Vil redde skolegårdene

Arbeidsgruppe jobber for et nasjonalt skolegårdsløft. På Arendalsuka møtte de politikere til samtale om hvordan landets skolegårder kan bli grønne og mer inkluderende.

Birgitte Hellstrøm (t.h.), visepresident i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), var panelist under arrangement om nasjonalt skolegårdsløft under Arendalsuka. Her i passiar med medpanelist Arne Thomassen (H) som er fylkesordfører i Agder.

ARENDALSUKA: Hvordan skal norske skolegårder bli grønnere og mer tilrettelagt for mer mangfoldig lek og bevegelse? Spørsmålet ble drøftet på Arendalsuka hvor Tverga – ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge hadde invitert til debattmøtet med tittelen «Samfunnet endrer seg, men skolens asfaltjungel består. På tide med et nasjonalt skolegårdsløft?»

Her møttes forskere, politikere og representanter fra ulike organisasjoner til en utvidet samtale om hva som kan gjøres med norske skolegårder. Også Birgitte Hellstrøm, visepresident i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), deltok i panelet. Hun opplevde en gjeng med lydhøre politikere på arrangementet.

– Jeg sitter igjen med at vi som fagpersoner og interesseorganisasjoner fikk løftet frem en del viktig kunnskap og forsking om behovet for fysisk aktivitet og skolegårdens potensiale. Dette opplevde jeg at politikerne satt pris på og tilbakemeldingen var at de ønsker mer kunnskap om temaet, sier Hellstrøm til Arkitektnytt etter arrangementet.

Fem anbefalinger

I forbindelse med arrangementet ble det fra arbeidsgruppen som var medarrangører også lansert fem konkrete punkter for å få til et nasjonalt skolegårdsløft Arbeidsgruppen anbefaler:

1. Nasjonale krav til arealstørrelse og innholdskvaliteter.

2. Nasjonal veiledning med anbefalinger for areal og kvalitet

3. Nasjonal statistikk og kunnskapsgrunnlag for uteområder i skoler og barnehager

4. Nasjonale pilotprosjekter - prosessarbeid, bygging og følgeforskning

5. Økonomiske virkemidler som stimulerer til bedre og mer helhetlig utvikling av uteområder i barnehager og skoler.

Gruppen ledes av Tverga og har blant annet NLA, Lala Tøyen og Asplan Viak som medlemmer. Rådene er også basert på fjorårets rapport om skolegårder fra Anne-Karine Halvorsen Thoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Målet med nasjonalt skolegårdsløft er å gjøre skolegårdene grønnere og tilrettelegge mer for uorganisert aktivitet. Her Lala Tøyens forslag til skolegård på Olsvikåsen videregående skole, Bergen: Et aktivitesstillas utarbeidet tett sammen med elevene. Ungdommen ønsket steder de kunne henge sammen, men også være aktive uten å føle at de var på en «lekeplass». Lala Tøyen deltar i arbeidsgruppen for nasjonalt skolegårdsløft.

**Illustrasjon**: Lala Tøyen

– Flere krav til hønsegårder

Hellstrøm i NLA var fornøyd med å få presentert punktene og forskningen til politikerne.

– Når en politisk veteran som Agders fylkesordfører, Arne Thomassen (H), sier at dette er første gang han hører om denne problematikken, viser det at dette er et viktig arbeid. I stort handler anbefalingen om å få inn krav og skape verktøy som bedrer innholdet og kvaliteten i norske skolegårder.

– Hva er problemet med norske skolegårder i dag?

– Det er store skiller, men mange steder sliter med at de er for lite grøntarealer, for mye plass brukt på spesifikke idretter og mindre fri lek og mindre plass til jenter enn gutter. Dette er et sted hvor norske barn bruker tusenvis av timer, men som samtaleleder Ingerid Helsing Almaas fra Doga påpekte: «Økologiske burhøns har flere krav til sitt uteareal, enn det barna har til sine skolegårder».

Landskap og helse

Noe av årsakene til at det er blitt så grått i norske skolegårder handler om at ansvaret er spredt mellom tekniske etater, skoleledelse og skoleeier og at det ikke prioriteres nok midler til etablering av ny vegetasjon eller vedlikehold av eksisterende, forklarer Hellstrøm.

Ofte blir det for lite areal i forhold til antall barn, noe som gjør at det grønne blir nedslitt.

– Det kan også være lav kompetanse hos de ansvarlige om hva slags innhold i skolegårder som gir mer trivsel, læring og fysisk aktivitet. Tilskudd til opparbeiding hentes ofte fra spillemidler til definerte idrettsbaner. Det er vanskeligere å skaffe midler til en medvirkningsprosess og bygging av skolegårder som har variert terreng, mye grønt og kreative møteplasser tilpasset de ulike aldersgruppene, forklarer Hellstrøm.

– Hvorfor er skolegårder viktig for NLA?

– Fordi landskapsarkitektene sitter på den kompetansen som trengs for å få til den gode skolegården. Enten vi sitter som bestillere i det offentlige, eller gjennomfører gode medvirkningsprosesser når vi tegner ut hver enkelt skolegård, så er dette kjernen i vårt oppdrag. De fleste av oss har jo også selv barn og vet hvor dårlig det ofte står til ute i norske skolegårder. Vi vet også hvordan fysisk og psykisk helse påvirkes av våre omgivelser, derfor er vi klare for å bruke vår kompetanse på dette viktige samfunnsoppdraget.