Aktuelt / Landskap
Fra Akerselva til Arktis
I 2018 etablerte AHO og UiT en felles femårig mastergrad i landskapsarkitektur. Denne høsten ankom pionerstudentene, men hvilken kompetanse har studentene med seg i koffertene fra sør? Og hva kan de forvente seg fra det sirkumpolare nord?
I 2018 etablerte AHO og UiT en felles femårig mastergrad i landskapsarkitektur. Denne høsten ankom pionerstudentene, men hvilken kompetanse har studentene med seg i koffertene fra sør? Og hva kan de forvente seg fra det sirkumpolare nord?
I september dro mastergrad-studentene på studietur til Lofoten og Bodø, her utenfor KaviarFactory i Henningsvær. F.v.: Rebecca Gjelstad, Karl Inge Rosen, Bilal Mohammad Khushi, Caitlin Paridy, Tale Marker, Sverre Drange Sletten, Zhenkun Lai og Aniella Sophie Goldinger. (Ikke med på bildet: Otto Francis Kornhubers).
Foto: Magdalena HaggärdeI landskapsarkitektenes nye lokaler i Kunstakademiet i Tromsø stikker konstruksjoner i tre opp fra den glatte gulvoverflaten. Med sine buede former kan man tenke seg de fem «skulpturene» som et lite øysamfunn i rommet.
– Det er en meget spesiell utstilling fordi det er ingen objekter inne i utstillingsrommet, sier professor og studieprogramleder Thomas Juel Clemmensen om utstillingen «AHO møter UiT» som åpnet 24. september. Utstillingen markerer at de første studentene som startet på det femårige mastergradsprogrammet der Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo har slått seg sammen med UiT Norges arktiske universitet, nå har ankommet Tromsø for å fullføre utdanningen. At utstillingen er blitt som den har blitt, har med pandemien å gjøre, forklarer Clemmensen:
– Utstillingen er tenkt ut i koronaens tid. Vi trengte å lage en utstilling som kunne være digital, men ville samtidig også vise at vi har fått nye lokaler. Derfor har vi laget en slags scenografi, et fysisk interface til den digitale utstillingen.
QR-koder
På vandringen inn i studentenes «øysamfunn» finner jeg QR-koder på gulvet i og omkring «øyene». Rundt meg står de aller fleste besøkende allerede med snuten ned i skjermen. Det har blitt mye skanning av QR-koder under koronatiden, så publikum har god trening. Via QR-kodene får vi tilgang til flere titalls tegninger, videoer og andre digitale presentasjoner. Det viser seg å være prosjekter som studentene har arbeidet med de tre første årene.
Hydrologi, geologi, økologi og generelt mye vær og vind har tydeligvis stått i fokus. For eksempel avslører QR-kodene hvordan skiftninger i klimaet – temperatur, vindretning, lysforhold og videre – samt værfenomener som tåke, sommerregn og solnedgang – har spilt en viktig rolle når de har arbeidet fram forslag til alternative løsninger ved Sukkerbiten i Oslo. Andre steder de har arbeidet med de første årene, er eksempelvis Akerselva, Tranby i Lier og Tangen sentrum på Nesodden.
Thomas Juel Clemmensen, professor og studieprogramleder, har stor tro på de ni studentene som nå starter i Tromsø.
Foto: Kirstine JakobsenArktiske og subarktiske landskap
Når studentene nå har ankommet Tromsø for de siste to årene, skal de få bryne seg på klimaet og værfenomenene nord for polarsirkelen. Fokuset de siste to årene vil, naturlig nok, være på arktiske og subarktiske landskap. Det bekrefter Thomas Juel Clemmensen når han innleder seminaret som ble avholdt i forbindelse med utstillingsåpningen. Her bidro også Hanne Bat Finke, førsteamanuensis i landskapsarkitektur og instituttleder/koordinator av grunnutdanningen 1.–3. år ved AHO, og Pål Dixon Sandberg som er landskapsarktitekt og president i Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Alle tre holdt 20 minutters inspirerende innlegg som ga et kort innblikk i hva studentene har vært gjennom på studiet i Oslo, hva de skal gjennom i Tromsø, og hva som muligens venter dem når de er ferdig utdannet. En markering er med andre ord helt på sin plass. For som Finke konstaterte tidlig i sitt innlegg: Det er ikke hverdagskost at man samarbeider om en ny utdannelse ved Universitetet i Tromsø og Arkitekthøgskolen i Oslo.
