Vil diskutere arkitektkonkurransenes fremtid

Mer kompliserte konkurranser

Samtidig, fortsetter Reaver, blir konkurransetradisjonen utfordret fra flere kanter. Offentlige bestillere har ikke alltid et bevisst forhold til å arrangere konkurranser, samtidig som økt krav til bærekraft også innebærer at det kommer stadig nye fagområder inn i bestillingen, noe som gjør konkurranseformene mer komplisert samt skaper endringer i regelverket rundt bestilling, mener fagsjefen.

– I tillegg blir det veldig dyrt for arkitektene, noe som gjør at det er blitt vanskeligere å delta enn før. 

Tanken med fagdagen er å samle ulike viktige stemmer og drøfte de mange utfordringene arkitektkonkurransen i dag står i.

– Samfunnet var rigget på en annen måte

Én av måtene å gjøre det på, er å gå historisk til verks. Den første av tre sesjoner starter med ideen om at du kan gå ut av skolen, vinne en konkurranse og starte et kontor ut fra ingenting.

– Det er en fortelling veldig mange arkitekter og utdanningsinstitusjoner bidrar til å opprettholde, forteller Espen Vatn, som har vært prosjektleder for årets Arkitekturdag.

Gjennom flere historiske forelesninger vises det hvordan samfunnet på 1960- og -70-tallet på en helt annen måte enn i dag var rigget for at nettopp det å starte opp gjennom konkurranser skulle være mulig.

Representanter fra Malarchitecture, MDH og Transborder vil fortelle om sine erfaringer med å bygge kontor etter konkurranseseire.

Aker brygge til Grønlikaia

Den andre delen av dagen tar for seg utviklingen av fjordbyen i Oslo, fra Aker brygge på 1980-tallet, til dagens utvikling av Grønlikaia. Her har man gått fra en situasjon der ett kontor drev hele utviklingen og fikk realisert en ganske spesifikk visjon, til en situasjon i dag der man må inngå i en svært bred konstellasjon av arkitekter og rådgivere, for å få innpass gjennom prekvalifisering.

I den tredje sesjonen ser man framover, og spør: Hva er fremtiden til arkitektkonkurransene? Her blir det perspektiver fra både bestillersiden, erfaringer fra nyoppstartete kontorer og kontorer med erfaring fra internasjonal konkurransedeltakelse. 

I tillegg blir det en panelsamtale om fremtiden til norske arkitektkonkurranser, der konkurransesjef i NAL, Gisle Nataas; arkitekt og professor ved AHO, Gro Bonesmo; og arkitekt og professor ved NTNU, Geir Brendeland, deltar.

Trenes opp på skolen

Men hvorfor er arkitekter så opptatt av konkurranser, egentlig?

– Vi ble begge utdannet i en periode hvor det var implisitt at det var å vinne konkurranser utdannelsen skulle brukes til. Man ble trent opp i å gjøre konkurranser på skolen, og når du kom ut i arbeidslivet og begynte å jobbe på et større kontor, så var det gjerne konkurranser man ble satt til å gjøre, sier Reaver.

Fagutviklingen i utdannelsen er veldig knyttet til arkitektkonkurranseformen, fortsetter han, og påpeker enkelte konkurranseforslag er viktige deler av undervisningen på skolene, selv tilfeller der prosjekter ikke vant eller ble realisert, som Rem Koolhaas’ forslag til Parc de la Villette i Paris.

– Ideen er å gi samfunnet et bredest mulig idégrunnlag når man skal ta beslutninger. Det handler om å utvikle ideer, sier Reaver.

– Det at et oppdrag har den faglige forankringen og forsikringen i en fagjury, det tror jeg mange arkitekter setter høyt, sier Vatn. 

Det er også viktig at arkitektkonkurransene har et offentlig aspekt ved seg, sier Reaver.

– Å gå fra for eksempel boligprosjektering til å vinne et stort prosjekt med utgangspunkt i en åpen konkurranse markerer at man er en del av den offentlige samfunnsutviklingen. 

Skepsis fra offentlige oppdragsgivere

– Hva er de største truslene mot arkitektkonkurranser i vår tid?

– Økende kostnader og leveransekrav. Man skal ofte ikke lenger bare levere en skisse, men et ferdig tegnet bygg, sier Reaver, før Vatn legger til:

– Skepsis fra offentlige oppdragsgivere.

– Hvorfor er de skeptiske?

– Den faglige autonomien som ligger i at arkitekten selv og ved hjelp av en fagjury, utvikler prosjektet sørger for den nødvendige balansen mellom fagutvikling og bestillerens behov. Denne balansen har gitt veldig mange gode utslag. Faren er om friheten i den åpne konkurransen begynner å bli borte. Og da forsvinner også litt av poenget, sier Vatn.

Dette handler også om at skillet mellom offentlig og privat viskes gradvis mer ut i vår tid.

– Vi ser det i eksempler som med Veterinærhøgskolen, der det offentlige samarbeider med en privat utvikler. Da blir oppdraget fort mer privatorientert. 

Fjordby-delen av fagdagen vil også vise dette, mener Reaver: Private og offentlige bestillinger ligner stadig mer på hverandre.

– Og vektskåla tipper kanskje mer mot det private, som gjør at vi må forstå denne utviklingen fra et faglig ståsted, avslutter Reaver.

Kårer vinner

I år er Arkitekturdagen kombinert med både OAFs sommerfest og presentasjon av vinneren av Arkitektenes hus-konkurransen. Først kommer Arkitekturdag-delen av programmet som NAL arrangerer, før det blir fest og åpent for alle fra ettermiddagen.

– Dette blir en festdag for vår del, vi skal også dele ut OAF sin arkitekturpris. Men først og fremst gleder vi oss masse til å sette i gang med Arkitektenes hus-prosjektet til høsten, sier OAF-leder Oda Ellensdatter Solberg.

Hun har sittet i juryen for Arkitektenes hus-konkurransen og gleder seg til å vise fram vinnerforslaget.

– Det har vært tre gode forslag i konkurransens trinn to, alle med veldig fine kvaliteter og hver sine sterke sider, sier Solberg, som også legger til at det skal deles ut hedrende omtale til noen prosjekter. 

De kom i alt inn 32 konkurranseutkast til den åpne arkitektkonkurransen om Arkitektenes hus, der det kun var arkitekter under 40 år som fikk delta.