Kommuner i front mot tap av natur

Nordre Follo er i gang med nybrottsarbeid for å bli blant landets første arealnøytrale kommune. Nye stier tråkkes nå opp for å sette vedtak til livs og ta verktøy i bruk for vern av natur.

Også det å la kulturlandskap gro igjen, er et eksempel på en arealendring som i praksis regnes som forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket, mener den norske miljøvernorganisasjonen Sabima.

Foto: Nordre Follo kommuneplan

Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringene. Det slo FNs naturpanel fast allerede i 2019. Her til lands har spesielt energidebatten og utbygging av vindturbiner gitt vann på mølla til diskusjoner om vekting av nettopp klimatiltak på den ene siden, og bevaring av natur på den andre.

På lik linje med målet om å bli karbonnøytral, må vi ha mål om netto null tap av natur, mener den norske miljøorganisasjonen Sabima. De løfter fram arealendringer som den største trusselen mot naturmangfold.

En av dem som etterlyser et søkelys på dette, er landskapsarkitekt Kathrine Omnia Strøm. «Hva kan vi gjøre med utbyggingskåte lokalpolitikere, plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften?», spurte landskapsarkitekten nylig på konferansen Grønn Galla, ledsaget av en åpen invitasjon til en sterkere faglig debatt. Strøm, som er utviklingssjef for bærekraftig utvikling i Cowi og underviser landskapsarkitekter på NMBU, utdyper til Arkitektnytt viktigheten av å løfte fram diskusjonen om arealforbruk:

– Det er et tema det kan være vanskelig å gripe fatt i. Et problem er jo at lokalpolitikere i små kommuner blir satt i skvis mellom å velge næringsutvikling i sin fraflyttingstrua kommune – eller ta vare på naturen. Da velger de ofte det første, på bekostning av naturen, forklarer Strøm.

Nå er imidlertid noe i ferd med å skje på kommunalt nivå.

Portrett — Maja Dinéh Sørheim.
Foto: Privat

Operasjonalisering av begrep

Det skal være aktuelt, mye brukt, levedyktig og med god språklig kvalitet – det er kriteriene når Språkrådet kårer årets ord, og i fjor havna arealnøytral på en fjerdeplass. Sabima, som var de første til å ta begrepet i bruk i Norge, definerer arealnøytralitet som at en ikke skal bygge på mark som ikke har vært utbygd tidligere. Det innebærer stans i arealendringer, som i praksis er forbruk av naturareal. Arealendringer kan ikke bare innebære å etablere nye byggefelt i uberørte områder, men også å plante industriskog hvor det tidligere har vært gammelskog eller la slåtteeng gro igjen.

Å fortette og gjenbruke natur som allerede er påvirket, trekker Sabima fram som et av de viktigste tiltakene for mindre arealforbruk. Det nærmeste vi kommer konkrete prosjekter for arealnøytralitet i Norge per i dag, er økologisk kompensasjon i enkelte samferdselsprosjekter. Et eksempel er utvidelsen av E6 gjennom Åkersvika naturreservat i Innlandet, som har blitt et pilotprosjekt for fysisk kompensasjon for natur.

Piloter, prosjekter og prosesser for å bevare naturmangfoldet er imidlertid i ferd med å bre om seg. I prosjektet Naturkampen vurderer og rangerer Sabima norske kommuner etter valg de gjør for å beskytte naturen. Her spiller arealnøytralitet inn, og stadig flere kommuner gjør politiske vedtak og setter i gang prosesser og prosjekter for å bli bedre på naturmangfold. Arealnøytral ser ut til ikke bare å bli et enda mer brukt ord i språket vårt, men settes nå også ut i livet i politikk og planlegging.

Mens Flakstad kommune i Lofoten var den første norske kommunen til å utarbeide en plan for nettopp arealnøytralitet, ligger Nordre Follo et steg foran. I august i fjor landet det politiske vedtaket om å bli en arealnøytral kommune, og nå stakes veien for å operasjonalisere vedtaket. Til det trengs tverrfaglig samarbeid – og planverktøy.

Radikalt vedtak

– Konseptet til Sabima satte ikke bare fingeren på hovedårsaken til naturkrisen som vi står midt oppi. Det var en håndgripelig og ferdig pakke, som gjorde at vi slapp å sitte der i kommunen og finne opp kruttet, vi kunne heller jobbe det inn i kommuneplanprosessen.

Slik begynner Maja Dinéh Sørheim i nylig sammenslåtte Nordre Follo kommune forklaringen på hvordan det relativt nylanserte begrepet og definisjonen av arealnøytralitet ble hentet inn i arbeidet med kommuneplanen. Sørheim er biolog og jobber som miljørådgiver i avdelingen for klima og miljø i kommunen. Hun var den som lanserte ideen inn i kommuneplanen og fikk med avdeling for byutvikling og arealplan til å utarbeide et forslag til politikerne. Med utgangspunkt i Sabimas definisjon ble ikke forslaget om å bli en arealnøytral kommune bare vedtatt – det ble skjerpet. Og siden august har kommunen jobbet med å iverksette vedtaket.

