Bekkeløp frem i lyset

Overvann, biomangfold, økt friluftsliv. Det finnes nesten bare vinn-vinn-effekter når bekker åpnes i byer. – Min drivkraft er å se unger i indre by leke langs elven, sier hydrolog i Oslo kommune, Tharan Fergus.

Det er rundt 120 år siden sist gang vannet bruste i frisk luft gjennom Jordal. Siden bekken åpnet tidligere i år, har den allerede rukket å bli en attraksjon i bydelen.

Foto: Oslo kommune

På Jordal, øst i Oslo, har en gammel bekk på ny sett dagens lys. I anledning nye Jordal Amfi, og en større oppgradering av landskapet rundt, har Hovinbekken blitt åpnet etter nærmere 120 år i kulvert under bakken.

Bekkeåpningen er en del av et større prosjekt hvor Hovinbekken åpnes fra Hasle, via Ensjø, Jordal og Galgeberg gjennom Klosterengparken til Gamlebyen. Men hvorfor brukes det penger og ressurser på å åpne elver og bekker? Hva får byene igjen for det? Og hvilke utfordringer møter man på i slike prosjekter?

Renset av sol og luft

Tharan Fergus, senioringeniør i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, er prosjektutvikler for Oslo-prosjektet «Vann i by». For henne er bekkeåpningen en vinn-vinn-situasjon, men først og fremst er det et trivselsprosjekt.

– Det handler om å bringe naturen inn i byen igjen og om å legge til rette for rekreasjon og friluftsliv i bynære strøk. Samtidig gir åpne bekker en tryggere overvannshåndtering, hvor vannet forsinkes mer i perioder med mye regn, sier Fergus som er utdannet hydrolog.

I gjenåpninger som Hovinbekken ligger deler av vannføringen fremdeles i kulvert, mens deler av vannføringen ledes inn i det nye bekkeløpet. De åpne bekkeløpene vil også ta inn overvann fra området rundt.

For Vann- og avløpsetaten har åpningen av Hovinbekken enda en viktig funksjon: renere vann.

– Vann i åpent lende kommer i kontakt med sollys og oksygen. Dette dreper bakterier og bedrer dermed vannkvaliteten. Samtidig blir det også veldig fort synlig, for både oss og byens innbyggere, om vannkvaliteten er dårlig. Den nye synligheten er derfor enda en god effekt av bekkeåpning.

Ørretvennlige planter

I åpningen av Hovinbekken har det vært samarbeidet med biologer om å finne stedegne trær og planter, som med en gang skal øke det biologiske mangfoldet. I dette arbeidet er ørreten en nøkkelart.

– Allerede ser vi at ørreten slipper seg ned fra lenger opp i vassdraget. Plantene langs elven er ørretvennlige, og med ørret legges det til rette for en rekke andre arter. Vegetasjonen er valgt ut for at insekter skal trives, blant annet øyenstikkere. Målet er et helt samfunn av nye arter, en ny økologi på et sted som fra før var helt dødt. Det nye livet kommer veldig fort.

– Overvann, biologisk mangfold, folkeliv. Hva er den viktigste merverdien som skapes når gamle bakkeløp åpnes?

– Det er for folk vi gjør dette. Det å oppleve vann og natur og vite at man bor ved et vassdrag, skaper merverdi og bedre bomiljøer. Bare tenk på hvor attraktivt det er å bo langs Akerselva.

Svart/hvitt portrett av Tharan Fergus. — Tharan Fergus, hydrolog og prosjektdirektør i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune.
Foto: Hege Fleisje

Siden midten av 2000-tallet har det vært en overordnet politisk strategi i Oslo å åpne flere av byens bekkeløp. Også i andre norske byer har man lignende prosjekter. I Oslo ble mange av byens elver og bekker, rundt forrige århundreskiftet, lagt under bakken. Hovedgrunnen den gangen var å fjerne lukt fra de sterkt forurensede vassdragene.

Den frivillige organisasjonen Oslo Elveforum har lenge spilt en viktig rolle for å påvirke byens politikere til å utvikle en bekkeåpningsplan.

En gjenåpningsprosess tar imidlertid lang tid. Det er også ofte forbundet med overraskende utfordringer underveis. I august kom Sintef, i samarbeid med Trondheim kommune, med en egen veileder for bekkeåpning. Her heter det blant annet at «en bekkeåpning fører ofte til større hydraulisk kapasitet som vil gi bedre flomsikring og enklere vassdragsvedlikehold. Men i praksis møter slike bekkeåpningsprosjekter ofte utfordringer på en rekke plan».

