Aktuelt / Landskap
Lekeplasser på Stortinget
Mer stedstilpassede utearealer og miljøvennlige materialer var noen av kravene som ble fremmet da NLA, Grape Architects, Naturvernforbundet og MDG arrangerte lekeplasseminar på Stortinget.
Mer stedstilpassede utearealer og miljøvennlige materialer var noen av kravene som ble fremmet da NLA, Grape Architects, Naturvernforbundet og MDG arrangerte lekeplasseminar på Stortinget.
MDG-leder og arkitektdatter Une Bastholm ønsket innspill fra fagmiljøet velkommen under stortingsseminaret om lekeplasser og uterom.
Foto: Miljøpartiet de GrønneEn festdag for lekeplasser ble det omtalt som. Torsdag inviterte Norske landskapsarkitekters forening (NLA), Naturvernforbundet, Miljøpartiet de Grønne (MDG) og Grape Architects til seminar om barnevennlige utearealer, med presentasjoner fra både landskapsarkitekter, forskere og ildsjeler, som alle vil sette bedre lekeplasser og byrom for barn på agendaen.
– Når man bygger skoler i dag er det flere krav til bøttekottene enn til utearealene. Det er noe å tenke på og for politikerne å gjøre noe med, sa president i NLA, Pål Dixon Sandberg fra scenen.
Isabel Ruiz Lopez fra Grape Architects snakket om å utvikle lekeplasser som bidrar til å skape identitet, og om byrom som fremmer interaksjon på tvers av alder.
Hun presenterte også et kart over lekeplasser i Oslo, som kontoret holder på å utvikle, et open source-tilbud som skal gi folk en oversikt over hvor lekeplassene befinner seg, og skape bevissthet rundt hvor store avstander det er mellom hver av dem.
Målet må være at det skal være maks 350 meter mellom hver lekeplass, mente Lopez.
Lekeplassaktivistene Solveig Steinmo og Hilde Wara presenterte den kongekrabbeformede lekeplassen de har vært med på å realisere på på torvet i Kirkenes.
Foto: Miljøpartiet de GrønneKongekrabbe i Kirkenes
Lekeplassaktivistene Solveig Steinmo og Hilde Wara fortalte om sin kongekrabbe på torvet i Kirkenes, som de pantsatte egne boliger for å få på plass, i påvente av finansiering. Også arkitekt Stian Schjelderup presenterte sitt engasjement for å utvide og bedre utearealene til Lakkegata skole i Oslo.
I salen var representanter fra flere partier: Karoline Grosås Nordbø fra Kristelig folkeparti og Morten Edvardsen fra Senterpartiet, i tillegg til vertskapet fra MDG, som var representert ved både byråd for byutvikling i Oslo Hanna Marcussen og partileder Une Bastholm.
– Vi skulle gjerne hatt enda mer tid til å diskutere hvor det er foten trykker for dem som er ute og gjør jobben med å lage mer barnevennlige, kreative og inspirerende byrom. Men dette gir meg inspirasjon til å ta opp igjen det arbeidet vi begynte våren 2021, hvor vi fremmet en rekke forslag på Stortinget for å gjøre byene mer barnevennlige, sier Bastholm til Arkitektnytt når seminaret er ferdig.
– Det er mange krefter i samfunnet, også i offentlige institusjoner, som trekker i retninger som er lite barnevennlig, blant annet fordi det skal være billig og lett å vedlikeholde, sier MDG-leder Une Bastholm.
Foto: Miljøpartiet de GrønneTilstrekkelig plass
At arealer som settes av til barn i byer blir mindre og mindre, provoserer partilederen.
– En ting er at man må ha arealer hvor barn kan være, men det må også inspirere til lek og fri utvikling. Jeg tror vi er blitt mer trygghets- og kontrollsøkende, som kan gjøre at rommet for barn til å utforske og skape sin egen lek har blitt mindre, sier hun.
– Da handler det om krav til tilstrekkelig plass, men påminnelsen herfra i dag er at man også må få på plass krav til kvaliteten på uteområdene. Det er så mange andre krefter i samfunnet, også i offentlige institusjoner, som trekker i retninger som er lite barnevennlig, blant annet fordi det skal være billig og lett å vedlikeholde.
Bastholm påpekte at hun selv er datter av en arkitekt, og at det kan ha vært med og forme hennes blikk på byutvikling.
– Han dro meg med fra valgbod til valgbod for å spørre partiene om hva deres bypolitikk var, men han tok meg også med på interrail i Europa, og viste meg byer hvor man har klart å skape rom som dyrker fellesskap. Jeg tror det er stadig viktigere i en tid der mange bruker mye tid hver for oss og på skjerm, og hvor ensomhet er en stor folkehelseutfordring. Når vi velger å ta noen kontroversielle kamper om hvordan man bruker plassen i byene, så er det fordi vi mener at det er noen av de viktigste sosiale reformene i Norge i dag, sier hun.
Fra venstre: Byråd Hanna Marcussen, Grape Architects Geir Rognlien Elgvin, NLAs Pål Dixon Sandberg, Ellinor Aas fra Bjørnekk og Lindheim landskapsarkitekter, Kine Halvorsen Thorén fra NMBU og arkitekt Stian Schjelderup.
Foto: Miljøpartiet de Grønne– Umulig å være uenig
NLA-president, Pål Dixon Sandberg er glad for at seminaret løfter tematikken ut av landskapsarkitektenes indre krets.
– Vi kan snakke om dette på våre interne fagdager og alle nikker anerkjennende, men det er veldig flott å få lov til å presentere for politikere og andre utenfra, sier Sandberg til Arkitektnytt.
– Opplever dere at politikerne er mottakelige for fagmiljøets innspill?
– Ja, men dette er jo også et tema der det er umulig å være uenig. Det går ikke an å være motstander av gode uterområder for barn. Det interessante blir å se hvem som klarer å ta noen grep som fører til faktisk endring.
– Hva mener du er det viktigste politikerne kan ta tak i?
– Det er at enten det er offentlige eller private aktører som utvikler byrom, så må det være tydeligere krav fra myndighetene om kvalitet. Det er det aller viktigste. I dag er det for lett å slippe unna med å ha satt av et visst antall kvadratmeter og kjøpt inn noen lekestativer, og så har ikke kommunen mulighet til å stille flere krav, fordi det ikke finnes noe i reguleringsplanene som sier at det ikke holder. Det må man gjøre noe med.
– Vår oppfordring til politikerne er å fortsette å snakke med oss. Vi vil gjerne samarbeide, og finne ut sammen hvordan vi kan få på plass tydligere krav til kvalitet i uterom, sier NLA-president Pål Dixon Sandberg.
Foto: Ingjerd Sandven Kleivan/White arkitekterIldsjelene viser problemet
En annen jobb som er viktig, men større og mer langsiktig, er å få kompetansen ut i kommunene: Staten kan lage retningslinjer, men det må skje noe ute i kommunene også, mener Sandberg, og trekker fram ildsjelene som Kirkenes og Lakkegata skole, som gjennom frivillig arbeid har klart å få gjennom bedre lekeplasser og uteareal.
– Det er jo egentlig litt trist. Man blir jo veldig glad for å høre om disse eksemplene i Lakkegata og Kirkenes, men man tenker jo også, jøje meg, er det så mye som skal til, at frivillige bruker mangfoldige timer for å få det gjennom, sier Sandberg.
