VALG 23: Finn din nabolags-politiker!

Hva vil vi med byrommene?

I en tid hvor byer står overfor sosiale, miljømessige og økonomiske utfordringer, er spørsmålet om hvordan byrom skapes og styres, avgjørende. Hva skjer når regulerte, offentlige torg får private eiere? Har det kun betydning for hvor ofte plantene vannes og brosteinen feies? Hva skal vi med fysiske byrom tilgjengelig for partipolitikk, når vi har sosiale medier?

«Vi kan ikke ta fred og demokrati for gitt», stadfester Jens Stoltenberg (Forsvarets forum, 2019). I et velfungerende demokrati er ytringsfriheten en av grunnsteinene, noe som åpenbarer seg særlig i ukene før hver og en av oss legger stemmeseddelen i valgurnen.

Med et tverrfaglig perspektiv gir fagboken “Demokratiske byrom” (Hanssen og Millstein, 2021) et innsiktsfullt blikk på hvorfor diskusjonen om inkludering, frihet og medborgerskap i offentlige rom er relevant. I samtale med byforsker Gro Sandkjær Hanssen tydeliggjøres problemstillingene, og jeg sitter igjen med opplysende svar, og enda flere spørsmål. Hvordan står det egentlig til med demokratiske verdier i våre byer?

En scene for tiktok

Tradisjonelt har sentrale byrom vært steder for massedemonstrasjon og aktivisme (Sandkjær og Millstein, 2021). Denne funksjonen er fortsatt aktuell, og tydeliggjøres i folkebevegelsen rundt Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, rosetogene og Pride-paraden.

Årets Pride viste seg som et felles sorgarbeid, bearbeiding av traumer og en demonstrasjon for hva samfunnet skal tolerere og romme. Inntrykket var mektig, mye på grunn av den store og mangfoldige folkemengden som samlet seg i et fargerikt tog, fra Grønland til Rådhuset. Paradens styrke og påvirkning defineres av menneskene som deltar, men også av byrommene som gir den en fysisk ramme. Engasjementet fra folkehavet forsterkes via bilder fra nyhetskanaler, TikTok og Instagram.

– Byrommet brukes som en scene for det som formidles på sosiale medier, sier Sandkjær.

Byen tilbyr ulike scener for den digitale sfæren. En åpenbar utfordring er hvilke trender som treffer deg, når innhold skreddersys til spesifikke målgrupper og den uendelige reels-scrollingen gjentas. Hvor trangt blir ekkokammeret? En del av demokratiet er å møte andres meninger og bli utfordret på egne antakelser og verdier. Hvor er disse rommene for meningsutveksling i byen? 

Tredeling av byen

Et demokratisk byrom er et sted hvor alle kan bruke stemmen sin. Funksjonen til et slikt byrom kan identifiseres ved å forstå byrommets demokratiske dimensjoner som en tredeling av byen: 1) Det bygde, 2) Det levde og 3) Politikk/forvaltning og medvirkningsmetoder.

– Diagrammet kartlegger hvordan vi ser verden, der profesjoner er skolert til å se byen på ulikt vis. Vi har forskjellige tilnærminger og begrunnelser for involvering ut fra der vi står, og dermed ulik vektlegging av byrom. Bevisstgjøring av hverandres roller muliggjør at vi kan dra nytte av hverandres perspektiver, forklarer Sandkjær.

Et umodent regelverk

I historiske bystrukturer finnes det rom som gir plass til markeringer og demonstrasjoner. Youngstorget og Eidsvolls plass foran Stortinget er eksempler på offentlig eide byrom som brukes til meningsytring. Tendensen som viser seg i nyutviklede områder som Løren, Nydalen og Hovinbyen gir andre premisser. Her blir flere sentrale torg definert som offentlige og allment tilgjengelige, men de eies privat (Sandkjær og Millstein, 2021).

– Det er en endret praksis i de store byene. I bysentrum er sentrale byrom ofte eid og bygd av det offentlige, men i nye områder har vi endret praksis hvor torget opparbeides som en del av grunneierbidraget.

