Aktuelt / Konkurranser
Stor interesse for Preikestolen
Arkitektkonkurransen for nytt besøkssenter for Preikestolen er populær. NAL vurderer samtidig nye KI-krav i fremtidige konkurranser for å komme bruken av kunstig intelligens i forkjøpet.
Arkitektkonkurransen for nytt besøkssenter for Preikestolen er populær. NAL vurderer samtidig nye KI-krav i fremtidige konkurranser for å komme bruken av kunstig intelligens i forkjøpet.
Det skal bygges nytt besøkssenter til en av Norges mest besøkte naturattraksjoner – Preikestolen i Lysefjorden. Fjellformasjonen med rundt 400 000 besøkende i året trenger nytt bygg ved parkeringsanlegget der stien til Preikestolen begynner.
Bygget skal inneholde informasjon til besøkende, salg av mat og drikke, turutstyr og toaletter.
– Vi vil rydde opp i det som i det tilbudet som i dag er spredt utover flere bygninger og en rotete parkeringsplass, sa Helge Kjellevold, daglig leder i Lysefjorden Utvikling og Stiftelsen Preikestolen, til Arkitektur da arkitektkonkurransen for bygget hadde oppstartsmøte i september.
I øvre sjikt
Nå er fristen for konkurransen ute. Konkurransen har vært svært populær, forteller Gisle Nataas, konkurranseleder i Norske arkitekters landsforbund (NAL) som har vært ansvarlige for avviklingen av konkurransen. Det var totalt 166 innsendte bidrag.
– Konkurransen om Preikestolen plasserer seg i øvre sjikt med tanke på interesse for konkurransene våre, sier Nataas til Arkitektur.
Med så mange utkast havner Preikestolen dermed i selskap med konkurransen om Charlottenlund kirke i Trondheim, besøkssenter ved Astruptunet og museumsbygg på Domkirkeodden på Hamar målt i antall forslag.
– Hvorfor er Preikestolen-prosjektet så populært, tenker du?
– Preikestolen er ett av Norges mest kjente naturikoner og prosjektet er derfor en interessant oppgave i seg selv. Samtidig er prosjektet så lite, rundt 500 kvadratmeter, at barrieren for å delta ikke er så høy og derfor perfekt å gjøre for mange – uten å knekke ryggen økonomisk.
Flere våger å delta
Både norske, nordiske og europeiske kontorer har levert inn bidrag. Nataas tror ikke generelle nedgangstider i bransjen har gjort at flere deltar.
– Arbeidsledighet og oppdragsmangel tror jeg ikke har hatt så mye si. Vi hadde jo lignende tall også på andre konkurranser de siste fire årene. Det er ikke slik at dårlige tider gjør at vi får tre ganger så mange bidrag. Tallet virker heller å være stabilt, når oppdraget er både spennende og overkommelig i størrelse.
Nataas trekker også frem at han tror antall bidrag kan være såpass høyt fordi krav til innlevert materiale er nedjustert på de siste års konkurranser.
Endringene skjedde etter en lengre debatt i bransjen om konkurranseformen.
– Vi har begrenset krav til innlevert materiale i konkurransens prekvalifisering, trinn én, til tre A3-plansjer, og fokuserer mest på konseptet man utvikler. Dette gjorde vi for å hindre at enkelte team bruker unødvendig tid på konkurranser, uten å få noe tilbake. Det tror jeg gjør at flere arkitekter våger å levere inn sine bidrag, sier Nataas.
Vil komme KI-krav
En annen liten trend blant konkurransebidragene er at noen flere kontorer har levert inn flere bidrag. Dette er ikke uvanlig, men har fått NAL til å vurdere nye retningslinjer for kommende konkurranser.
Dette skjer spesielt opp mot økt bruk av kunstig intelligens (KI) i konkurranser. NAL ønsker å benytte anledningen til å komme bruken av KI i forkjøpet i arkitektkonkurranser.
– Vi vet ikke omfanget av bruken av KI i akkurat denne konkurransen, men neste konkurranse som blir utlyst vil sannsynligvis få krav om at innleverte forslag merkes der det har vært brukt KI. Det vil også være aktuelt å komme med begrensninger i antall mulige innleverte forslag for å forhindre at det er jury som må ta stilling til «tusenvis» av løsningsforslag. Det må være arkitekters ansvar å kritisk gjennomgå materialet som leveres, sier Rannveig Hägg Berge i NALs konkurranseavdeling.
– Hvorfor er dette viktig?
– Vi kunne nok utviklet KI-baserte verktøy som sorterte og vurderte en større mengde med innkomne forslag, men enn så lenge har ikke juryene et slikt redskap. Det er mange arkitekter som bruker og utvikler KI på interessante måter, men det fritar ikke arkitekten ansvar i å være kritisk til egen produksjon. Juryen skal ikke fungere som et mottakssenter for uendelige variasjoner. Som forslagsstiller gir man jo opp faget på den måten, forklarer Berge.
Konkurransen hadde jurymøte mandag denne uke. Tre kandidater plukkes ut før jul, som skal fortsette å jobbe frem mot endelig juryering og kåring av vinner i vår.
Juryen består av Thea Kvamme Hartman (Snøhetta), Knut Folstad og Henrik Lundberg (byarkitekt i Stavanger), samt tre medlemmer fra oppdragsgiver Lysefjorden Utvikling/Stiftelsen Preikestolen.