– Vi vet hva målet er: Netto null tap av natur og naturmangfold. Men hvordan man praktisk jobber for å oppnå dette, det var ikke satt. Ingen har gått opp den løypa der før, forteller Sørheim.

Nå er Nordre Follo pilotkommune for to større prosjekter, et er ledet av Viken fylkeskommune, mens forskningsprosjektet EcoGaps er ledet av Oslo Metropolitan University og Norsk institutt for naturforskning. I sistnevnte prosjekt skal de teste og vurdere ny metodikk for verdisetting av natur i arealplanlegging. I tillegg kommer arbeidet med kommuneplanen, forteller Sørheim, hvor vedtaket om arealnøytralitet skal få sin ilddåp. Det er en tverrfaglig jobb, understreker hun.

– Det er klima og miljø sitt bord, men verktøyet vi bruker, er planverktøyet – og da er vi helt avhengige av byutvikling og arealplan.

Leder for byutvikling og arealplanlegging i kommunen, Arild Øien, er blant dem som arbeider tett med å operasjonalisere vedtaket. Målet er klart og politisk forankra, og selv om de ennå ikke kjenner hele veien dit, har de lokalisert et sted å starte.

Kolle med trær og sittende mennesker — Nordre Follo er blant de første kommunene i Norge til å sette i verk vedtak om å bli arealnøytral. Bildet viser Vardehaugen i Ski, et område som er vernet for utbygging blant annet på grunn av gravhauger og andre arkeologiske verdier.
Foto: Elin Buene

Nullpunkt for nullvisjon

– Systematikken vi jobber etter nå, er å finne «nullpunktet» for oss. Vi ser behovet for et nullpunkt som et sted å starte. Til det trenger vi å gjøre opp status på utbyggingsområder, forklarer Arild Øien.

Nå står revidering av reguleringsplaner fra gamle Oppegård og Ski kommune høyt på agendaen, sammen med nye prioriteringer for utbygging. Uregulerte områder blir nå foreslått vernet mot utbygging i den nysammenslåtte kommunen, samtidig som områder regulert til utbygging skal vurderes å gjøres grønne igjen. Så avhenger det av hvor langt politikerne ønsker å gå. En ny reguleringsplan vil danne utgangspunktet for et neste sted i prosessen mot en arealnøytral kommune: arealregnskap.

– Når vi lager en modell for arealregnskap, må vi ikke bare vise de grønne arealene, men også redegjøre for alle typer formål vi har, for å øke bevisstheten – hva er det vi sitter med? Når vi hører om utbyggingspress og høye boligpriser, er det lett å gi etter for gode forslag om å ta i bruk nye arealer til boliger. Ved å se arealregnskapet under ett så vil vi se at vi har mye areal som er bygd, men som kan utnyttes bedre. Da får vi bedre kunnskapsbaserte vedtak, slår Øien fast.

Et ytterligere tiltak avdelingen for byutvikling og arealplanlegging har gjort, er forslag til en rekke kriterier for vurdering av innspill på kommuneplanens arealdel. Når utbyggere og grunneiere forslår utbygginger, skal vurderingen av disse bygge på kommunens mål om arealnøytralitet. Nye arealinnspill i ubebygde områder foreslås å avvises med en gang, uten konsekvensutredning. Kriteriene har nå fått politisk gjennomslag. I Sabimas kåring av kommuner, ruver Nordre Follo allerede høyt i toppen under flere kriteriesett. Møysommelige steg mot å bli landets kanskje første arealnøytrale kommune, kan gi ytterligere poeng – og være med å demme opp for trusselen om naturtap.

– Vi har gjort noen viktige grep som gir oss et solid rammeverk og gjør det lettere når vi står oppi enkeltsaker, avslutter Øien.

Det nye planprogrammet til Nordre Follo kommune har vært ute på høring, og nå jobbes arealdelen fram mot politisk behandling over sommeren.

Inn i politikken

På spørsmål om hvilken rolle arkitekter og landskapsarkitekter bør ta oppi dette, har Kathrine Omnia Strøm et forslag:

– Vi som planleggere sitter ganske langt unna en påvirkningsmulighet – hvis vi ikke begynner å ta en mer politisk rolle. Det er flere som nå prøver trekke i den retningen, fra både akademia og landskapsarkitekter i praksis – å jobbe med at vi også skal bli en politisk stemme inn.

Den muligheten kan snart bli mer nærliggende for flere. Nordre Follo er langt fra alene om å jobbe med arealnøytralitet, også Ullensaker har også gjort samme vedtak, mens stadig flere kommuner, som Trondheim, Ås og Stavanger, jobber med å forankre vern av naturmangfold gjennom arealnøytralitet.