Å finne tilbake til nattlandskapet

Fra lavthengende frukter til nøysom design

Gjennom økt forskning får vi stadig ny kunnskap om hvordan dyr påvirkes av lysforurensning. Hos insektene kan eksempelvis både evnen til navigering, reproduksjon og overlevelse påvirkes.

– Hvordan kan vi arbeide for å minske den negative påvirkningen?

– Vi kan ikke sku av alt lyset – det vi jobber for er å fjerne lys som ikke er nødvendig, samtidig som vi bruker så lave lysnivå som mulig i utendørsbelysning, sier Wåseth, som er spesielt opptatt av at samfunnet må starte med de lavthengende fruktene.

– Store parkeringsplasser, industri- og næringsområder hvor lyskastere står på døgnet rundt, industri langs kysten som oppdrettsanlegg, har spesielt stor påvirkning siden lyset spres så langt ved vannet. Selv helt lave lysnivå kan påvirke livet under vann, sier hun.

– Hvilke verktøy kan planleggere og formgivere ta i bruk? 

– Generelt bør lysdesignere som har kunnskap om lysnivå alltid benyttes. I bymiljø handler det om å redusere lysnivåene samtidig som vi skal se godt. Da må vi balansere lysnivåene i forhold til hverandre. Vi må ha kontroll på kontrastene mellom opplyste og mørkere områder, og kontrastene i synsfeltet», forklarer Wåseth og sier at når det er mye lys i en del av synsfeltet, for eksempel fra gatebelysning, kan det blende oss.

– Øyet vil da tilpasser seg dette lysnivået, blant annet ved at pupillene krymper. De resterende delene av synsfeltet vil da oppleves mørkt. Det er disse sterke kontrastene vi må unngå, sier hun.

Tilpasset

Hvilken tilnærming vi har til utendørsbelysning bør være tilpasset situasjonen, forklarer Wåseth:

– I prosjekt tett på naturområder kan en biolog vurdere om det er arter som behøver et spesielt vern. Noen arter behøver for eksempel bare mørke i en kort periode på våren og høsten. I denne kritiske perioden kan belysningen tilpasses gjennom et styringssystem.

I følge forskeren ligger det også et stort potensial til forbedring hos de som arbeider med konsekvensutredninger ved landskapsinngrep.

– Her nevnes ikke lys i dag, men som regel planlegges det for belysning. Lyset vil ikke forholde seg til den geografiske avgrensningen til de fysiske inngrepene. Lyset vil spre seg langt ut i naturen. 200-300 meter fra en vei klarer vi kanskje ikke å måle lux fra et veilys, men armaturen kan potensielt sees fra 3-5 km avstand.

Wåseth forklarer at mange arter påvirkes av veldig små forskjeller i lysnivåene, forskjellen mellom nymåne og fullmåne vil for eksempel være stor for mange arter.

– Enkelte arter jakter mat mens det er nymåne fordi da er det mørkt. Kunstig belysning kan føre til at en art blir lettere bytte fordi de er mer synlig. Eller at habitatet blir mindre fordi de ikke tørr å opphold seg der det er for lyst.

– Samtidig handler mye arbeid om kunnskapsformidling. Når det kommer til boligområder og hyttefelt handler det om å lære bort kunnskap, fortsetter hun. 

I møte med folk gjennom forskningsarbeidet sitt forteller Wåseth at mange generelt er mer villig til å akseptere mindre belysning og lavere lysnivå når de blir gjort oppmerksom på miljøpåvirkningen kunstig belysning har på dyr.

Å balansere mellom mørket og lyset

– Har vi et lovverk som kan veilede oss?

– Naboloven kan for eksempel benyttes ved sjenerende belysning fra en nabo, men vi har ikke noen lover knyttet spesifikt til lysforurensning i Norge. Generelt er det motsatt: Vi har standarder som fokuserer på kravet til lys. Vi er for eksempel et av de landene i Europa som har mest veilys, med mange belyste veier utenfor bebodde områder. Det er så kort tid siden vi har skjønt konsekvensene det har på naturen.