Et av de sentrale spørsmålene forskningsprosjektet drøfter er: Hva skjer med byrommets funksjoner når det bygde og de juridiske rammene blir endret, fra offentlig til privat regi?

– Her har vi en juridisk gråsone, sier Sandkjær.

Erfaringene fra behandlingen av restriksjonene under Covid-19 kan gi signaler på hvordan lovgivningen tar stilling til dette spørsmålet. Under pandemien ble det avklart at grunnlovens ytringsfrihet og forsamlingsfrihet trumfet smittevernloven. De menneskene som samlet seg på Eidsvoll plass ved Stortinget hadde rett til å ytre sine meninger, til tross for statens korona-restriksjoner (Graver, 2023). Hva kan det bety for ytringsfriheten på offentlige torg?

– Det er i dag stor enighet om at ytringsfriheten gjelder på offentlige torg, i forståelsen offentlig eide torg. Men det er mer uklart om det samme gjelder offentlig tilgjengelige torg, som er privat eide torg. Forståelsen fra mange aktører er at i sistnevnte kan eierne bestemme bruken. Dermed har du ikke sikret meningsytringsfunksjonen på disse torgene, forklarer Sandkjær.

Nektes på mange private torg

Allment tilgjengelighet bør bety mer enn bare muligheten til å gå fra A til B. Det må også inkludere retten til å oppholde seg der, uttrykke seg og ta plass. Valgkamp og partipolitikk nektes på mange private torg, der andre torg er åpne for politiske partier og interesseorganisasjoner. Noen tillater alle politiske partier til å stå på stand, men samtidig sensurere kontroversielle meninger og utløp for konfliktlinjer.

Gullhaug torg i Nydalen er et eksempel på byrom som er regulert til offentlige torg med privat eierskap, der ytringsfriheten begrenses (Sandkjær og Millstein, 2021). Torget er sentralt i sitt nabolag. Skillelinjen mellom byfellesskapet og naboskapet kan komme i konflikt i disse områdene, hvor hensynet til støy og sikkerhet er noen av grunnene for å unngå spenninger og meninger som kan provosere.

– Gullhaug torg er et lokalt torg på Nydalen. Er det nødvendig at det er et demokratisk byrom når vi har det politiske Youngstorget?

– Ja, sier Sandkjær kontant.

– Ikke minst for barn og unge.

Vi må lære å tåle hverandre

Barn og unge har en viktig rolle i utviklingen av byrom og byer. De formes og vokser opp i nabolag i byen, og er de som i voksen alder tar konsekvensen av de beslutningene som blir tatt i dag.

Et av skolens viktigste samfunnsoppdrag er demokrati og medborgerskap. Målet er å danne gode medborgere som evner å ta del i fellesskapet, nærmiljøet og utfordre hverandre. Det handler om å finne sin egen plass og føle seg som en del av bysamfunnet.

For å føle tilhørighet til et sted, må man bli sett og hørt. Steder hvor man har mulighet til å påvirke sine omgivelser. Hvilke lekeplasser foretrekker barn? Hva vil ungdommen gjøre, og hvor trives de best? Hvor kan de utforske og uttrykke seg?

Økt fokus på medvirkning og deltakelse har gitt større innflytelse til barn og unges meninger og tanker om hva som gjør et sted godt. Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, har særlig fokus på tverrfaglige temaer som "folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling" (Utdanningsdirektoratet, 2020), der byutvikling er en felles betingende faktor.

Denne delen av læreplanen er særlig verdifull for planleggere, landskapsarkitekter og arkitekter som jobber med medvirkningsprosesser. Samarbeid med lærere muliggjør et rom for å lytte til barn og unges stemmer, på deres premisser. Ved å møtes i deres trygge klasserom lar oss forstå deres behov, samtidig som lærerne kan integrere medvirkningsøvelsene til de tverrfaglige kompetansemålene i læreplanen.

