Slik kan Oslo svømme

Få Oslo til å svømme

Det er arkitekt Edvard Glazebrook som har utformet Grape architects konkurransebidrag for Oslo sjøbad. Han er ingen ringere enn Oslos første kjente badstumester.

Glazebrook jobbet nemlig på den første Oslo-badstuen «Måken», laget av rekved, sommeren 2016. 

– Måken var visst opprinnelig gratis, men få våget å bruke den før dem som i dag er OBF begynte å ta litt betalt. Derfor fikk jeg en veldig fin sommerjobb. Det er veldig morsomt å se hvordan badstuene har blitt så populære og utviklet seg til den store flåten vi kjenner i dag, sier Glazebrook.

– Hva vil dette tilbudet tilføre byen Oslo? 

– Først og fremst handler det om å gi svømmeopplæring til innbyggerne. Hele Oslo mangler svømmebasseng. Bydelen Gamle Oslo er blant dem med dårligste tall på svømmedyktighet. Det er mange fordeler med å anlegge flytende bassenger – fordi de er enklere, raskere og rimeligere å produsere, bruker mindre energi og er fleksible og flyttbare. De kan også brukes hele året rundt.

Integrere sjøbad og badstuer

I Grapes sjøbadprosjekt har det vært viktig å bygge videre på karakteren til Oslo Badstuforening (OBF) og de kvalitetene som allerede finnes på Sukkerbiten. Glazebrook tror bassengene i sjøen vil være et supert supplement og håper Oslo Badstuforening får lov til å drifte et sjøbad på sukkerbiten om ikke lenge. 

– Oslo Badstuforening har vært en pionér innenfor flytende badstuer, og har vist hele verden hvordan man i enda større grad kan ta i bruk fjorden. Om de kan spre den samme entusiasmen for flytende svømmebasseng har vi mye å glede oss til i årene som kommer. Vi håper OBF får mulighet til å bygge et sjøbad, og tror de som den velfungerende foreningen de er, passer godt å drifte et slikt anlegg.

– Hvordan har dere kombinert sjøbadet med badstuene? 

– Vi har lagt tegnet nye gangbrygger etter et forgreningsprinsipp, hvor basseng og badstufunksjoner separeres ved inngangen.  Hele anlegget får god kontakt med fjorden, og kan bygges ut gradvis. Forslaget viser et tenkt scenario frem i tid, men vi håper OBF med det første bassenget gradvis kan utvikle seg mot visjonen vi har presentert.

Husrom for fisk og hummer

Bidraget til Oslo Works har bokstavelig talt fordypet seg i livet under havoverflaten. Francis Brekke, daglig leder og partner, forklarer at når man først skal bygge i sjøen og strandsonen må man tenke på konsekvensene for det marine livet.

–  Intensjonen fra Oslo Badstuforening resonnerer med våre verdier: et inkluderende, tilgjengelig og økonomisk overkommelig sjøbad for alle i regionen som vil styrke livet i fjorden. Vi har i tråd med dette lagt særlig vekt på livet under vann og marin restaurering. Vår visjon er å skape et sjøbad som ikke bare minimaliserer sin innvirkning på fjordens liv, men aktivt bidrar til å forbedre og berike det, sier Brekke. 

– Hvordan klarer dere å lykkes med dette?

– Vårt prosjekt tilrettelegger for marine økosystemer som renser vannet, tar opp CO2 fra vannsøylen og skaper hummerhabitat og fiskehotell som en del av de flytene konstruksjonene. Integrert i bryggene er det også tenkt automatiske plastoppsamlingsenheter som enkelt tømmes fra oversiden.

Fem øyer i sirkelform

Deres badeanlegg er satt sammen av totalt fem flåter i en løs sirkelform. Her har de blant annet plassert opplæringsbasseng, familiebasseng, en badstu-/opplevelsesøy, en egen sjøbadeøy og en øy for formidling. Øyene kan bygges ut i ett, eller foregå trinnvis etter behov og finansiering.

– Bestillingen åpnet for innspill. De ville ha et fullverdig opplæringsbasseng, med opsjon på en del mindre famile- og barnebasseng. Vi har supplert med øyer for annen aktivitet under slagordet «ved, i og under fjorden». Hovedattraksjoner her er kanskje den femte øyen, en undervisningsflåte, med et utendørs klasserom utformet med et amfi som går ned under vann, hvor glassvegger gir direkte innblikk i fjorden og restaureringstiltakene under bryggekanten. Litt som et akvarium. 

– Hva har vært utfordrende i dette prosjektet? 

