Landskapsarkitektur og hensynet til livet i fjorden

Lark Landskap og Dark slår sammen to aktuelle utstillinger og viser dem i Bergen: – Handler om å skjønne sammenhengene mellom landskapsarkitektur og hensynet til livet i fjorden.

Gjenåpning av naturlige vannveier, som her Gaustadbekken i Oslo, er en del av arbeidet med forbedret norsk fjordhelse.

Foto: Lark landskap

Bergen offentlige bibliotek viser frem til 13. desember to utstillinger om vannkvalitet, natur og landskapsarkitektur. Utstillingene «Dypdykk» og «Gjenskape og bevare natur» springer ut fra henholdsvis Oslo Urban Week og kontorenes eget arbeid med ny bærekraftstrategi.

Utstillingen er et samarbeid mellom Lark Landskap, Dark Arkitekter i Bergen og Bergen Offentlige Bibliotek.

Bakgrunnen for utstillingen er Dark Design Groups faglige tilnærming til FNs Bærekraftmål om Gjenskaping og bevaring av natur.

– Et annet viktig aspekt med vår bærekraftstrategi er deling og formidling av kunnskap. Biblioteket er en samfunnsinstitusjon som står for nettopp demokratiske verdier som deling av informasjon og kunnskap, og samarbeid rundt utstillingen synliggjør også bibliotekets arbeid med bærekraft på flere måter, sier Camillla Vivås, daglig leder Dark Arkitekter Bergen.

Oslofjorden i Bergen

«Dypdykk»-utstillingen handler om krisen i Oslofjorden, hvordan den berører fagfeltet landskapsarkitektur og hvilke løsninger landskapsfaget kan bidra med, forklarer Cathrine Bugge, landskapsarkitekt og utstillingsansvarlig sammen med kollega Karin Fred.

Lark landskap er en del av Dark Design Group og er blitt engasjert i Oslofjordens ve og vel gjennom blant annet arbeid med parallelloppdrag for Grønlikaia. Her og andre steder jobbes det konkret med hvordan landskapet under vann og i vannkanten kan legge til rette for liv. Det er likevel slik at landskapsarkitekturen påvirker norske fjorder på et bredere vis. Landskapsarkitekter må hele tiden ha kontroll på hvor vannet renner gjennom prosjektene sine, forklarer Bugge.

– Avrenning fra land er det store problemet til Oslofjorden. Helt fra Røros i nord og den østre siden av fjellmassivet er det avrenning fra landbruk og veier til vassdragene, som alle til slutt ender opp i Oslofjorden. Derfor er det ekstra viktig med gode overvannstiltak og gode buffersoner til avrenning til vassdrag slik at landskapet kan verne samfunnet mot flomtoppene i elver og kloakksystemer, sier Bugge.

Urbane økosystemtjenester

Den andre utstillingen «Gjenskape og bevare natur» er satt sammen av bærekraftgruppen i Lark Landskap. Den viser blant annet hvordan man kan bruke økosystemtjenester som formidlingsverktøy og hvordan de urbane økosystemtjenestene hjelper byer og tettsteder å bli mer klimatilpasset.

Økosystemtjenester er de tjenester og goder som økosystemer gir mennesket og som bidrar til vår velferd og livskvalitet. Regulerende økosystemtjenester er blant annet naturens måte å håndtere overvann, dempe flom og å motvirke temperaturøkning. Dette bidrar til at våre byer og tettsteder blir mer robuste for klimaendringer, sier Karin Fred.

Eksempler på naturbaserte løsninger som bidrar til dette er regnbed og bekkeåpning. Ved hjelp av økosystemtjenester som formidlingsverktøy kan man øke forståelsen for hvorfor blågrønne strukturer og økologiske tiltak er svært viktige.

– Ved å planlegge for økt biomangfold og klimatilpasning tilrettelegger man i tillegg for kulturelle økosystemtjenester som rekreasjon, naturopplevelser og møteplasser, som er viktige for vår fysiske helse og velvære, forklarer hun.

Cathrine Bugge, landskapsarkitekt i Lark landskap.
Foto: Lark landskap

Innovasjon i sjøfronten

For Bugge og Fred handler disse utstillingene om å løfte blikket og finne sammen med andre aktører om koordinerte tiltak. På et av Dark Design Group sine arrangementer under Oslo Urban Week inviterte de blant annet Nordic Circle, som jobber med å bygge stålkonstruksjoner, basert på gjenbrukt stål fra gamle skip.

Det er inspirerende å høre hvordan de utfordrer bransjen til å senke utslippene i fremtidens kaianlegg, men også legge til rette for økt biomangfold og bedre vannkvalitet, mener de.

– Vi landskapsarkitekter er også viktig når det bygges direkte i sjøsonen. Her påvirker både materialitet og terrengformingen ved og under vann livet i havet. I sjøfronten er det svært mye vi kan gjøre og her skjer det for tiden mye i faget vårt, sier Bugge.

Samles om løsningene

I tillegg til å nå ut til folk flest handler det også om å få ulike bransjeaktører og fagfelt til å strekke seg lenger og tenke nytt i kampen for fjordene.

– Fjordene vil aldri vende tilbake til en uberørt tilstand, men vi ser det finnes masse ny innovasjon som gjør at fremtidens fjorder vil bli renere i fremtiden. Det handler om å ikke bare gjøre minimumskrav i prosjektene, men heller benytte handlingsrommet over der og levere mer enn det som kreves, sier Bugge.

– Hva er utfordringene i dette arbeidet?

– Det handler ofte om å få oppdragsgivere og kollegaer i andre fag til å se på helheten og å forstå sammenhengene mellom landskapsarkitektur og hensynet til livet i fjorden. Men klarer vi å forklare hvor mange liter vann et gammelt tre kan fange opp, er også sjansen større for at treet blir bevart i ett nytt prosjekt. Det er helt nødvendig med tverrfaglig samarbeid, og planlegging på tvers av disipliner for å løse problemene i havet. Gjennom samarbeid kan vi høste erfaringer fra andre prosjekter og lære av hverandre.

Utstillingen står i 1. etasje på hovedbiblioteket i Bergen til 13. desember. Mer informasjon her.