Sikkerhet på nordisk

SLA gir ut bok om sikkerhet i nordiske byer ti år etter 22. juli. SLA-partner Lousie Fiil Hansen vil ha trær og vann fremfor fysiske betongstengsler.

Portrett av Louise Fiil Hansen, svart hvitt. Foto.

Louise Fiil Hansen, partner og arkitekt i SLA, er aktuell med SLA-utgivelsen «Safe Urban Spaces – A Nordic Approach and Toolbox», som er laget i samarbeid med bygrupperingen Nordic Safe Cities.

Foto: SLA

Stadig flere ting truer våre byrom: Terror, klimaendringer, sosial ulikhet og pandemi, er bare noen av truslene som listes opp i SLA-boken «Safe Urban Spaces – A Nordic Approach and Toolbox», som er laget i samarbeid med bygrupperingen Nordic Safe Cities. Gruppen ble etabler av nordisk ministerråd etter terroren i København i 2016.

Boka lanseres også bevisst opp mot 10årsmarkeringen av terroren 22. juli. Mye av sikkerhetstenkningen siden den gang, har vært preget av en mer kortsiktig sikkerhetstenkning, forklarer Louise Fiil Hansen, partner og arkitekt i SLA. Hun sikter til bruken av pullerter, betongelementer og gjerder.

– Å lage fysiske barrierer er en naturlig respons på en en hendelse som 22. juli, men det er også en kortsiktig respons. Det vi presenterer i boken er mer langsiktige og holistiske løsninger, som ser større områder og større problemstillinger i en sammenheng, sier Hansen på telefon fra København.

Trygt og nordisk

SLA jobber selv med utformingen av byrommene i det nye regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Et viktig poeng i boken er å peke på at det finnes særegne nordiske løsninger, som kan gi både sikkerhet og merverdi til byrom. For Hansen handler det spesielt om å inkludere natur og vann i sikkerhetstenkingen.

– Man må tenke sikkerhet litt som klimatilpasning. I stedet for betongpullerter kan man bruke trær, grønn beplantning og vannspeil – i tillegg til nivåforskjeller – for å skape sikre soner. Sikrete byrom vil da gi en mye mer naturlig opplevelse og skape mer trivsel.

– Vil man alltid skape slike vinn-vinn situasjoner? Er det ikke flere tilfeller hvor sikkerhet igjen vil trumfe nye trær?

– Jo, det er absolutt mange dilemmaer i denne grenseoppgangen mellom sikkerhet og behovet for åpenhet og demokrati. Dette er noe vi jobber med daglig. Vi opplever imidlertid at det langs hele veien er mulig å gjøre valg som tar hensyn til begge deler. Samtidig er det viktig å hele tiden ha respekt for sikkerheten.

Nytt regjeringskvartal i mye glass, med park fremfor. Illustrasjon. — Parker og trær skal skape beskyttelse rundt det nye regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Her illustrasjon av park og kafé ved den såkalte A-blokka.
Foto: Team Ubris/Statsbygg

– Lytt til folket

Et annet viktig element for SLA og Nordic Safe Cities i boken er at man må lytte til både ekspertise og folket. Derfor er boken blitt til med innspill fra sosiologer, antropologer og byplanleggere med andre fagbakgrunner. I tillegg viser mange av eksemplene behovet for å inkludere menneskene som bor og bruker byen i planprosesser.

– Folk i byen må involveres grundig og ofte. Som arkitekt kan man tenke at et fysisk element skal løse et problem, men det er viktig å plassere det fysiske opp mot det sosiale.

Hun trekker frem et eksempel fra et byromsprosjekt ved togstasjonen i Stavanger. Mange av byens innbyggere opplevde det som utrygt fordi mange av byens hjemløse søkte tilflukt der.

– Løsningene kom først da vi snakket med folk i området – også de hjemløse. Vi kom da frem til at vi måtte se det sosiale problemet med hjemløse i sammenheng med den fysiske utviklingen av byrommet. Byen trodde de hadde to parallelle prosjekter, men det var egentlig ett samlet prosjekt. Dette ledet oss også et godt skritt nærmere et tryggere byrom.

Nytt å tenke sikkerhet

– I Norge rev vi Y-blokka på grunn av sikkerhetsargumenter, og spesielt Oslo er tilførte en rekke fysiske stengsler i byens byrom. Hva gikk galt?

– Jeg er uskikker på om jeg vil bruke ordet galt. Men det er klart at sikkerhet var en ny problemstilling for mange. Det er nytt for oss mennesker å føle på utrygghet i byen på den måten. Når vi arbeider med byrom, må vi ta hensyn til den frykten, men også snakke om mulighetene den nye situasjonen gir oss og ikke bare om hva som har gått galt.