Aktuelt / Landskap
En god sirkel
Nybrottsarbeid innen planting av bytrær vil skape vinn-vinn-effekter for norske bygater. – At trærne har det bra i en by, er en viktig kvalitet for mange interessenter, sier landskapsingeniør Ivar Nielsen i Link Landskap.
Nybrottsarbeid innen planting av bytrær vil skape vinn-vinn-effekter for norske bygater. – At trærne har det bra i en by, er en viktig kvalitet for mange interessenter, sier landskapsingeniør Ivar Nielsen i Link Landskap.
Oslo kommune har bevilget bevilget 8,6 millioner kroner til å bytte ut 65 trær av sorten dansk hestekastanje i Bygdøy Allé på Frogner i Oslo. Nå forsker landskapsavdelingen til Link Arkitektur på hvordan trærne kan gis bedre vekstforhold og ta unna større mengder regnvann.
Foto: Jiri Havran/Link arkitekturOm det er et under som er i ferd med å skje i Bygdøy Allé i Oslo, slik Jens Book-Jenssen sang om i sin vals, er uvisst. Likevel viser de ti nye kastanjetrærne, plantet i Frogners gamle paradegate, vei til «en ny standard for hvordan trær skal plantes og overvann håndteres i fremtidens byer», heter det i Link Arkitekturs pressemelding.
– I denne piloten i Bygdøy Allé blir det benyttet rotvennlig forsterkningslag som filterer og holder på overvann, samtidig som den gir næring, luft og vann til plantene – og ivaretar veiens krav til bæreevne. Dermed får vi oppfylt tre behov samtidig, denne kombinasjonen er helt ny og det jeg vil kalle en god sirkel, sier Ivar Nielsen, landskapingenør hos Link Arkitektur, til Arkitektnytt.
Biokull, stein og kompost
Det er Link som sammen med Multiconsult og Agaia som jobber med treprosjektet. Nyvinningen er tuftet på ny svensk forskning og handler om å forbedre det såkalte «vekstmediumet» for bytrær – altså kvaliteten på jorden og området hvor trærne vokser.
Det nye vekstmediumet består av både jord som er tilsatt biokull og kompost, og et rotvennlig forsterkningslag som består av knust stein og biokull. Mellom trærne er det etablert sammenhengende vekstbed som gir rom for at røttene kan vokse og utvikle seg.
De samme bedene sørger også for håndtering av overflatevann via kummer, som er plassert mellom trærne.
– Der vannet fosset ut på fortau og veibane ledes det nå inn i vekstbedene og ned i rotsystemet. Vanntilførselen til treet blir også bedre, noe den trenger i varmere vær. Sammen med økt tilgang på næring i jordsmonnet vil trærne også vokse bedre, få mer bladverk og bark og dermed også bli bedre på å holde på vannet under styrtregn, forklarer Nielsen.
Ivar Nielsen, er nestleder Link Landskap og landskapsingeniør. Han leder pilotprosjekt om bytrær og overvann på Frogner i Oslo.
Foto: Link arkitekturBytrær og byfugler
Klimaet i flere norske byer har de siste årene blitt våtere. Store nedbørsmengder over korte tidsperioder sprenger dagens overvannsanlegg, som ikke er dimensjonert for slike mengder vann. For å bøte på problemet kan bytrær spille en viktig rolle. En forbedret måte å plante bytrær på har flere positive virkninger, forklarer Nielsen.
– Bytrær er store investeringer for en by. Da er det viktig at de klarer seg over tid og får den størrelsen de skal ha. I tillegg til at de forsinker nedbør, bedrer de luftkvaliteten og skaper en jevnere temperatur i byene. De bidrar også til biomangfold og er hjem og matfat for fugler, insekter og andre organismer. At trærne har det bra i en by, er derfor en viktig kvalitet for mange interessenter, avslutter Nielsen.
