– Kanskje er det greit at barn får et skrubbsår?

Vekk fra skjermene

Naturbaserte lekeplasser kan i større grad legge til rette for fri rollelek og samspill med naturen, forklarer Tidemann-Andersen.

Prosjektet med eksempelsamlingen er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB og retter seg mot alle som på en eller annen måte jobber med, eier eller drifter lekeplasser – kommuner, velforeninger, borettslag eller skoler, samt landskapsarkitekter og planleggere. 

– Målet er å løfte frem naturbaserte lekeplasser som ett av flere tiltak som kan gi mer natur i byene våre og mer fysisk aktivitet i hverdagen og mer trivsel for barn og unge. Det er mye skjerm og stillesitting blant barn og unge. Forskning viser at tilgang på natur gjør barn mer aktiv. Vi tror også at slike lekeplasser fremmer mer omsorg og forståelse for natur, sier han.

Barna endrer lekeplassen 

Men hva er egentlig en naturbasert lekeplass? For NLA ble definisjonen en lekeplass hvor naturens kvaliteter er grunnlaget for leken. Her brukes vegetasjon, steiner og andre løsmasser til å bygge opp lekeplassen, sammen med gjenbruks- og naturmaterialer.

Dette kan suppleres med utstyr og arkitektoniske elementer/strukturer som styrker funksjonen, tilgjengelighet og sikkerhet. 

– Noen apparater som sklier og klatrenett er vanskelig å få til med naturelementer, men dette kan suppleres inn i landskapet for å forsterke en kvalitet som allerede er der. For eksempel kan sklier plasseres inn i terrenget og ikke med stativ, sier Tidemann-Andersen.

– Hva er galt med asfalt og gummi? 

– Det er dekker som krever mye vedlikehold og gir mye utslipp både i produksjon og etablering. Ikke minst representerer de en type lekeplass som ofte er programmert. Du skal skli, huske og dumpe der, men etterpå har du rundet lekeplassen. Det tar heller ikke hensyn til årstidsvariasjon og blir ikke påvirket av et kraftig regnfall. Naturbaserte gir årstidsvariasjon og spenninger ved vegetasjon som skaper rom for læring om natur. Også gir det en fleksibilitet som gjør at barna selv kan bygge, endre og forme lekeplassen over tid. 

Kvister og kongler 

Av eksempler trekker Tidemann-Andersen frem ytterpunktene i samlingen. Det ene er Risenga naturlekepark i Asker av Bjørbekk & Lindheim. Her har en asfaltert parkeringsplass blitt omgjort til en lekeplass med naturelementer og konstruksjoner fra andre steder i kommunen. 

– Her er det store trestammer og kampesteiner brukt som klatre- og balanselementer og som utgangspunkt for konstruksjoner som klatrenett og sklier. 

I motsatt ende finner man to prosjekter i Oslo, Torshovkrattet (Byggstudio) og Sans, grav, bygg og lek (Studio Sted) i Iladalen. 

– Begge er testprosjekter som undersøker hva man kan gjøre med materialer som blir igjen etter park- og hagedrift i bydelen og nærliggende borettslag. Her er det kvister, kongler og steiner som normalt ville blitt kastet, men som her bevisst er tatt vare på og kombinert med enkle konstruksjoner, tau, stubber og planker. Her vises det at man kan få til noe bra, enkelt og veldig rimelig, forteller fagrådgiveren.

Natur og sikkerhet 

– Hva er det som gjør at asfalt og gummi fremdeles dominerer norske lekeplasser – også de nye? 

– Det handler mye om sikkerhet og drift og vedlikehold. Målet med samlingen er å vise at det finnes store og små eksempler på at vi får til å ivareta sikkerhet, er mulig å drifte og vedlikeholde og at naturbaserte lekeplasser er mye brukt. Et av hovedbudskapene er at aktører som jobber med drift, vedlikehold og sikkerhet må tidlig inn i prosjektet for å lykkes. 

– Kunne dette vært regulert på en annen måte slik at det ble flere slike lekeplasser? 

– Ja, men vi ser er at dette er mulig innenfor gjeldende lovverk. Problemet er at folk ikke tør å satse. Vårt budskap er at man bare må våge. En ny ISO-standard fra 2023 viser også at det er mulig å gjøre en mer balansert vurdering større en vurdering hvor en ser at en viss form for risiko er ok. Selvfølgelig skal man unngå stor skade, men det er kanskje greit at man får et skrubbsår?

Eksempelsamlingen lanseres torsdag 26. februar, mellom kl. 16:00-20:00 i Arkitektenes hus i Oslo. Under arrangementet presenteres hovedfunn, eksempler og anbefalinger. Publikum vil møte fagpersoner bak prosjektet og få tilgang publikasjonen.