskusjon i hver enkelt konkurranse.

Vil ha «grønn katedral»

Charlottenlund kirke skal bli «en grønn katedral», en funksjonell og estetisk vakker kirke med en fremtidsrettet grønn profil, heter det i konkurranseprogrammet. I begrepet «Grønn katedral» ligger rettferd, miljø og bærekraft med respekt for skaperverket som bærende elementer. 

Den nye kirken skal fremstå som et gjennomført miljøbygg, og vil være et viktig tilskudd i utviklingen av en bydel i vekst. Den skal tilby et verdig og moderne sakralt rom som danner rammen for gudstjenestefeiring, for markering av livets og årets milepæler og for menneskers samlinger i glede og sorg. Den skal huse menighetens mangfoldige arbeid og være en åpen møteplass for alle til hverdags og til fest. Kirkebygget skal ha høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet og bidra til et godt nærmiljø med gode opplevelsesverdier. Et sted for refleksjon, ettertanke og inspirasjon. 

Der det er mulig skal gjenbruk, ombruk og redesign være en integrert del av byggets arkitektoniske løsninger, og det skal vurderes muligheter for ombruk av bygningsdeler i fremtiden, heter det i programmet.

Etter planen skal de fem utvalgte konkurranseutkastene offentliggjøres i slutten av juni, mens den endelige vinneren skal være klar 25. november.