Byrom og parker i pluss

– Min kjepphest som landskapsarkitekt, er at vi er nødt til å se et bredt bilde. Vi kan ikke grave oss ned i klimagassgrøfta, sier landskapsarkitekt Espen Evensen Reinfjord i Asplan Viak.

– Vi har snakka om folkehelse i alle år, men nå er det også blitt empirisk bevist at grønt er godt for folkehelsa! sier landskapsarkitekt Espen Evensen Reinfjord, regionleder i avdeling for analyse, plan og landskap på Asplan Viaks kontor i Arendal. Foto: Asplan Viak

– Når vi prosjekterer Powerhouse Telemark, så er bygget gjennomtenkt i hver minste detalj. Men når du går ut døra, så er det ingen som vet noen ting!

Slik introduserte Espen Evensen Reinfjord sitt innlegg under høstens Grønn Galla, konferansen til Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (Fagus) som avholdes annethvert år. Eksempelet peker på et stort paradoks i planleggingsfaget som har fått landskapsarkitekten og hans medabeidere i Asplan Viak til å tenke nytt om sitt eget fag. Mens det finnes en hel rekke energiberegningsverktøy for bygninger, det bygges nullutstlippshus og plusshus – finnes det ingen tilsvarende klimaverktøy i landskapsbransjen.

Hvorfor har uteanlegg blitt oversett? I et intervju med Arkitektnytt utdyper Evensen Reinfjord det han mener er noe av årsaken:

– Det kan henge sammen med at energi- og miljøplanlegging i Norge lenge har vært knytta til transport og isolering av hus. Det som ikke har med energi og transport å gjøre, har hatt mindre oppmerksomhet. Før nå, når det grønne skiftet har begynt å stramme taket, slår Evensen Reinfjord fast og mener bestemt at landskapsarkitekter både bør og kan ta del i skiftet gjenom mer klima- og miljøvennlig planlegging. For å tilrettelegge for det er han nå med på å utvikle et nytt verktøy for klimagassberegning for uteanlegg.

Ingen rakettforskning

– Verktøyet bygger på Norsk Standard for klimagassberegninger for bygninger og skal gjennom å registrere eksisterende og alternative verdier for materialbruk og transportavstand, avdekke hvordan man kan redusere utslipp i et prosjekt. Det er ikke noe hokuspokus eller rakettforskning, forklarer Evensen Reinfjord.

LandskapLCA heter verktøyet som Asplan Viak utvikler, som altså bygger på den samme databasen og metodikken som klimagassberegnere allerede bruker i bygninger. Verktøyet er i praksis et Excel-skjema, riktignok et komplekst ett. Poenget er å se på hvor mye CO2 man kan spare i et uteromsprosjekt, ved å for eksempel bruke alternative materialer, og tilfører en langt fra uviktig verdi inn i det grønne skiftet: det grønne.

– Fokuset på vegetasjon er en spennende faktor i uteanlegg. Det er denne delen som gjør verktøyet spesielt interessant, fortsetter Evensen Reinfjord.

Den første testen av verktøyet gjennomførte Asplan Viak på en aktivitetspark i Skaun kommune, hvor beregningene viste et potensial for 39 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Å redusere utslippene, er likevel mer som et minstekrav, og nå jobber Asplan Viak med å ta verktøyet et steg videre: Er det mulig å lage et uteanlegg som suger opp mer CO2 gjennom sin levetid, enn det som slippes ut ved etableringen av anlegget? Det var det sentrale spørsmålet før Asplan Viak satte i gang et nytt forskningsprosjekt om et klimapositivt design.

Før/etter: Ved Lysakerelva utvikler Mustad Eiendom Lilleakerbyen, et område på rundt 300 mål, til bolig, næring, kontor, industri og park- og grøntområder. Klimaambisjonene er høye, ikke bare for bygningene, men også uteanlegget. Målet er å snu et område som i dag preges av asfalt, harde flater og lukkede flater, til åpne fasader, byliv og økt bruk av vegetasjon.

Norges første plusspark?

– Etter politikerne la fram klimamidler, begynte ballen rulle, og vi initierte et prosjekt hvor fylkeskommunen kunne ta en aktiv rolle for å fremme klimapositivt design for uterom, forteller arkitekt og rådgiver i Telemark og Vestfold fylkeskommune, Hilde Hanson.

Prosjektet hun omtaler, er Karl E. Paulsens plass i Tønsberg. Det er et samarbeid mellom Asplan Viak og fylkeskommunen, et Enova-prosjekt som skal videreutvikle og gå i dybden på nettopp den grønne delen av klimaberegningsverktøyet.

