Veterinærhøgskole-teamene vil ikke snakke om timebruk

«Tiårets mest interessante prosjekt»

Så langt så godt. Bråk ble det først da parallelloppdraget ble lyst ut. Kyrre Sundal i Mad arkitekter var den første som reagerte. Hvorfor finner vi oss i at det offentlige er så dårlige bestillere, skrev Sundal i en kommentar hos Arkitektur, hvor han slaktet oppdraget til det han omtalte som «dette tiårets mest interessante prosjekt innenfor Ring 2». 

Honoraret var alt for dårlig, kravene til leveranse tatt i betraktning. 

Snart fulgte flere andre større kontorer etter, og sa at de ikke ville delta i parallelloppdraget. Arkitektbedriftene og NAL reagerte også, og fikk Oslobygg og Linstow til å senke kravene til innlevert materiale, samt økt honoraret noe.

Arkitektbedriftene klagde også det de mente var en ulovlig opsjon for videre oppdrag inn til Kofa, klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nylig fikk de medhold i klagen.

– Godt fornøyd

Men til tross for protester og advarsler fra Arkitektbedriftene, kom det inn 28 tilbud, med til sammen 130 arkitektkontorer og konsulentselskaper involvert. Da deltakerne ble offentliggjort var det med tre team som alle skulle levere 12 A2-plansjer for 700 000 kroner hver.

De innstilte arkitektteamene ble ledet av LPO, A-lab og Pir2.

A-lab hadde med seg Fabel, Arcgency, Natural State, UiO/Include og Multiconsult. LPOs team bestod av Reiulf Ramstad Arkitekter, Grindaker, WSP og Bark rådgivning, mens Pir2 hadde med seg Built, Local, Briq, Growlab Oslo, U.reist, Bærekraftig liv, Insam, SustEvo og Føreland rådgivning.

Da Oslobygg og Linstow nylig åpnet utstillingen som viser fram teamenes forslag, kunne Oslobyggs Kjersti Folvik meddele at hun var godt fornøyd med gjennomføringen av parallelloppdraget. 

– Det var nok et litt uvant oppdrag. Da vi evaluerte søknadene som kom inn så vi at noen åpenbart hadde bomma på oppgaven, mens andre hadde forstått den. Det var det strategiske nivået vi var ute etter nå, ikke de renderte illustrasjonene. Ser man på dette som et tradisjonelt parallelloppdrag, så skjønner jeg hvor kritikken kom fra, men vi har vært tydelige hele veien på at dette oppdraget har vært mulig å løse innenfor rammene, sa Folvik til Arkitektur tidligere denne måneden.

Ønsker ikke å uttale seg

Arkitektene hadde blitt utfordret på hvordan de skulle klare å holde seg innenfor rammene av oppgaven, og være lojale overfor de andre teamene, forklarte Folvik.

– Hvor mange timer de har brukt må du nesten spørre dem selv om. Men vi har vært tydelige på våre forventninger, og vi mener fortsatt det var riktig, sa hun da.

Derfor valgte vi å gjøre nettopp det: Spørre teamene. Men det var lettere sagt enn gjort. 

Betsey-Marie Eskeland, fagleder for urbanisme i Pir 2, besvarer vår forespørsel på e-post slik: 

«Vi har tatt en runde på kontoret og vi ønsker ikke å gå inn i en prat om dette». 

Etter en intern vurdering, og etter å ha forhørt seg ned de andre teamene, svarer Heidrun Laugsand, partner og gruppeleder for transformasjon og vern i LPO følgende i en e-post:

«Vi stiller oss lojale både overfor de andre teamene og oppdragsgiver, og ønsker ikke å gi noen uttalelse eller stille til intervju der temaet er honorar eller arbeidsmengde i forbindelse med dette parallelloppdraget».

– Vår spesialitet

Så var det siste team, ledet av A-lab. Partner der, Julie Sjøwall Oftedal (nå leder for tverrfaglig forretningsutvikling i eierselskapet Multiconsult), gikk i en debatt i januar høyt ut og sa at A-lab var spesielt godt rigget for et sånt oppdrag.

– Det er akkurat dette vi er rigga for. Det er det som er vår spesialitet, det er strategiene for byutvikling og bygulv. Så det passet veldig godt for oss, og så syns vi også det var interessant, fordi det er en ny måte å jobbe på. Man skulle  ikke løse alt sammen, men vise ulike strategier for å nå bærekraftsmål, sa Oftedal i januar.

– Det er ikke et vanlig parallelloppdrag med leveranse av tegninger i den og den skalaen, det er en ny måte å jobbe på, det syns vi var spennende, og det appellerte veldig til måten vi jobber på, fortsatte Oftedal.

– I mål i forhold til budsjett

Nå har ikke A-lab lyst til å si så mye om dette. I en e-post skriver Eva Grosen Husby, arkitekt og assosiert partner, at de oppgir prinsipielt aldri timepådrag og priser i noen oppdrag vi deltar i, særlig konkurranser og parallelloppdrag.

«Men vi kom i mål i forhold til vårt eget time budsjett og timeprisen ble lavere enn i et fullt ut honorert oppdrag. Vi kan ikke svare for alle de andre samarbeidspartnerne i teamet, men de virker fornøyde alle sammen», skriver Husby videre.

Ikke lagt vekt på opsjon

På spørsmål om hvordan de reagerer på kjennelsen i Kofa om at opsjonen om videre oppdrag ble funnet ulovlig, og om de hadde unnlatt å delta om det ikke fantes noen slik opsjon, svarer A-lab:

«Vi har ikke lagt stor vekt på opsjonen. Vi visste der var usikkerhet til prosjektet, i tråd men alle andre prosjekter i denne skala.»

Laugsand og LPO vil heller ikke si noe om at opsjonen ble funnet ulovlig.

– Jeg tror på samme måte vi forholder oss stille også her, svarer Laugsand når vi spør.

Eskeland og Pir 2 har ikke besvart vår henvendelse angående opsjonen.

– Bruker mye mer ressurser

Skal vi tro Arkitektbedriftene, er det imidlertid ingen tvil om at teamene har lagt ned mer arbeid enn det de har fått betalt for.

– Det ser man jo også av utstillingen og presentasjonen av forslagene her. Det er som det pleier å være. Arkitektene ønsker å levere best mulig, og bruker mye mer ressurser enn det de får betalt for. Når man da i tillegg legger inn muligheten for en opsjon, er det fristende å levere enda mer for å stå enda bedre stilt når oppdragsgiver skal velge videre, sa Steinar Skjerdingstad fra Arkitektbedriftene til Arkitektur i forrige uke.

For Arkitektbedriftene er det et poeng at arkitekter skal få ordentlig betalt for oppdragene de tar på seg. 

– Nå er det gjerne sånn at man leverer masse i tidlig fase, hvor alle de gode ideene skapes og de morsomme konseptene utvikles. Da er man villig til å jobbe for knapper og glansbilder, før man kanskje tjener pengene i en prosjekteringsfase. Men da er det gjerne totalentrepriser, hvor arbeidet arkitekten legger ned er under sterkt press. Til slutt blir det ikke så mye penger å tjene noe sted. Derfor tenker vi at den verdiskapningen som skjer i tidlig fase er noe som i større grad må settes høyere pris på, mener Skjerdingstad.