Vil bruke mer ukurant stein

Murer med ukurant stein skaper stedsidentitet, mer menneskevennlige omgivelser, økt plante- og dyreliv og bedre bransjeøkonomi. Likevel blir kun «indrefileten» av norsk naturstein brukt i nye landskapsprosjekter. Må det være slik?

Murer med ukurant stein skaper stedsidentitet, mer menneskevennlige omgivelser, økt plante- og dyreliv og bedre bransjeøkonomi. Likevel blir kun «indrefileten» av norsk naturstein brukt i nye landskapsprosjekter. Må det være slik?

Janicke Ramfjord Egeberg (t.v.) og Gabriele Kozderka Røkenes er landskapsarkitekter. Her avbildet med ukurant granitt utenfor kontoret på Lysaker. 

Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen
>

Flytlandskap er mer enn gjennomsnittet opptatt av stein. For stein er ikke bare stein. Kravene til dagens nye natursteinsmurer er ofte så strenge at kun den fineste steinen blir brukt, og den er dyr! En kommende natursteinsmur blir lett byttet ut av billigere betongblokkmur eller betongmur.

– Vi bruker i dag mellom 10 og 40 prosent av steinen som utvinnes fra norske steinbrudd. Dette er det vi kan kalle indrefileten i steinproduksjonen. Mesteparten av steinproduksjonen er mer røff naturstein som aldri blir brukt. Fordi den ikke er pen nok, blir den lagt i hauger, kanskje dekket til med jord og aldri utnyttet som en natursteinsressurs, forklarer Gabriele Kozderka Røkenes, landskapsarkitekt og daglig leder i Flytlandskap. 

>

En brannfakkel til bransjen

Vi møter Røkenes og Flyt-kollega Janicke Ramfjord Egeberg i deres kontorer på Lysaker utenfor Oslo. Denne våren er de med i forprosjektet «Ny kunnskap for bærekraftige natursteinsmurer» (se faktaboks), hvor de, støttet av Regionalt forskningsfond Rogaland, utforsker hvilken kunnskap som trengs for å forbedre utnyttelsen av naturstein som en ikke-fornybare ressurs. 

Tirsdag 12. mars arrangerer Norske landskapsarkitekters forening (NLA) derfor møtet «Bærekraftig natursteinsmur» om temaet på Grønland i Oslo. Her er landskapsarkitekter, veiingeniører, geoteknikere, ingeniører og andre interesserte fagutøvere invitert for å bli mer bevisst steinene vi bygger og omgir oss med. 

– Hovedproblemet i dag er at vi landskapsarkitekter beskriver prosjektene våre for strengt. På byggeplassen blir dette tolket like strengt og leveransene fra produsenten blir deretter. Da blir det utfordringer i hele industrien, fordi over halvparten av steinene fra bruddene blir ubrukelige fordi de ikke passer til bestillingen. I verste fall kan steinbruddene gå konkurs. Målet er derfor at bruken av stein, fra brudd til ferdig mur, blir bærekraftig – både med tanke på miljø og økonomi, sier Røkenes. 

– Hvorfor er dere landskapsarkitekter så strenge i bestillingene? 

– Jeg erfarer selv at vi beskriver slike murer for sjeldent. Selv om jeg har jobbet mye med natursteinsmurer, har det ofte gått tre til fem år mellom hver bestilling. Da forsvinner også mye av bevisstheten rundt bestillingen – selv om jeg har masse kompetanse. Dette er en brannfakkel for bransjen, men her mener jeg vi landskapsarkitekter må bli mer bevist den makten vi har!

Som nybyggerne i Amerika

Knut Dale og Karmøy Naturstein er en av de andre deltakerne i forprosjektet. Han forklarer hvordan stramme bestillinger fra landskapsarkitektene har blitt et tiltagende problem. Fra 1990-tallet og frem til i dag har det bare gått den gale veien, forklarer han.

– Beskrivelsene blir bare vanskeligere å forholde seg til og det blir vanskelig å drive bærekraftig – det blir mer miljøødeleggelse og klimautslipp, mens konfliktnivået i prosjektene øker, sier Dale.

Også han er tydelig på at det mangler forståelse og kompetanse blant landskapsarkitektene.

– Det kommer en masse beskrivelser som ikke er helt gjennomtenkt. Folk sitter mest på kontor og er lite ute i felt for å kjenne på elementene. De kan be om en fugestørrelse på ti centimeter, men legge ved bilder av murer med 70 centimeter fuger, forteller Dale.

