Leve over byen

Yrende liv

I løpet av de første fire årene har 130 dyrearter, deriblant mange pollinerende insekter, flyttet inn på taket midt i Oslo sentrum. Ulveedderkopper, engrøvere, spissnutebiller og steinkrypere har alle funnet veien til Vega scene. Plantesamfunet utvikler seg svært godt, selv om taket ikke har blitt gjødslet eller vannet på over fire år, og ikke minst håndterer taket ekstreme regnhendelser svært godt. 

«Med den pågående klima- og naturmangfoldkrisa er det økt fokus på tiltak som bidrar til klimatilpasning og økt naturmangfold, også i urbane områder. Blågrønne tak dekker begge kategorier. De bidrar til å dempe den negative effekten av styrtregnet, som nå kommer hyppigere, samtidig som de kan styrke lokalt naturmangfold. Grønne tak kan også bidra til å dempe temperaturen i byen og kan redusere behov for nedkjøling av bygg. Blågrønne tak initieres derfor i strategier og krav fra stat og kommune og i miljøsertifiseringsordninger som Breaam-Nor», heter det i rapporten.

Fordi blågrønne tak fortsatt er i en startfase, mente Asplan Viak at det var desto viktigere å høste lærdom fra ferdige anlegg for å kunne bygge videre på erfaringene i fremtidige prosjekter.

– Asplan Viak forsker vanligvis ikke på sine prosjekter, men fordi dette var nybrottsarbeid har vi mottatt årlige interne forskningsmidler som har blitt brukt til å følge vegetasjonens utvikling siden oppstart. I tillegg har Nibio, med forsker Hans Martin Hanslin i spissen, bidratt med forskningsmidler til å følge utvikling av dyreliv, forteller Rune Skeie, landskapsarkitekt og byøkolog i Asplan Viak. 

– Over all forventning

Det ble også utviklet en egen lettvekts jordblanding til taket. Kontoret har arbeidet videre med utvikling av sirkulære jordblandinger som lagrer og fanger karbon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) satte opp målestasjoner på taket og har foretatt målinger av takets evne til å håndtere nedbør, som du kan se her. Disse målingene er gjort allment tilgjengelige og har vært brukt i flere masteroppgaver.

Asplan Viak har selv brukt erfaringene fra Vega scene i utviklingen av takene på Kristian August gate 13, Det nye Tøyenbadet, et tak i Forskningsparken, samt på det nye Regjeringskvartalet.

– Vi har lært mye om bruk av naturplanter, og det er erfaring som vi bruker både i planlegging av nye bydeler og i detaljprosjektering, sier Skeie.

– Er dere overrasket over hvor god effekt prosjektet har hatt på dyreliv og ekstremvær og hvor godt plantene har stått seg?

– Selv om vi har jobbet forsknings- og erfaringsbasert må vi si at resultatene så langt er over all forventing, sier han.

– Hvilken rolle kan blågrønne tak spille i utviklingen av en mer bærekraftig og naturvennlig by? Hvor stor virkning har de i et helhetlig perspektiv for naturen i urbane områder?

– Takene kan ha en svært viktig funksjon i en landskapsøkologisk sammenheng, og har et enormt uutnyttet potensial for å styrke byers og tettsteders økosystem. Etablering av blågrønne tak og andre naturbaserte løsninger er også klimatilpasningstiltak som kan spare kommuner for enorme utgifter, sier Skeie.

– Helt avgjørende å tenke helhetlig

Målet med rapporten, ifølge kontoret, er at den skal bidra til å effektivisere prosessen frem til etablering av blågrønne tak med lokalt naturmangfold, og at det prosjekteres enda bedre og flere slike tak i fremtiden. 

– Hvordan unngår man at slike tiltak i verste fall blir grønnvasking? Det er jo store utslipp forbundet med byggenæringen, særlig på nybygg. Er Breeam-verktøyet i stand til å vekte dette på en god måte eller trenger vi andre virkemidler også?

– Det er helt avgjørende å tenke helhetlig bærekraft i alle faser, og være bevisst på å unngå grønnvasking. BREEAM bidrar i positiv retning, men det er avgjørende å legge sterkere føringer for utvikling av natur på grå arealer og kreve klimagassregnskap for landskap. I fremtiden vil det være naturlig å utarbeide et klimagassregnskap for opparbeidelse av landskap inkludert tak. Det vil også være avgjørende med økt samhandling med forskningsmiljøer for å kunne følge hvordan naturen utvikler seg på tak. Kunnskap må deles!