– Vi må fortelle energibransjen at de trenger oss

Må være fremme i skoa

Vannkraftutbyggingen endret i sin tid landskapsarkitekturfaget i Norge, i retning av større infrastrukturprosjekter. Siden den gang har hjulene virkelig gått rundt, og landskapsarkitekter har hatt hendene fulle med boligprosjekter, sykehus, skoler, og så videre.

Men nå er tiden inne for å rette blikke mot infrastrukturen igjen, mener Oma.

– Vi må fortelle energibransjen at de trenger oss, men også fortelle oss selv at vi er nødt til å være fremme i skoa, og melde oss på det som skjer, sier Oma.

Dårlig kommunikasjon

President i NLA, Birgitte Hellstrøm, er opptatt av å få fram at landskapsarkitekter har den kompetansen som trengs.

– Vi ønsker å påvirke for å få til den samfunnsendringen som trengs, men også fordi vi har veldig aktuell kompetanse, både på å vurdere ulike fag i sammenheng, men også for å få folk med, gjennom medvirkning og demokratiske prosesser. Som energiministeren sa i et møte vi var i forrige uke, den største trusselen mot fornybar kraft er mangelen på lokal aksept, sier hun.

Ofte stopper prosessene opp grunnet manglende vurderinger og utredninger, men også grunnet dårlig kommunikasjon og visualisering, mener hun.

– Her kan vi bidra, og sette krevende temaer i sammenheng, natur, friluftsliv, infrastruktur, hvordan alt dette påvirker folks hverdag. Vi må være med og vise at det finnes alternativer, mener Hellstrøm.

Samfunnsutvikling

Landskapsarkitekter kan også vise hvor viktig det er å ta i bruk allerede bygde områder på en kreativ måte. 

– Det er ikke bare de store landskapsinngrepene, selv om det noen steder vil være det, men også hvordan man kan utnytte allerede grå, bygde arealer til kraft, sier NLA-presidenten.

Den gang vannkraften ble bygd ut i Norge var det ved hjelp av landets fremste arkitekter, påpeker Oma. Man bygde skoler, boligfelt og samfunn rundt kraftutviklingen. Det ambisjonsnivået bør man tilbake til nå, mener hun.

Må sees i sammenheng

– Naturinngrep er vel ofte det viktigste argumentet mot utbygging, det er der konflikten ligger. Hvilken rolle kan landskapsarkitekter ha i den motsetningen?

– NLA har jo jobbet aktivt med å påvirke stortingsmeldingen om naturmangfold, og påpekt at vi er nødt til å ta mer hensyn til naturen, og bygge med og ikke mot den. Vi må slutte å bygge ned natur som er unødvendig, sier Hellstrøm.

Kraftdebatten må sees i sammenheng med annen arealbruk, mener hun.

– Vi er nødt til å få bedre oversikt over naturen som bygges ned, på kommunalt nivå og mer overordnet i fylkene. Det er klart du får enda større negativ effekt hvis man samtidig bygger mye annet. Hvis man først skal ta noe natur så må det være til noe som er helt nødvendig, som kraft, ikke hyttefelt eller handelsparker.

Verna vassdrag utfordres

Det store potensialet for fornybar kraft i Norge finnes i effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg, mener Hellstrøm. 

– Vi ser nå at de verna vassdragene blir utfordret. Vi må heller jobbe med å forbedre de anleggene vi allerede har, og ikke legge flere fosser i rør, sier hun.

Når det gjelder både solkraft og vindkraft på land og i havet står landskapsarkitektene overfor ulike problemstillinger.

Nederlandske eksperter og ekspolitikere

Til fagdagen kommer den nederlandske professoren Sven Stremke, for å snakke om hva landskapsarkitekter kan bidra med i kraftutbygging. I tillegg kommer Åslaug Haga, tidligere leder i Senterpartiet og energiminister, nå leder i Fornybar Norge, for å snakke om fremtidens energibehov. 

Dagmar Hagen, forskningsdirektør i Norsk institutt for naturforskning (Nina), kommer for å stille spørsmålet: «Må naturen ofres for framtidas energilandskap?»

– Fagdagen har som mål å favne hele fagets bredde og prosjektenes ulike faser. «Energilandskapet» er å forstå som fremtidens energilandskap, et landskap tilbakeført fra energilandskap til natur og et landskap som gir mennesket både fysisk og mental energi, sier visepresident i NLA, Else Dybkjær.

Energihovedstaden Stavanger

Seminaret er altså lagt til Stavanger, som kaller seg selv «energihovedstad». Ettersom byen i sin tid ble valgt til hovedsete for det norske oljeeventyret er vel det ikke så rart. I dag har «Norges energihovedstad  en kompetanse som er helt sentral i omstillingen til mer bærekraftige energiformer», som det heter på kommunens nettsider. 

Danske Dybkjær jobber i Stavanger kommune, og påpeker hvordan vindmøllene i hennes hjemland er en naturlig del av landskapet og identiteten. 

– Det er det ikke i Norge, men nå skal det kanskje bli det. Her i Stavanger-området og Rogaland er det allerede mye vindmøller. Vi må se på om det kan gjøres på nye måter og om mulig at Energilandskap kan være flerfunksjonelle, sier Dybkjær, før Oma skyter inn: 

– Vi må også utforske estetikken. Er for eksempel vindmøllene nødt til å se ut som de gjør?

Ikke for eller imot

Utviklingen kommer uansett, så det handler om å påvirke den best mulig, mener Hellstrøm.

– Det kan ikke være sånn at landskapsarkitekter skal være for eller imot vindkraftanlegg. Det er ikke det dette handler om. Det handler om å følge med på utviklingen, få nok kunnskap, og gjøre det beste vi kan med vår kompetanse. Det kan være å argumentere for å si nei noen steder, men vi må bidra så godt vi kan, avslutter president i NLA, Birgitte Hellstrøm.

Hele programmet for fagdagen kan leses på NLAs nettsider.