I steinbruddet får dette alvorlige følger. Også Dale bruker metaforene fra kjøttmarkedet.

– Skriver de for smale fuger, ender vi opp med å bare kunne bruke den aller beste steinen. Da blir det rovdrift på en ikke-fornybar ressurs, ikke ulikt nybyggerne i Amerika som skjøt bøflene, dro ut indrefileten og lot resten av dyret liggende å rotne. Hos oss er det berg av fullt brukbare stein, som bare blir liggende, sier Dale.

Sving nord for Vallaheiane i Bergen murt av Karmøy Naturstein på slutten av 1990-tallet. Muren er av såkalt tredjesorteringsstein.

Foto: Karmøy Naturstein

En ny form for vakkert

Røkenes har jobbet i Asplan Viak og Norconsult og Egeberg i Asplan Viak, før de startet Flytlandskap. Røkenes tidligere arbeidserfaring særlig i Norconsult med prosjektering av Holmenkollveien til VM på ski i 2011, har gitt erfaringer som har gjort begge interessert i hvordan ulike typer stein brukes og ikke brukes. 

Denne våren skal forprosjektet derfor utforske, debattere og lete etter løsninger som kan få opp bruken av tredjesortert og mer ukurant stein. Prosjektet handler om prøvemurer som skal mures på Karmøy, men også nettverksbygging og idéutveksling i det brede laget av bransjen. Etter endt forprosjekt er målet å få støtte til et hovedprosjekt – som tilslutt skal ende i en forbedret veileder som tar tak i dette problemet.

For å skjønne viktigheten mener landskapsarkitektene vi må ned i detaljene, ja, helt ned på fugenivå. 

– Hvis du beskriver en fuge i muren du bestiller på kanskje syv centimeter, blir dette bibelen for dem som skal bestille steinene og bygge muren. Hvis de ikke bygger akkurat den fugen, kan de bli tatt for å ikke levere innenfor sine bestillinger. Tredjesorteringssteinen har akkurat like gode tekniske egenskaper, men blir valgt bort fordi den ikke er «vakker» nok. Her må vi som bransje skape et større slingringsmonn og snu hodene våre litt til å tenke at ukurant stein også er vakkert, sier Egeberg. 

Mus og mose i muren

Å bruke all steinen fra bruddene har en positiv effekt for potensielt naturtapet lokalt rundt steinbruddene –i og med at mer stein da kan utvinnes på mindre areal. Men bruken av ukurant stein har også en rekke andre positive effekter for naturen der murene bygges.

Mindre rette vinkler og kronglete fuger gir, ifølge Flytlandskap, også mer menneskevennlige omgivelser.

I tillegg skapes det gode kår for mose, lav, blomster, mus, insekter og småfugler. 

– Økosystemet blir et helt annet i en sånn mur. Det begynner med grønske og mose og etterhvert flytter naturen mer permanent inn med det som ofte kan bli et greit dyreliv, sier Egeberg. 

I bakgrunnen lurer også betongmurene. For når bestillingene blir for stramme er det lettere og billigere å heller vende seg vekk fra naturstein og helt over til rene betongmurer eller bruke ferdiglagde stein i såkalt klikkbetong. 

– Det er veldig synd at vi i berglandet Norge, med så mange gode, lokale steinressurser, må ty til betongprodukter. Vi vet at betongen er lite klimavennlig, at rust i armering skaper problemer over tid og at betong skaper lite menneskevennlige omgivelser. Steinbrudd ligger også over hele Norge og skaper lokale arbeidsplasser, de tar vi vare på ved å bestille flere typer stein, sier Røkenes. 

– Hvorfor er det bedre for mennesker å omgi seg med natursteinsmur? 

– Det skaper visuell variasjon og er etter vår mening mer estetisk vakkert. I den ørkenen av betong som vi ofte omgir oss med, synes i alle fall jeg det er deilig å endelig møte på en natursteinsmur. Hvis du i tillegg bruker stedegen stein, lager du også noe som hører til den regionen og kulturlandskapet du befinner deg i. En gammel mur gir noe til stedet og til dets historie. Å vite at den nye muren er bygget av «vår stein» er med på å skape identitet.

Arrangementet «Bærekraftig natursteinsmur» arrangeres på Interkulturelt museum (IKM), Tøyenbekken 5 i Oslo. For påmelding og mer informasjon se her

>
>
>