– Prosjektet er tredelt. Først skal vi gå inn i prosjektet, som allerede er under prosjektering, og bygge en kunnskapsbank, for å ta flere gode valg. Deretter handler det om å formidle og spre kunnskapen. Den siste delen vil være å få i gang et forprosjekt, forklarer Hanson.

Asplan Viak er særlig interessert i å sette i gang et prosjekt hvor klimaberegningsverktøyet benyttes allerede før prosjekteringen er i gang.

– Vi vil designe en park som over tid tar opp mer CO2 enn den slipper ut ved etablering. Målet er å lage Norges første klimagasspositive design – Norges første plusspark! sier en tydelig engasjert Evensen Reinfjord og forklarer at de skal se på opptaket av CO2 og hvordan det akkumuleres over tid, i biomasseopptaket, som i røtter, og særlig i jordsmonnet – hvor det lagres mest.

Prosjektet vitner også om at det ikke er nok å ha klimabevisste landskapsarkitekter og planleggere. Samarbeidet mellom Asplan Viak og fylkeskommunen, svarer også på en viktig utfordring for å gjennomføre klima- og miljøpositive prosjekter: villige oppdragsgivere.

– Jeg synes alle som i et prosjekt, kan og bør stille spørsmål til prosjekteier og oppdragsgiver om de har tenkt på klimagassutslipp i anleggene? Hvis ikke, er det virkelig verdt å ta tak i, poengterer Evensen Reinfjord, som en direkte oppfordring til sine fagkolleger.

Ikke grave oss ned i klimagassgrøfta

Å løfte fram vegetasjon som et verktøy for lagring av CO2 er viktig, men ikke alt, framhever landskapsarkitekten.

– Vi kan ikke grave oss ned i klimagassgrøfta. Sitkagran kan ikke gi svaret på alt, sier han.

– Klimagassberegningene legger jo et grunnlag. Når du begynner å bruke verktøyet, så får du et press på å gjøre minst mulig inngrep på natur – et press på å redusere reiseavstand som materialene bruker, og press på å bruke mer vegetasjon. Og når du bruker mer vegetasjon, så kommer det noen andre gode ting – andre effekter, som kanskje er vel så viktige på sikt, fortsetter Evensen Reinfjord, og framhever biomangfold og overvannshåndtering som to av ringvirkningene på mer vegetasjon. En plusspark, gir flere pluss enn bare i CO2-regnskapet.

Asplan Viak skal også bistå med klimagassberegninger for uteanleggene i Lilleakerbyen et stort byutviklingsområde for bolig, industri, kontor og næring langs Lysakerelva. Eili Vigestad Berge er direktør for bærekraft og samfunnskontakt i prosjektutviklerne Mustad Eiendom.

– Vi er blitt nysgjerrige på materialene vi bruker i utearealene, og ikke minst hvilke planter vi velger, hvordan vi kan tenke rundt CO2-opptak i jord, ved bruk av biokull, tre – og generelt være mer bevisst i material- og plantevalg i utearealene også, ikke bare bygningene, sier hun.

Store deler av utviklingsområdet for Lilleakerbyen, er i dag stort sett enten asfalt eller bygninger, og naturområdene som knytter seg til elva like ved, er knapt merkbare nå du oppholder deg her, forteller direktøren.

– Vi har også ambisjoner om å øke det biologiske mangfoldet i området, og bruke stedsegne arter. Det er lett å slenge ut et mål om det, men det å faktisk ha noen konkrete mål som tallfester, på både kort og lang sikt, det er det vi jobber med nå, og det Asplan Viak skal hjelpe oss med, sier Vigestad Berge.

Landskapsarkitekt Evensen Reinfjord understreker de mange plussene ved å utnytte potensialene i uteanleggene:

– Vi må jobbe med biomangfold for å behjelpe biomangfoldskrisa, og vi må sprette opp gater og plasser og erstatte harde materialer med vegetasjon. Det gir fordeler for overvannshåndteringen. Og dette gir pluss i forbindelse med lokalklima, svevestøv og reduserte vindkrefter. Og til slutt: forbedret folkehelse, et behov som har blitt så tydelig gjennom koronaperioden. Vi har snakka om folkehelse i alle år, men nå er det også blitt empirisk bevist at grønt er godt for folkehelsa!

– Hver især, står fordelene med tiltak svakere, men ser vi alle disse samlet – så blir de tunge på vektskåla. Vi må begynne å kvantifisere mer for å få gjennomslag. Da må vi måle og telle, avslutter Evensen Reinfjord.