Fra Tromsø til Barcelona 

Landskap sett fra Arktis 

Grunnlaget for en ny landskapsarkitekturutdannelse med fordypning i arktiske/subarktiske forhold ble lagt tilbake i 2013. UiT og Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) åpnet da en toårig internasjonal master i landskapsarkitektur, som et pilotprogram. 

Høsten 2018 ble programmet utvidet til å omfatte en felles femårig master i landskapsarkitektur med tre års grunnutdannelse ved AHO og to påfølgende år ved UiT. De første studentene fullførte det femårige studieforløpet i 2022.

Æren for utvelgelsen til Barcelona deler Tromsø-utdanningen derfor med AHO og alle som har samarbeidet om å bygge opp fellesgraden, forklarer Uhre. 

– Jeg tror også det er betryggende for landskapsarkitekturstudentene ved AHO, som er i et studieforløp som peker nordover, å se at studentarbeidene i Tromsø holder høyt internasjonalt nivå, sier Uhre, som også er partner i Dahl & Uhre arkitekter. 

Tromsø-utdanningen skal nå konkurrere mot skoler fra land som Chile, Peru, Finland, Hellas, Sveits og Kina. Under finalen skal hver utdanningsinstitusjon presentere utdanningsprinsippene og sammenhengen mellom prosjektene.

Uhre tror det er både interessen for Arktis og kvaliteten i de innsendte oppgavene som gjør at de er valgt ut av biennalens utdanningsjury. 

– Det handler om kvaliteten i studentarbeidene, men også aktualiteten i landskapsspørsmål i arktiske og subarktiske strøk. Vi tilbyr en utdanning som ser verden fra et helt unikt sted og dermed kommer opp med nytenkende svar på bærekraftsutfordringer og hva det vil si å være landskapsarkitekt. 

Utfordrer faget

Det er studentene Aniella Sophie Goldinger, Caitlin Jakusz Paridy, Didrik Leslie Hembery, Sverre Drange Sletten og Sofie Randall King, som er valgt ut til biennalekonkurransen. Tematisk strekker de fem oppgavene seg fra en diplomoppgave om islandskapet i Framstredet, mellom Svalbard og Grønland, og en diplomoppgave om naturrestaurering ved Gruve 7 på Svalbard, til tre studiooppgaver om landskapspraksiser som tematiserer landskapsinngrep i reinbeiteområder.

Diplomkurset var ledet av Mari Bergset og Eimear Tynan var veileder. «Studio 2 Landscape practices» var ved Kjerstin Uhre, Magdalena Haggärde og Marc Ihle.

– Studiokursene tar ofte utgangspunkt i et samfunnsaktuelt tema. Studio 2 Landscape practices undersøkte i år temaet reindrift under press fra ulike landskapsinngrep. Samtidig ble temaet satt øverst på medias dagsorden gjennom Fosensaken. Fra at temaet tidligere ble sett som en marginal spesialinteresse, ble kunnskap om reindrift brennaktuelt. For studentene ga det god motivasjon og læring selv om det også er krevende å gå inn i konfliktfylte saker.

– Islandskap i Framstredet, reindrift og gruvelandskap viser til et fag godt utenfor den klassiske landskapsarkitekturen. Er dere i Tromsø med på å utvide fagets nedslagsfelt? 

– Ja, vi utvider i alle fall fagets undersøkelsesfelt til temaer som oftere undersøkes i regi av andre fagområder. Det er klart at mange av studentene her utfordrer bestående konvensjoner. Samtidig er det viktig at de er tydelige på sin landskapstilnærming. Undervisningen handler om landskapsarkitektonisk metode. Studentene bruker formgivende utforskning for å analysere sammenhengen de jobber med og til å utvikle prosjekter – som i grunnen er å foreslå nye fremtider. 

Den tolvte internasjonale landskapsbiennalen arrangeres i Barcelona 24.–28. november med tittelen «The Poetics of Remediation». Finalistene til utdanningsprisen presenterer for juryen 24. november og prisutdelingen er 28. november. Les mer om prosjektene til UiT-studentene her.