Den nære naturen

Det kommunale prosjektet Oslotrær har som mål at det blir plantet flere trær i byen, og at de blir tatt vare på og satt pris på. De vil også finne ut hvorfor trær blir kuttet ned, selv om mange ønsker at de skal bli stående.

Menn i arbeidsklær planter trær, trillebår, spade, park. Foto.

Storstilt satsing: I byrådserklæringen for 2019–2023 er det en målsetting om å plante 100 000 trær frem til 2030. Bildet viser utplanting av lommeskog på Ammerud Amfi, høsten 2020, en plantestrategi Oslotrær tester ut i samarbeid med Bymiljøetaten.

Foto: Ingar Sørensen

– Nå handler det om å sette prosjektet, sier nyslått prosjektleder i Oslotrær, Hanne Johnsrud.

– I denne etableringsfasen er det om å gjøre å få flest mulig i tale og finne ut hvordan et slikt treplantingstiår bør gjennomføres. I første omgang er min jobb å koordinere initiativene til samarbeid opp mot kommunens øvrige strategier og pågående prosesser og å levere en fremdriftsplan for prosjektets aktiviteter frem mot 2030. Og så er jobben å gjennomføre de aktivitetene som er planlagt i inneværende år.

Prosjektet koordineres av ByKuben – Oslos senter for byøkologi, som er underlagt ressursenheten i Plan- og bygningsetaten. Satsingen har en tidsramme på ti år og har ambisjoner om å samle kompetanse, innsats og kunnskap og å gi bytrærne en statusheving.

– I byrådserklæringen for 2019–2023 er det en målsetting om å plante 100 000 trær frem til 2030, sier Johnsrud. – Det er denne erklæringen som gir oss vårt mandat. Så dette handler simpelthen om å sette trær på agendaen. Vi skal slutte å snakke om hvorvidt vi skal ha trær, med et spørsmålstegn bak, men heller si hvor vi skal ha trær, og sette et utropstegn bak.

Tredelt bestilling

I bestillingen heter det for det første at ByKuben skal bidra til at kommunens egne virksomheter øker graden av treplanting i egne prosjekter, altså å koordinere innsatsene fra alle etatene som har befatning med treplanting.

Det andre er å løfte frem betydningen av trær i byen. Målgruppen er ifølge Johnsrud både stor og bred.

Det tredje punktet er at det skal skapes en bevissthet og et ønske om økt treplanting blant innbyggere og privat næringsliv.

– Det henger jo tett sammen med det å få frem betydningen av trær, sier Johnsrud.

– Det er et stykke vei fra å innse at trær er viktige, til å faktisk plante dem. Her ligger det åpenbart en utfordring. Hva skal til for å få utbyggere til å verdsette trær, hva skal til for at innbyggere synes det å øke antall trær er verdt innsatsen?

Portrett av Hanne Johnsrud. Svart Hvitt. Foto. — De fleste av oss som bor i byen, tilbringer dagene i og mellom husene. Vi har det bedre når vi er omgitt av trær, mener Hanne Johnsrud, prosjektleder i Oslotrær.
Foto: Ingar Sørensen

– Oslotrær skal samarbeide med alle relevante kommunale virksomheter for å sikre at treplanting prioriteres. Men hva med Statens vegvesen, det er vel også en relevant aktør?

– Per nå er det ikke etablert noe samarbeid med andre aktører, sier Johnsrud. – Statens vegvesen er selvfølgelig en veldig viktig aktør. Nettopp dette er jo noe av det vi holder på med i år. Det er også andre statlig forvaltede eiendommer i byen som er aktuelle for treplanting.

– Ok, det er en normativ bestilling om at betydningen av trær skal løftes frem, både i folkeopinion, i næringsliv og i offentlig administrasjon. Men hva er betydningen av trær? Hvorfor er det viktig?

