Vil du skape fremtidens Arkitektenes hus?

Moderate inngrep, stor transformasjon

Presidenten møter Arkitektur sammen med OAF-leder Oda Ellensdatter Solberg for å fortelle om planene. Det er altså OAF og NAL som i fellesskap eier Arkitektenes hus. Konkurransen som nå utlyses skjer på bestilling etter vedtak i Representantskapet (RS) i NAL tidligere i år. Denne konkurransen skal bygge videre på mulighetsstudien «Arkitekturens hage», utarbeidet av Transborder for OAF, som ble innlevert i 2021. De går nå for det moderate alternativet i Transborders studie.

Det moderate alternativet innebærer lite graving og skal basere seg på eksisterende bebyggelse. Det blir en rehabilitering av eksisterende struktur, med mål om universell utforming, tilrettelagt for et bredt publikum, bedre luft og arbeidsmiljø for arbeidstakere – samt fjerning av parkeringsplasser i bakgården til fordel for mennesker og natur.

– Vi ber i tillegg spesifikt om at det sees på mulige løsninger for publikumsarealet, og muligheter for sambruk av formidlingsareal og serveringsareal, som bør være driftet av profesjonelle aktører, forklarer OAF-leder Solberg om konkurransen. 

Videre skal parkeringsplasser i bakgården fjernes til fordel for mennesker og natur. Det bes i tillegg spesifikt om at det sees på muligehet for etablering av kafé som møtested, drevet av eksterne aktører.

Gamle bygg i ny virkelighet

Hovedhuset i Josefines gate er fra 1877, mens den lavere paviljongen ble bygget under andre verdenskrig. Byggene har blant annet huset skole, leiligheter og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Arkitektene har holdt til i husene siden 1956. I dag bebos byggene også av Afag, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, Norske landskapsarkitekters forening og Arkitekter uten grenser.

– Overordnet handler denne konkurransen om å få til en grundigere diskusjon om hvordan bebyggelsen kan tilpasses dagens behov. Bygget har slik det står i dag grodd til underveis, men det er helt andre behov i dag enn tidligere – dette handler om et ønske om større åpenhet mot omverden, men også behov for attraktive og gode arbeidsplasser som er utformet med tanke på de endringene i vaner vi har fått etter covid, hvor hjemmekontor kombineres med fysisk tilstedeværelse, sier Harambasic.

Nei til dem over førti

Arkitektkonkurransen er utformet i to trinn, hvor NAL og OAF i første runde ber om en begrenset mengde innlevert materiale. Det oppfordres til tverrfaglige team og både landskaps- og interiørarkitektur er representert i juryen.

– Vedtaket i RS gjorde at vi fikk lov å bruke penger på en konkurranse, slik at vi i etterkant kan både se potensial og få en mer nøyaktig pris. Det var viktig for oss å nå få i gang prosessen og et endelig beslutningsgrunnlag, sier Solberg. 

For å delta i konkurransen må man være NAL-medlem (eller NIL-/NLA-medlem). Alle deltakere eller ansatte på kontoret må være under førti år. Dette skjer fordi man ønsker unge arkitekters blikk på oppgaven, og for å støtte unge kontorer i oppstartsfasen.

– For oss er det viktig å gi plass til de unge. Det har blitt enda mer krevende enn tidligere å være ung i bransjen. Samtidig er det de yngste og de eldste som bruker bygget mest. Siden denne løsningen skal vare i minst femti år inn i fremtiden, er det naturlig at de unge står for utformingen, sier Harambasic.

Konkurranse som rollemodell

Som et vink til høstens konkurransedebatt, loves det også reell gevinst i enden av løpet: Det blir garantert bestilt et forprosjekt.

– Intensjonen er å bruke vinnerteamet gjennom hele den videre prosessen. Forprosjektet disse skal utvikle skal også prises, og det er først da man får et reelt beslutningsgrunnlag for om vi skal sette i gang prosjektet eller ikke, sier Harambasic.

Med prislappen på bordet vil styret i OAF og NAL, samt RS i NAL, ta stilling til prosjektet.

For begge organisasjonene har det vært viktig at første fase blir så enkel og åpen som mulig.

– At vi kjører to faser, handler om at vi vil være rollemodeller som fagorganisasjoner, og ikke tvinge teamene til å jobbe mange timer gratis. Dette ble testet ut i en kirkekonkurranse i Trondheim nylig, men vi har enda mindre krav enn de hadde der. I første runde skal det derfor ikke være mulig å jobbe seg i hjel, sier Solberg, før Harambasic fortsetter:

– Vi ønsker ikke prosjektforslag i første fase. Der er vi kun ute etter en konseptskisse som illustrerer hvordan teamet tolker oppgaven, en visjon for hva Arkitektenes hus skal og kan være.

En gammel nøtt som løses?

Skjebnen til Arkitektenes hus har i flere tiår vært en slags verkebyll for organisasjonene. OAF og NAL har hatt forskjellige ønsker og behov og en periode så det ut som NAL ville flytte fra Josefines gate, mens OAF ville bli.

Samtidig krevde husene stadig mer kjærlighet og oppussing. I presidentperioden til Harambasic og de siste lederne i OAF, har det imidlertid blitt skapt et litt mer felles prosjekt rundt huset.

– Siden jeg begynte som president har både jeg og OAFs ledere vært opptatt av å starte på nytt. Vi må diskutere huset uten å tenke på hva alle andre aktører mener eller har ment.