Ettersom utdanningen holder til på Kunstakademiet, fokuserte både Juel og Finke i sine innlegg på slektskapet mellom kunst i offentlige rom, land-art og landskapsarkitektur. Finke fortalte også om hvilke utfordringer hun tenker landskapsarkitektene, og vi som samfunn, står overfor i dag. Hun la vekt på at vi nå må ta tak i problemstillinger som vi selv har skapt i denne verden, der landskapet gjerne brukes som en ressurs uten at vi gir noe tilbake. Ifølge Finke er det mye håp i de nye studentene som nå skal ta fatt på disse problemstillingene. Man kan gjøre ting på nye måter. Og det er det de nye generasjonene som er best rustet til, mener hun.
Pål Dixon Sandberg, som til vanlig arbeider i White arkitekter i Oslo, var invitert til Tromsø for å si noe om hva som venter studentene etter at de er ferdig utdannet. I dag er tap av artsmangfold på dagsordenen, også blant politikere, og Sandberg la vekt på at landskapsarkitektene sitter på løsningene til mange av vår tids viktigste utfordringer. Men det er ikke nødvendigvis slik at folk utenfor fagfeltet vet dette. For Sandberg var det derfor viktig at studentene forstår at det er stort behov for landskapsarkitekter i statlige og kommunale stillinger. Det må sitte noen der som forstår og verdsetter kvaliteten av kunnskapen landskapsarkitekter besitter.
Pål Dixon Sandberg, president i NLA, var blant de besøkende på utstillingen i Tromsø.
Foto: NLAEn styrke for fagfeltet
I en kort prat med Pål Dixon Sandberg og Thomas Juel Clemmensen etter seminaret fortalte de om hvilke forventninger de har til studentene, og hva de tror den kombinerte utdanningen kan tilføre fagfeltet og arktiske områder.
– I tillegg til utfordringer som for eksempel at pol-isen smelter, går også den arktiske politikken indirekte inn i vårt fag. Vi får helt konkret et fokus her oppe på hvordan vi skal utforme både byer og bra steder, sier Sandberg som er veldig fornøyd med samarbeidet mellom de to institusjonene i nord og sør.
Han mener at det å få en utdannelse så langt nord er en styrke fordi det gir muligheten til å arbeide med nettopp det arktiske landskapet. At man i Arktis har et litt annet fokus enn man har andre steder, er en annen styrke Sandberg trekker fram. Det vil gi landskapsarkitektene med denne utdanningen muligheten til å snakke et litt annet språk.
– Utdanningene har ikke den samme læreplanen, og de lærer ikke helt det samme. Det tenker jeg er kjempeviktig. Vi får da landskapsarkitekter som snakker litt forskjellige språk, og ser ting fra litt forskjellige sider. Her lærer de litt mer overordnet om landskapsarkitektur. De går ikke så ned i teknikk og designdetaljer som de gjør på NMBU i Ås. Det synes jeg er bare positivt, sier Sandberg og legger til:
– Det hadde vært helt unødvendig å lage en ny utdanning hvis den skulle hatt det samme fokuset. Det er viktig med bredde blant studentene som går ut, og hva de kan i faget. Det snakkes også om man skal få til en landskapsarkitektutdannelse ved NTNU i Trondheim. Det er fortsatt helt på tankestadiet, men det går inn i det samme perspektivet. Der kan de kanskje ha et tredje fokus.
Thomas Juel Clemmensen ser også fram til å følge studentene i Tromsø. Ikke minst ser han fram til å åpne utstillingen i 2023 for å markere at de første kandidatene er ferdig utdannet. Han har stor tro på de ni studentene som nå starter i Tromsø.
– Jeg håper de lager noen prosjekter som demonstrerer at de er i stand til å tenke kritisk, prosjekter som har noe på hjertet, sier Clemmensen håpefullt om pionerene.
