Ny rapport om sirkulære landskap

Fra 39 til 13

– De siste årene har jeg jobbet med flere prosjekter der ombruk var sentralt. Jeg har gjort meg en del erfaringer som det var fint å dele, men jeg var usikker på hvordan, kunne landskapsarkitekt Ragnhild Nessa i Asplan Viak fortelle under lanseringen på Arkitektenes hus.

Nessa ble gjort oppmerksom på den danske rapporten, fikk klarsignal fra den danske søsterforeningen, og med hjelp av interne forskning- og utviklingsmidler i Asplan Viak ble de danske sirkulære prinsippene bearbeidet til norske forhold.

I første omgang ble det utarbeidet en intern eksempelsamling, men Nessa og kollegaene ville at det skulle være en offentlig tilgjengelig rapport med nasjonale eksempler. Slik ble Norske landskapsarkitekters forening (NLA) koblet på og de tok ansvar for å lede prosjektet med å utarbeide en felles nasjonal eksempelsamling. Styret nedsatte en evalueringsgruppe for utvelgelse av prosjekter. 

I løpet av arbeidet ble 39 forbildeprosjekter til 13. Utvalgskriteriene har vært høy grad av sirkulær økonomi, interessante og inspirerende prosesser og samarbeid, prosjekter som er ferdig bygd og en variasjon av type prosjekt. Asplan Viak har vært engasjert som faglig rådgiver i gjennomføringen av prosjektet. 

Nye og gamle referansepunkter

Else Dybkjær er landskapsarkitekt og styremedlem i NLA. Hun har ledet evalueringsgruppa, som i tillegg til henne har bestått av Kjersti Bjerke og Taale Kjøs.

– Det lå et godt grunnlag der fra Ragnhild, som vi tre i evalueringsgruppen tok en gjennomgang av foruten at vi tilførte noen parametere. Mye av arbeidet gikk på hvordan vi – landskapsarkitektene – forstår ordene ombruk og gjenbruk. Det er en sprikende begrepsbruk, som vi måtte rydde litt opp i, forteller Dybkjær til Arkitektur.

Gruppa diskuterte seg gjennom anbefalingslisten, prosjekt for prosjekt – noen ble føyd til og noen falt fra.

– Vi konkluderte tidlig med at Pilestredet park er et godt referansepunkt. Det har stått i 20 år, og markerte starten på en sirkulær tankegang. I prosjektet ble det testet mange forskjellige metoder, massebalanse og gjenbruk av bygninger. Det er et fint, åpent og inkluderende sted, sier Dybkjær.

Eksempelsamlingen peker ut Vollebekk torg av Studio Oslo landskapsarkitekter (SOLA) som et nytt referansepunkt for veien videre. Byggetrinn 1 var ferdig i år og byggetrinn 2 blir ferdig i 2024.

– Her er det ombruk og oppsirkulering, overskuddsbruk og gjenvinning i alle fasonger og varianter. Designet er enkelt å gjenbruke og ombruke videre i en senere sammenheng. SOLA, samt utbygger OBOS og entreprenør SL Stenlegging, skal ha ros for at de har turt å ta sjanser, sier Dybkjær.

– Må samarbeide bedre

­– Hva håper dere eksempelsamlingen skal bidra til?

– Først og fremst å dele mest mulig inspirasjon og kunnskap. Det skjer mye på feltet, både gode ideer og i praksis. Det er fint å kunne vise at gode intensjoner faktisk kan bli realisert også. Og så ser vi gjerne at det blir utgitt flere eksempelsamlinger!

Skal vi lykkes med en sirkulær omstilling må vi klare å samarbeide bedre, mener Dybkjær.

– Arkitekter kan se løsninger i rivingsfasen som vi kan videreutvikle, for eksempel. Og så må vi kanskje venne oss til at utemiljøene får en annen estetikk, som et resultat av mer gjenbruk og ombruk av materialer. Det er en veldig inspirerende måte å jobbe med materialer på.

Produksjonen av eksempelsamlingen er støttet av Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Arkitektenes fagforbund (AFAG), Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML), Grønn Byggallianse og Statsbygg.