– Samtidig erkjenner vi at vi har ulike behov, og må prøve å finne ut av hvordan de kan løses best for begge parter, sier Harambasic.

– Hva er det som gjør at dere nå har kommet frem til et nytt steg i prosessen?

– Det hjalp veldig å få en enighet i RS, et vedtak og en bestilling fra Representantskapet, som tar de strategiske beslutningene i NAL, sier Solberg, mens Harambasic trekker frem at det også er nye behov i begge organisasjonene – det være seg mindre faste kontorplasser eller mer og ny utadrettet virksomhet. 

– Men målet er nå et felles Arkitektenes hus for alle organisasjonene? Eller er det fremdeles mulig at NAL flytter og OAF blir? Eller at det ikke blir noe av i det hele tatt?

– Om NAL skal være her eller ikke, må vi komme tilbake til. Den diskusjonen går internt. Eierskap til huset og hvor NAL sitter er heller ikke nødvendigvis den samme diskusjonen. Vi må se hva som er best for det NAL skal drive med. Som eier av bygget, så ser vi at noe uansett må gjøres, og da er det fint å jobbe med «Arkitektenes hus» som visjon for alle organisasjonene, sier Harambasic.

– Men det er rart med Arkitektenes hus – uten NAL?

– Både ja og nei. Det vil minst ta fire år før innflytting. Det er såpass lang tid at vi ikke kan ta alle beslutningene nå. I løpet av de årene så vil både OAF og NAL måtte bo andre steder og det vil også gi nyttig erfaring. Er det én ting vi har lært, er det at det er lurt å stykke beslutningene opp for å sette ting i bevegelse.

Oslo-dilemmaet

Et helt annet spørsmål blir også viktig. Både NAL og OAF har tradisjonelt vært Oslo-dominerte organisasjoner. Likevel er begge aktørene opptatt av at husets fremtid også skal forankres hos medlemmene utenfor hovedstaden. En ny medlemsundersøkelse vil om kort tid derfor sendes ut til alle NAL-medlemmer.

– Vi er veldig interessert i å høre fra medlemmene utenfor Oslo. Det er viktig at de får sagt hva de ønsker og forventer av Arkitekturens hus i Oslo. Disse svarene vil være viktig for både juryen og dem som blir prekvalifisert til runde to av arkitektkonkurransen.

– Men hva kan et hus i Oslo ha å si for eksempelvis Møre og Romsdal arkitektforening?

– Det håper vi medlemmene kan gi oss innspill på. Men det er viktig for oss at vi gjør alt vi kan for at dette skal oppleves som alle medlemmenes «Arkitekturens hus», sier Harambasic.

– Men det vil jo gå utover økonomien til organisasjonene, både å pusse opp, men også i husleie i etterkant av oppussingen?

– Vi må huske at vi eier disse bygningene selv, og sitter dermed godt i det som et utgangspunkt. Betingelsen for at det skal bli noe av, er som alle byggeprosjekter at vi får økonomien til å gå rundt. Oppussingen krever et lån, men vi håper å effektivisere det arealet organisasjonene i dag bruker, og mulig få inn flere leietakere, svarer OAF-leder Solberg. 

En ukomplisert fremtid

En sommerdag 2027 kan altså norske arkitekter flytte inn i et transformert Josefines gate, planlagt og tegnet av en ny generasjon arkitekter. Det er da 150 år siden det eldste huset ble reist.

Kanskje sitter du der da i en ny, frodig bakhage, med et glass vin i hånden mens du venter på et foredrag med en stilig verdensberømt arkitekt vi ennå ikke har hørt om. En gammel arkitektvenn dukker opp og kanskje får du en ny spennende idé eller et jobbtilbud der under trekronene – og sannelig må du kanskje erkjenne at en fire år gammel visjon om «Arkitektenes hus» faktisk leverer.

I visjonen i konkurransen heter det nemlig blant annet at Arkitektenes hus skal være «et åpent og levende [hus], der alle arkitekturinteresserte er velkomne! Arkitektenes hus skal være en pulserende arena hvor faget vårt er representert gjennom installasjoner, utstillinger, formidling, forelesninger, fagprat og sosiale sammenkomster».

Vi spør til slutt de to lederne hva de personlig ser for seg når de tenker «Arkitektenes hus 2027»:

– Det er et hus hvor medlemmer føler de kan stikke innom og bruke huset slik de vil. Det må bli et møtested for faget, enten du skal på det foredraget eller ikke. Samtidig må både huset i seg selv og bruken være med på å fremme fagets relevans, svarer Harambasic.

Og her er OAF-lederens visjon:

– I 2027 tenker vi at Arkitektenes hus er en selvsagt og nødvendig arena for arkitektstanden og tilliggende fagområder. Møteplassen har blitt viktigste kanalen for kommunikasjon til beslutningstakere og allmennheten om temaer som vi arkitekter er opptatt av, og som angår oss alle som beveger oss i bygde miljøer. Her kan arkitektene møtes på tvers av generasjoner, og man kan utveksle erfaringer og hente kunnskap og inspirasjon. Og en fest i ny og ne.

Arkitektkonkurransen «Vil du skape fremtidens Arkitektenes hus?» legges ut mandag 13. november. Innlevering søknad «fase 1» er 21. desember.