Skolen er et offentlig sted hvor de kan ytre seg, men elevene bør ha tilgang på flere steder, utenfor skolen og hjemmet. For at barn skal ha tilgang til offentlige rom der de kan uttrykke seg, bør det finnes demokratiske torg i deres nærmiljø.

Barn har kortere bevegelseslinjer og er desto mer avhengig av sine nabolag. De har ikke de samme kanalene som voksne for å delta i samfunnsdebatten. Her kan det lokale torget i nabolaget spille en vesentlig rolle for barn og unge som ønsker endring. Å kunne gå til torget ved nærbutikken for å sette opp en stand med saft og boller til inntekt for Fremtiden i våre hender, burde være en selvfølge for barn i et velfungerende demokrati.

Hva kan gjøres?

Tre ting:

1. Reguleringsnivå: Få meningsytringsfunksjonen bakt inn i reguleringsbestemmelser, der det presiseres at offentlig tilgjengelig innbefatter meningsytringsfunksjonene. Kommunen kan også forhandle frem krav om å ivareta meningsytringsfunksjonen på offentlig regulerte torg gjennom privatrettslig tinglyste avtaler
   
   
2. Bynivå: Sikre meningsytringsfunksjonen på sentrale torg i kommunedelplanens arealdel, gjennom å definere hvilke torg som skal overdras i kommunens eie når de er bygd av utbyggeraktørene.
   
   
3. Lovnivå: Klargjøre den juridiske gråsonen! Få en juridisk sak i rettssystemet slik at vi får en rettsavklaring på hvor ytringsfriheten står i forhold til bestemmelser fra private eiere av et offentlig tilgjengelig torg. Da må retten fortolke lovverket: Trumfer ytringsfriheten privat eiendomsrett?

I lovgivningen vedrørende demokratiske byrom, der allmenn tilgjengelighet er en nøkkel-definisjon, må ytringsfriheten tydeliggjøres i flere reguleringsprosesser:

– Det bør være en avklaring i plan- og bygningsloven som sier at med offentlig tilgjengelig, så mener vi også meningsytring, poengterer Sandkjær.

I utviklingen av offentlige torg har landskapsarkitekter, planleggere og arkitekter ofte en sammensatt rolle, med innsikt i flere aktørers behov og interesser. Posisjonen kan være kompleks og samtidig by på muligheten til å kunne påvirke og samle løse tråder.

– Dere er brobyggere. Dere kan kanalisere fagkunnskapen til  aktører som har sterke interesser, og vise frem konsekvensene, sier Sandkjær.

Reguleringsbestemmelsenes makt er viktig for å ivareta demokratiske verdier i byrommene våre.

Vi må tåle uroen i byen

– Byen er mange grupper som har ulike behov, og de må finne måter å leve sammen på. Poenget er å oppleve andre som ikke er som deg selv. Vi må lage et bysamfunn og et fellesskap som er sterke nok til å tåle mangfold, ulike måter å uttrykke seg på og uro, sier Sandkjær.

Hvilken by vil vi ende opp med hvis meninger sensureres, konfliktlinjer skjules og ekkokamre forsterkes? Møter med andre hjelper oss å forstå oss selv bedre. La oss sørge for å skape byrom der Anne (8), Jonas (17) og Ahmed (60) i bydel Nordre Aker får muligheten til å møtes, bryne seg på hverandre, med respekt for hverandres behov og ønsker.

Slike møter kan skje under politikernes ivrige valgkamp med flygeblader og overbevisende ord. Eller på vei til butikken der Jonas (17) har satt opp stand med sine venner til inntekt for Russebussen 2024, og Ahmed (60) kjemper for at caféen som alltid har vært der, kan fortsette driften etter pandemien.

Ved å ta vare på ytringsfriheten på alle sentrale torg vil Oslo kommunes visjon om “en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle” styrkes.

Lykke til på jakten etter din nabolags-politiker! Godt valg.