Hedrer NMBU-park med Olav H. Hauge

Ny Hauge/park-kobling

Parken er tegnet i nyklassisistisk eller nybarokk stil. Ifølge Fredriksen er det ingen som har koblet Hauge til Universitetsparken tidligere. Universitetsparken ble tegnet i 1924 av Olav L. Moen, men var fremdeles under etablering da Hauge jobbet der i 1930.

– Parken er den eneste store nyklassisistiske parken i Norge og kan bare sammenlignes med Vigelandsparken, som ble etablert omtrent samtidig. Universitetsparken er fredet og satt i stand de siste ti årene. Hirschtrappa, som nå er satt i stand, ble åpnet i august 1930 og antagelig var Hauge med på åpningen, forklarer Fredriksen.

– Hva er en nyklassisistisk park? 

– En park hvor proposisjonene går igjen gjennom hele parken med akser ut i landskapet innrammet av trær. Det er monumenter som siktepunkter med skråninger som er stramt kuttet til. Det er litt mer stram arkitekturhage enn det var på 1800-tallet, da stilen var litt mer myk, sier Fredriksen.

Landskap og poesi

Denne stramheten i parken er også et av temaene som Ronny Spaans, litteraturprofessor ved Universitet i Oslo, skal snakke om på torsdagens arrangement. Hauge skrev lite om tida på Ås, men i dagbøkene viser han fascinasjon for et landskap, kraftig annerledes enn det han var vant med fra Ulvik og Hardanger:

«Eg ser flatlandet breida seg til alle sidor. Men det er ingen prærie: – lange, låge flatvaksne åsryggjer blånar kvar ein vender seg, og millom skogholdi ligg gardene med vide åkrar og enger – det er vel upplyste gardar»

For Spaans er det interessant å se hvordan Hauge i samme passasje beskriver en god skrive stil som en stil med «eleganse og ynde», for det kan vise til landskapet rundt Ås. Han trekker også paralleller mellom Hauges mulige opplevelse av renessansehagen versus den engelske hagen, med hvordan poeten også endret stilen sin i lyrikken – fra den stringente verseformen til den mer frie og moderne lyrikken. 

– Hauge bruker landskap til å beskrive litteratur. Han skriver at hans egne dikt «til å byrja med, likna dei hageanlegg vi lærde å teikna på hagebruksskulen. Snorrette gangar, rette bed, firkanta plenar. No let eg naturi og bruket laga hagen». Altså nå lager han en ny type poesi, som ikke er så rett og firkantet – en mer vill og frodig engelsk hage heller enn den stringente renessansehagen, forklarer Spaans. 

Behovet for siktlinjer 

Spaans har også jobbet som journalist og ga i den sammenheng ut boken «Kjøpesenterlandet. Planlaus norsk stadutvikling» (Dreyer). Her er det gamle hedersbegrepet «siktlinjer» viktig, forklarer han. 

– Gamle by- og tettstedsplaner handlet om samspillet mellom natur, arkitektur og mennesker. Da var siktlinjer en viktig del av den nye urbaniteten. Siktlinjer mot kjente motiv, fjelltopper, fjorder eller kirketårn. 

Hjemme i Brønnøysund, hvor Spaans kommer fra, er for eksempel Sverre Pedersens byplan knyttet til siktlinjer. 

– Dette er samme type siktlinjer som Hauge knytter seg mot. Det er fjellet som skal sees. For Hauge er utsynet til landskapet noe han skriver om kontinuerlig. Både for å se etter varsler for vær og vind, men også for å få dypere, menneskelig innsikt. Det er fjell som får snø eller skodde, som indikerer morgendagens vær for gartneren Hauge, men han ser også lengre mot formasjoner i landskapet og løfter blikket mot den mer eksistensielle evigheten.

– Les Hauge!

I boken «Kjøpesenterlandet» ser imidlertid Spaans en ny type arkitektur på små og store plasser, som lukker menneskene inne, mens de gamle idealene om siktlinjer brytes. 

– Våre blikk skal heller rettes mot butikkvinduer og vi blir definert som konsumerende individer. Dermed rettes ikke blikket vårt mot fjell og kirketårn lenger, og eksistensiell undring, men vi dras inn i butikkene i stedet for. 

– Så både landskapsarkitekter og arkitekter bør lese Olav H. Hauge? 

– Ja, de må absolutt lese Hauge slik at de ser landskapet de arbeider med i en større sammenheng. Ikke bare knyttet til konkrete funksjoner, som de får av oppdragsgiver, men også reflektere over landskapet i en eksistensiell sammenheng. De må vite at mennesker ikke bare er noen som skal finne butikken og parkeringsplassene, men også noe større. Vi må slippe det store evige landskapet inn i bylandskapet. 

Arrangementet «Park og poesi: Om diktning, dyrking, landskap og Olav H. Hauges opphold i Ås 1930» begynner klokken 13.00, torsdag 29. august. Les mer her.