Vi trenger helt klart en holdningsendring i Norge forklarer Wåseth:

– Generelt sett er jeg opptatt av en balanse. Som mennesker så trenger vi også balansen mellom lys og mørke. Vi er en dagaktiv art som naturlig søker lyset, men hele hormonsystemet vårt er tilpasset balansen mellom lyset og mørket.

Hun er opptatt av at vi prater om hvordan kunstig belysning også kan ha en negativ påvirkning på mennesker. Det er ikke nødvendigvis bare andre arter som påvirkes. 

– Før vi fikk elektrisk lys for 150 år siden hadde vi lengre perioder med mørke, både i årssyklus og døgnsyklus. De siste 20 årene har eksponeringer for kunstig lys eksploder med smarttelefoner og lignende. Vi har veldig liten tid i hverdagen hvor hjernen får fri, sier hun.

Et annet aspekt å reflektere over er naturopplevelsene mørket, og natten sitt landskap gir oss.

– Barn og unge som vokser opp i tett by har for eksempel ikke opplevd den store forskjellen på fullmåne og nymåne.

– Hvordan påvirker det oss når vi minster kontakten med det naturlig mørket og stjernehimmelen?

– Jeg tror det er et problem på lang sikt. Vi mister en kobling til naturen og bevisstheten om at vi er en del av noe større. En ting er at mørke er en del av naturen, det andre aspektet er at hjernen vår trenger hvile. Det får vi helt automatisk i mørket.

Nattehimmelen som turistattraksjon og miljøvern

Øvre Pasvik nasjonalpark i Finnmark har gått inn for å bevare nattehimmelen gjennom internasjonal sertifisering. Nasjonalparken ligger 100 km sør for Kirkenes i Pasvikdalen, mellom Finland og Russland.

Blant innsjøer, myrlandskap og Norges største urskog av furu er besøkende sikret et naturlig nattlandskap og stjernehimmel.

Bernt Nilsen er sivilingeniør bosatt i Kirkenes, og initiativtakeren til Norges første Dark Sky Park, som representerer en internasjonal sertifisering frontet av International Dark Sky Assosiation. Forbundet arbeider aktivt for å bevare og beskytte mørket fra lysforurensning.

Sertifiseringen til Øvre Pasvik ble godkjent i juli 2024, og betyr at det er så mørkt at en naturlig nattehimmel er synlig. Her kan man også se melkeveien med det blotte øyet. Samtidig forplikter det til å holde det mørkt, og arbeide aktivt mot lysforurensning i området.

Nilsen forklarer at det har vært en lang og omstendelig søknadsprosess for å oppnå sertifiseringen.

– Det har vært omfattende søknadsdokumenter, inkludert lysmålinger over et par år». Det finnes i dag litt over 125 sertifiserte Dark Sky-parker rundt om i verden, Pasvik er nå den nordligste. På sine 69 breddegrader er det en unik Dark Sky Park med stjernehimmel på vinteren og midnattssol på sommeren, forteller Nilsen.

Det blir stadig færre landskapsområder man kan oppleve i fullstendig mørke. I lys av dette forklarer Nilsen at astroturisme er på frammarsj, og spår at Pasvik vil oppleve en ny type tilreisende med den internasjonale annerkjennelsen. Arbeidet med parken har for mange også ført til en gjenoppdagelse av den samiske stjernehimmelen som utspiller seg som en kosmisk jaktscene i mørketiden.

Nilsen håper at det fremtidige arbeidet med nasjonalparken som en Dark Sky Park vil føre til mer bevissthet og kunnskap rundt lysforurensning, både blant private, fagfolk og utviklere. Den kan også bidra til lokalt engasjement.

– Med Dark Sky skal vi skryte av mørket, avslutter Nilsen.