Fergus bekrefter at bekkeåpning i tett by alltid er utfordrende.

– Ikke sjelden finner man ting i grunnen som man ikke visste om på forhånd. Ved Jordal fant vi en bunker fra krigen, som vi måtte grave oss igjennom. Det er også viktig at man er dyktige på å bedrive medvirkning og formidle til nabolaget hva som skal skje, og at man har edruelige forventninger til hva som er sluttresultatet.

Det er også viktig å gi slike prosjekter litt tid og tålmodighet, også etter at selve arbeidet er ferdig, forteller hun.

– Det er selvsagt mange interesserte naboer, og mange kan bli litt skuffet over at det ser litt røft og dødt ut i begynnelsen. Det tar litt tid før vegetasjonen etablerer seg, og det første som skjer med en nyåpnet elv, er at det blir en oppblomstring av alger. Det er helt normalt at det ser litt uggent ut, men det gir seg etter hvert.

Hun vil også skape litt realisme rundt slike prosjekter.

– Det er selvsagt fristende å lokke med bademuligheter, men vannkvaliteten i indre by vil sjelden oppfylle badestandard. Det er rett og slett for mange forurensningskilder i en by.

Lenger oppe i Hovinbekken har det også vært noen problemer om vinteren – hvor vann fra bekken har flommet over og islagt en parkeringsplass. Slike oppstartsproblemer er lærerike og noe man må regne med, forklarer Fergus.

Det viser også at en ny klimahverdag må tas med i beregningen når bekker åpnes.

– Isleggingen på Hasle var uheldig. Fordi elven frøs etter en tørkeperiode, var det lite vann i elven. Bunnfryser bekkene, sveller isen ut over og lager problemer for omgivelsene. Vi ser at klimaet er ustabilt, og tørke kan bli et vel så stort problem for elvene som overvann.

Foto av overvannshåndtering i landskapet. — Jordal, øst i Oslo, er kjent for sin ishockeyarena Jordal Amfi, fotballarena og skatepark. Nå har stedet også fått et nyåpnet vassdrag, Hovinbekken, strømmende gjennom området. Foto Oslo kommune
Foto: Oslo kommune

Barn langs bekken

Rambøll, Dronninga landskap, Bjørbekk & Lindheim og Link har vært utøvende landskapsarkitekter i ulike deler av gjenåpningsprosessen. Neste skritt i planen har allerede begynt. På Klosterenga, like bak Botsfengselet, skal Bård Breiviks skulpturpark ferdigstilles. Her vil Hovinbekken spille en sentral rolle i prosjektet som er et samarbeid mellom Vann og avløps- og Kulturetaten i Oslo kommune.

Fergus tror urban bekkeåpning er en trend som har kommet for å bli – i alle byer som i en annen tid har besluttet å gjemme bort elvene sine.

– Disse åpne elvene er en del av vår tilpasning til klimaendringene som allerede er her. Det er også et svar på natur- og miljøkrisen og behovet for natur i byen vil bare øke.

– Hva er viktig for arkitekter og landskapsarkitekter som jobber med dette?

– Min kjepphest overfor arkitektene er at det ikke alltid er viktig å heve vannspeilet. Det handler vel så mye om å lokke folk ned til vannspeilet, heller enn å heve det. Vi trenger nemlig plassen for å ta unna for flomvannet. Samtidig er det viktig å si at vi er avhengig av arkitekter og landskapsarkitekter for å få til slike prosjekter. Det er et imponerende tverrfaglig kunnskapssamspill mellom ingeniører, arkitekter, hydrologer og biologer som gjør det mulig.

– Hvorfor har dette blitt et viktig prosjekt for deg?

– Som hydrolog har jeg jobbet med sikring av vassdrag tidligere. Da jeg fikk jobb i Oslo kommune, var det drømmejobben. Det er utrolig morsomt å jobbe med vann og natur der folk bor. Min store drivkraft er å se unger i indre by leke langs elven, slik jeg lekte som barn. En morgen jeg syklet langs Hovinbekken, overhørte jeg en mor si til sin datter at det er mye vann i bekken. «Det er fordi det har regnet», forklarte datteren. Bedre inspirasjon for å jobbe med tilgjengeliggjøring av natur, trenger ikke jeg.