Gravplassen – et viktig sted i byen

Nye gravritualer 

Hvorfor er disse gravplassene så viktige? Det handler om flere ting, forklarer Nordvang. 

– Det utgjør store grønne arealer, store grønne lunger. Særlig i byer trenger ikke gravplassene bare å være et gravsted, men også et sted hvor folk oppholder seg og bruker områdene til rekreasjon, sier Nordvang. 

Hun viser til at man i Oslo har sett diskusjoner om både joggere og grillere på gravplasser. Og kanskje er det derfor på tide med nye diskusjoner om hva bruken av gravplasser skal og kan være? 

– Dette er utrolig spennende diskusjoner som vi ser er her allerede, men som også vil komme for dette feltet. 

I tillegg handler det om endringer i selve gravritualene. Slik situasjonen er i dag, båndlegger gravplasser store arealer, og spesielt i nye prosjekter er naturinngrepene store og kostbare.

Samtidig ser vi en endring i kulturen rundt hva som skjer etter at et menneske dør. 

– Veldig mange velger nå urnenedsettelse i minnelund som gravleggingsform. Til og med på bygdene er det mindre bruk av kister – og mer urner. Den endringen kan være positiv med tanke på arealbruk. Minnelunder og gjenbruk av eksisterende graver vil være positivt for fremtiden, sier Nordvang.

Spre asken i skogen

Hvor kommer så landskapsarkitektene inn i bildet? For dem handler det nettopp om å se nye muligheter i både eldre og nye anlegg. 

– Vi vil gjerne fronte nye gravleggingsformer inn mot våre kunder i de kirkelige fellesrådene. Vi kan også være med å tenke enda mer nytt. Da tenker jeg på askespredning, som i dag har mange begrensninger, ved at du må søke til Statsforvalteren for å utføre det. Det finnes allerede mange forslag til muligheter for hvordan vi kan løse lovlig askespredning på tildelte gravplassområder. 

– Hvilke muligheter da? 

– Det kan legges til rette for dedikerte områder med eksisterende natur som kan brukes til askespredning. Da kan skogen bevares slik den er, med noen små enkle grep, og man sparer store inngrep i form av graving og sprenging i urørt natur. Kanskje kan vi også få dette til i byer!

En særbergensk ordning

I forlengelsen av en slik innovasjonstenkning vil også NLA Hordaland pirke litt borti en særegen bergensk praksis, som kanskje verken gavner landskapsarkitektene eller fremtidens gravplasser. I motsetning til andre byer har nemlig Bergen kirkelig fellesråd et eget firma, Akasia, som tar for seg all planlegging og utførelse av gravplassprosjekter. 

– Dette gjør at det aldri arrangeres plan- og designkonkurranser for gravplassene. Her ser vi til Trondheim, som har lykkes med veldig flotte anlegg på Havstein og Charlottenlund. Vi har derfor invitert fellesrådet til seminaret for å høre hva de tenker om deres organisasjonsform og om konkurranser kan åpnes for i fremtiden, forteller Nordvang.

– Er det en kritikk der? 

– Nei, det handler mer om en lyst til å dykke inn i temaet. Samtidig er vi åpne på at konkurranser ofte gir de beste løsningene. Kanskje går Bergen glipp av noe, ved å aldri arrangere åpne plan- og designkonkurranser. 

Seminaret «Gravplassen i byen» arrangeres på Litteraturhuset i Bergen, torsdag 3. april. For mer informasjon se her.