– Utfordringen med alle prosjekter hvor noe legges i sjøen, er at man skyggelegger bunnen. Det går utover livet i dette området. Da må man være obs på det man tar bort og gjøre kompenserende tiltak for de artene som finnes eller kan trives i området. Det handler blant annet om etablere hengende hager hvor tang blåskjell og sekkedyr kan vokse og etablere attraktive habitater og kunstige rev for krabbe, hummer og småfisk på bunnen. Mellom øyene tenker vi også å etablere kunstige rev, gjerne med en morsom utforming som publikum kan dykke på.

– Tiltak bør bli standard

De tre arkitektkontorene fikk under en uke på seg til å utarbeide konkurransebidraget. Oslo Works har erfaring fra arbeidet med et havsenter på Fornebu brygge og med badstu på Nesodden. 

– På Fornebu jobbet vi med et senter for formidling av problemene i fjorder og verdenshavene, mens på Nesodden handlet det om gleden ved bading og bruken av fjorden året rundt. Begge prosjektene vil jeg tro var relevante for at vi ble plukket ut til å delta. 

– Oslofjorden er til tider en ganske skitten fjord å bade i. Er det andre tiltak som må gjøres parallelt for at den kan bli en bedre badefjord? 

– Det bør gjøres tiltak for å øke marint liv langs hele Fjordbyen. Det bør være standardløsning ved alle inngrep i vannkanten. Summen av mange små og store tiltak bør ha en god effekt. Hovedproblemet ligger dog på land og er et mye større tema. Avrenning fra jordbruk, avrenning og søppel fra byen og ikke minst gamle industritomter langs for eksempel Alnaelva som lekker giftige stoffer ut i fjorden. Men tross alt, vi tror ennå det er håp for en levende Oslofjord!

Vekker gammel badekultur

Også Atelier Oslo har kost seg med oppdraget. De er kjent med området etter arbeid med planene for Fotografihuset på Sukkerbiten og ikke minst biblioteket Deichman Bjørvika litt lenger inne på land.

Jonas Norsted, arkitekt og partner, beskriver det som «et stunt» for å komme opp med gode løsninger for et flytende svømmebasseng i Oslofjorden. 

– Vi kastet oss rundt og brukte en helg på den. Men vi synes dette var en oppgave som på flere vis vil gjøre Oslo til en enda bedre by, sier Norsted til Arkitektur. 

Atelier Oslo er, som de andre bidragene, opptatt av det marine livet i fjorden, et bredt tilbud for svømmeopplæring og å bygge videre på det badstulivet som allerede finnes på Sukkerbiten.

Samtidig har de brukt Oslos historie som badeby aktivt i besvarelsen sin. 

– For 70-80 år siden var det en veldig rik badekultur langs Oslofjorden, med masse badeanlegg, garderober og stupetårn. Fjorden ble brukt på en helt annen måte enn den blir brukt i dag. Uten å kopiere denne gamle kulturen, ønsker vi å se om vi kan vende tilbake til den – enda mer enn den badingen vi ser i dagens Oslo. 

Svømme mot Hovedøya

Forslaget til Norsted og Atelier Oslo er også tenkt som et modulbasert tiltak, som kan bygges på etappevis. 

– Målet er en spennende ansamling bassenger og ikke ett stort tett flak. Da slipper også lyset igjennom til havbunnen, slik at livet i fjorden også tas hensyn til. 

– Hva viser illustrasjonen fra dere i denne konkurransen? 

– Det finnes mange badeanlegg i verden som er mer påkostede og spa-aktige. Vi prøver å lage et mer folkelig og inkluderende alternativ badeopplevelse, som bygger på de gamle tradisjonene. 

– Hvordan klarte dere det? 

– Ved å bygge mindre volumer, bruke bærekraftige trematerialer, ta ned skalaen og ikke minst være bevisste på at vi ikke okkuperer all plassen foran Sukkerbiten. Vi lar en del kaiplass bli igjen til dem som ikke vil betale for å gå inn i anlegget. 

– Dere kjenner området godt gjennom Deichman og Fotografihuset. Hvordan har det preget arbeidet? 

– Det har gjort at vi også har tenkt på hvordan anlegget forholder seg til resten av tomten på Sukkerbiten. Vi har derfor blant annet lagt hovedbassenget slik at man svømmer i retning Hovedøya og bruker omgivelsene inn i anlegget. Det har vært viktig, avslutter Norsted. 

Mulig badestart

Etter presentasjonene er det badstuforeningen som bestemmer hvilket forslag de skal jobbe videre med.

Deretter skal de søke på utlysningen som er lovet fra Oslo kommune innen slutten av 2024. 

– Når kan de første svømmetakene tas? 

– Hvis utlysningen kommer i år, så kan det stå ferdig i 2026. Men alt kommer an på Oslo kommune og politikerne, avslutter Ragna Marie Fjeld, generalsekretær i Oslo Badstuforening.