– Det skal ikke bare se pent ut

Klassiske blomsterbed har byttet plass med mer naturlik vegetasjon viser ny årbok fra landskapsarkitektene. – Dagens landskapsarkitektur gjenspeiler utfordringene som vi må løse i samfunnet, sier NLA-president Birgitte Hellstrøm.

Ny rufsete estetikk: Oslo City har fått en vegg av blomstereng. Det er Hanne Pollen som er landskapsarkitekt i prosjektet til Sweco Architects.

Foto: Kirsti Reinsberg Mørch/Asplan Viak

Norske Landskapsarkitekters forening (NLA) er ute med sin nye årbok med byrom, parker, skolegårder og næringseiendommer blant prosjektene.

President Birgitte Hellstrøm er stolt og inspirert av den nye årboken.

– Målet er å samle det nyeste faget har å vise frem. Boken skal inspirere kolleger, oppdragsgivere og politikere. Jeg jobber selv i det offentlige og vet hvor viktig det er å få et overblikk over hvordan andre lykkes med å nå natur- og klimamål eller skape de beste stedene for folk, sier Hellstrøm, som til vanlig jobber med samarbeid mellom offentlige aktører i Bystrategi Grenland-sekretariatet.

Vise hva «larkene» kan

Totalt 61 prosjekter har fått plass i årboken. I tillegg til klassiske landskapsprosjekter blir også mulighetsstudier og masteroppgaver presentert. Hva viser så årboken om faget anno 2025?

– Vi ser en stor dreining i bruk av natur. Det er bekkeåpninger, bruk av stedegen vegetasjon og gjenbruk. Årboken viser at vi er på ballen når det gjelder politiske mål innen miljø, klima og sosial bærekraft. Den viser at vi kun lykkes med tettere bygde byer, dersom vi også bruker tid og penger på parker og gode byrom for mennesker. Dette øker biomangfold, men også senker kravet til vedlikehold.

– Hva er målet med en slik årbok?

– Både årboken og landskapsarkitekturprisen handler om å vise frem hva som er mulig. I høst holdt vi innlegg i høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Når politikere spør hva vi landskapsarkitekter gjør, er det utrolig viktig å vise eksempler. Bilder fra praksis gjør det fattbart for politikere også, sier Hellstrøm og eksemplifiserer med hvordan en bekkeåpning sikrer flomvern, øker biomangfold og skaper trivsel.

Birgitte Hellstrøm er president i Norske Landskapsarkitekters forening (NLA).
Foto: Anne Guro Røsæg

Å planlegge med naturen

I lederen til årboka peker Hellstrøm på at vi nå er midtveis i FNs tiår for restaurering av økosystemer. Her mener NLA-presidenten at landskapsarkitektene har flere oppgaver.

De skal både vise at naturrestaurering er mulig, men også vise at man må slutte å bygge ned natur, mener presidenten.

– Når man får internasjonalt fokus på disse behovene og målene, er det også mye lettere for landskapsarkitektene å nå frem overfor oppdragsgivere med våre budskap.

– Hva kan du si om estetikken i dagens landskapsarkitektur? Hva ville en landskapsarkitekt fra fortiden tenkt om han åpnet denne årboken?

– Årboken viser at landskapsarkitekten har en sentral rolle i mange ulike oppgaver og prosjekter, og det tror jeg en fra fortiden ville sett veldig positivt på. Både det offentlige og private etterspør vår kompetanse. Mye av det som skjer i landskapsarkitekturen har ligget i bunnen hos oss landskapsarkitekter veldig lenge. Vi er lært opp til å planlegge og designe med naturen. Denne naturrike estetikken er et ideal som taler veldig til meg som er utdannet for 25 år siden. Kanskje er det andre aktører som tidligere har tenkt at planlagt vegetasjon skal være på en bestemt måte, men nå jobber flere aktører med å beplante annerledes enn det vi har gjort før.

– Men har ikke også dere landskapsarkitekter endret dere?

– Landskapsarkitektur er et bredt fagområde, og utdanningen oppdateres etter utfordringene og behovene i samfunnet. Men mye av fundamentet i utdannelsen er det samme. Det dagens studenter lærer om økologi og vegetasjon er nok noe annerledes enn for noen tiår siden. Beplantningen skal for eksempel ha en større funksjon når det gjelder overvannshåndtering og biologisk mangfold. Det har gjort at vi må tenke nytt rundt estetikken. Folk flest må nok venne seg til at naturen må komme litt mer inn i byene igjen.

Sundshopen rasteplass, Sømna, Norland, til Grindaker er et av prosjektene som vises frem. Her ser vi en vorr. Vorr er en skrånende brygge som tidligere var vanlig langs kysten. Med fast skrånende brygge kunne båter legge til i ulik vannstand.
Foto: Tom Auger/Rever & Drage arkitekter

Bekkeåpningsprosjektet Dalabekk i Hå kommune. Mål for prosjektet til Asplan Viak, Stavanger var blant annet å gjenopprette gyteområde for sjøørret og laks.
Foto: Asplan Viak/Sindre Ellingen/Vibeke Sæland

Fremtidens energilandskap

I tillegg til prosjekter viser også årboken frem tre masterprosjekter. Her trekker hun blant frem «Utredningstruet – Helhet og metode i norsk landskapsutredning, med caseanalyse av E18 sørøst» av Håkon Bekkestad.

– For meg som jobber i det offentlige er det utrolig interessant å se kritisk på hvordan man jobber fragmentert i disse enorme prosjektene – og hvor landskapsdelen av prosjektene faller mellom stoler. Det er kjempebra at det stilles kritiske spørsmål til slike prosesser, fordi det til sist har enorme konsekvenser for samfunnet vårt om man ikke tar hensyn til landskap og natur.

En annen oppgave, «Energibyparken» av Sverre Drange Sletten, tar for seg problemer med fremtidens energilandkap.

– Vi i NLA har satt energilandskap høyt på agendaen. Hvordan vi konsekvensutreder, tegner og bygger slike landskap kommer til å prege samfunnsutviklingen vår i stor grad fremover. Der må vi landskapsarkitekter ta en aktiv rolle.

– Hvordan kan dere det?

– Den kompetansen landskapsarkitekter besitter i å tenke på tvers av fag samtidig som vi vet å se verdien av landskapet for alle er ekstremt verdifull. Vi er også gode på medvirkningsprosesser og vi kan visualisere endringer, slik at folk flest bedre kan forestille seg hva som egentlig diskuteres. Vi bør ha sentrale roller i alle disse prosjektene som skaper store diskusjoner over hele Norge.

Årboken kan bestilles her. Prosjektene i årboken vil også suksessivt bli lagt ut i landskapsatlaset på nett.