– Trær har en arkitektonisk verdi. Det er viktig for folkehelse. Vi har det bedre når vi er omgitt av trær. Trær er en viktig del av hverdagslandskapet til folk. De fleste av oss som bor i byen, tilbringer dagene i og mellom husene. Og vi ser ut av vinduene. Det vi omgir oss med i den nærnaturen som ligger der, påvirker hvordan vi har det, sier Johnsrud.

Trær er også vakre, de skaper årstidsvariasjoner, og de skaper opplevelser.

– Ordet «utsikt» beskriver ofte det man kan se på langt hold, for eksempel fra Holmenkollåsen eller over Oslofjorden. I det daglige har vi imidlertid gjerne utsikt til det som ligger nærmere. Det kan være en grenstruktur, noe nyutsprunget løv med et fuglerede. Det er viktig å ta vare på denne nære typen utsikt. Trær tar også vare på stedsminner. De fleste trærne som omgir oss, var her da vi ble født, og de var her da vi flyttet til byen. Mange av dem skal være her når vi er borte. De skaper tilhørighet og stedsidentitet. Det påvirker også eiendomsverdien der vi bor, det skal vi heller ikke glemme.

Lodne blader mot forurensing

Johnsrud forklarer at trær kan ha en heldig effekt på luftforurensning. Hun forklarer at det er gjort flere forsøk, både i vindtunneler og i gatemiljøer, og at resultater viser at løvet kan fange opp mer enn 50 prosent av partiklene som forurenser byluften, først og fremst fra bileksos, slitasje på bremseklosser og veistøv.

I mikroskalaen er det bladtypen, grad av behåring og bladets topografi som styrer hvor effektivt bladet fanger opp partikler. Blant artene som er undersøkt, skiller bjørk og barlind seg positivt ut – bjørka på grunn av de lodne bladene, og barlind på grunn av at de mange små bladene samlet har mer overflateareal. Bjørka er utskjelt på grunn av pollen, men bidrar samtidig sterkt til reduksjon av forurensende partikler i omgivelsene resten av vekstsesongen.

– Det skal samtidig sies at på et tidspunkt blir bladene mettet av partikler og mindre effektive, sier hun. – Det er vel dog mer en indikator på at vi har for mye veistøv, enn at det ikke nytter med trær. Regn forfrisker og gir bladene en ny effekt, men det vasker også forurensingen av og ned i jorden. Trær bidrar til å fange støvet, slik at det ikke sprer seg til omkringliggende boliger, men motsatt kan det fange forurensingen på bakkenivå og øke mengden partikler i selve gaten. Det er altså både viktig hvilke trær vi velger, og hvor vi plasserer dem.

Gatens begrensninger

Johnsrud sier at vintersesongen i Oslo innebærer en gatestruktur og drift av veier og fortau som kommer i konflikt med bytrær. Vi får situasjoner der standardmetoder for drift blir avgjørende for om det er plass til trær. Kanskje må vi også se nærmere på hvordan vi kan drifte byrommene annerledes med tanke på trær.

– Oppbygging av gategrunnen med en frostsikker dybde legger også begrensninger, forklarer hun. – Når vi skal planlegge og vedlikeholde gater, snakker vi mye om byromsbruk, som fotgjengere, varelevering, syklister, kollektivtrafikk og det hele. Og vi vil gjerne også ha det grønne. Vi trenger den samme diskusjonen om hva som skal være under bakken. Her skal vi ha vannrør, internettkabler, fjernvarme og kulverter. Og i tillegg til alt dette skal vi ha røtter. Dette blir så klart vanskelig.

Johnsrud ønsker å løfte frem praktiske diskusjoner om dette.

– Kan vi finne smartere måter å prosjektere, grave og bygge i gatene på, på en måte som gir rom for trær både over og under bakken? Skal vi få plass til trær i byen, må vi få trær på plass i samtalene om hvordan vi planlegger, utformer og drifter byen. Vi må sette av plass til trær i gatesnittet, i prosjektmøtet, i hodet og i hjertet for byen vi bor i.