Åtte bud for et grønnere 2024

1: Må konkurrere på miljø 

Allerede i fjor sommer kom det nye miljøkrav i byggteknisk forskrift (TEK) som fikk krav om ombrukskartlegging før riving av yrkesbygg og boligblokker. Fra nyttår ble det i tillegg lagt inn 30 prosent vekting av miljø i offentlige anskaffelser og mulighet for å stille konkrete minstekrav i prosjektene.

– Her må nok mange arkitekter øke sin kunnskap innenfor klima og miljø, mener Bramslev. 

– Som arkitekt i offentlige bygge- og anleggsprosjekter må man nå konkurrere på miljø i sterkere grad enn før. I tilbudene til offentlige bestillere må man både vise at man har kompetanse og foreslå miljøvennlige løsninger – enten helt åpent eller svare ut konkrete minstekrav som er strengere enn byggteknisk forskrift. Dette er et lovkrav, som alle som vil ha offentlige oppdrag må forholde seg til, forklarer hun

2: EU-taksonomi, eller ikke

Etter nyttår har det også blitt innført et nytt rapporteringsregime for de største selskapene i Norge. For arkitektene handler det om at de i større grad vil bli spurt om å skaffe informasjon til bærekraftsrapporter kundene deres nå må skrive. Nøkkelordene blir «CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive)» og «EU-taksonomien», og hva de i praksis vil ha å si for det som kan og skal bygges. 

– Informasjonsunderlaget fra arkitektene vil særlig være viktig for å svare ut om nybygg- og rehabiliteringsprosjekter tilfredsstiller kriteriene i EU-taksonomien. Taksonomikriteriene er foreløpig kun obligatorisk å sjekke ut for banker og store børsnoterte selskap, men vi ser at flere bruker kriteriene som standard for hva som er en bærekraftig aktivitet og ikke. Mange bestillere vil trolig i 2024 derfor spørre arkitektene om deres prosjekt tilfredsstiller EUs taksonomi eller ikke. Bankene må nå hele tiden vite hvor stor del av deres portefølje som er innenfor EUs taksonomikritereier, sier hun.

3: Lokale krav til utslippsregnskap 

I løpet av 2024 vil Kommuneplanens arealdel (KPA) bli ferdigstilt i Oslo. Også her vil det komme inn nye bærekraftskrav – særlig på dokumentasjon av klimagassutslipp i hvert enkelt byggeprosjekt. 

– Dette viser at det ikke bare er EU og nasjonale myndigheter som er på banen med spesifikke miljøkrav, men at også at kommunene tar grep. Det forslaget som kom i Oslo var detaljert og ambisiøst. Vi mener at det ble stilt en rekke gode krav, men har gitt innspill til noen justeringer. Vi har for eksempel spilt inn at etterspurte klimagassberegninger bør være mindre detaljert i tidlig fase og detaljeres etter hvert, sier Bramslev. 

4: Revidert energimerkeordning 

Også innenfor den nasjonale energimerkeordningen forventes en revisjon i løpet av 2024. Dagens energimerke fra Enova ble nylig diskutert inngående i Arkitektur. Grønn byggallianse håper den reviderte energimerkeordningen vil tilpasse seg nye EU-direktiver og kriterier i EUs taksonomi, men de vet lite hva som kommer, sier daglig leder.

EU har for lengst varslet krav om at bygg må bli energiprodusenter.

– For arkitektene sin del vil dette trolig medføre at flere av dem vil bli spurt om å tegne bygg med integrerte solceller. Det vil først gjelde nybygg, men etter hvert også eksisterende bygg.

5: Ny Breeam-manual

En ny Breeam-oppdatering er nylig lansert, Breeam-Nor v6.1. I den nye manualen er Kommunal- og distriktsdepartementets definisjon av «nesten nullenergibygg» tatt inn for å vise samsvar med EUs taksonomi.

I revisjonsrunden er det også gjort en oppdatering av referanseverdier for klimagassberegninger for materialer i tråd med DFØ sitt verktøy, og omfang i TEK17.

Grønn byggallianse, som forvalter Breeam-Nor, har valgt å implementere taksonomien i Breeam-Nor slik at for eksempel banker kan bruke det som kalles «tredjepartsertifisering» når mange av dem nå legger taksonomien til grunn for sine grønne lån til utbyggere og utviklere. 

– Det er veldig vanskelig for en bankansatt å garantere om et byggeprosjekt tilfredsstiller taksonomien eller ikke. Det er for mange detaljer. Bankene ønsker derfor at det finnes tredjepartsaktører som verifiserer taksonomien. Siden Breeam allerede er en slik tredjepartssertifisering, har vi lagt inn taksonomikriteriene i denne. Vi har lagt dem som minstekrav på de øverste sertifiseringsnivåene «Excellent» og «Outstanding», men man kan også vise samsvar med de andre sertifiseringsnivåene.

I løpet av året vil Grønn Byggallianse også lansere en testversjon av en egen verifiseringsordning for EU-taksonomien, med plan om full drift i 2025. 

6: Nye tanker hos utbyggere

På toppen av dette mener Bramslev at 2024 også blir et år hvor alvoret rundt klima- og naturkrisen virkelig synker inn hos utbyggere. Hun viser blant annet til NRKs dekning av nedbygging av natur for blant annet hyttefelt, som har vært en vekker for mange. Hun tror økt oppmerksomhet samt vilje til å gjøre en innsats for miljøet, vil manifestere seg i økt etterspørsel etter mer ombruk, færre naturinngrep og etterspørsel etter lavutslippsløsninger. 

– Vi har tett dialog med utbyggerne som er medlemmer hos oss. De har ambisiøse miljøstrategier. Samtidig er det dyrtid og krav om kutt i kostnadene. Vi tror derfor at mange utbyggere i løpet av året vil spørre arkitekter om hvilke klima- og miljøtiltak som gir mest verdi per krone. Koblingen mellom kostnader og miljø blir viktig. 

7: Sjakktrekket for arkitekter

Alle trendene over ser med andre ord ut til å ende opp i at arkitektene må bruke året til å tilegne seg mer kunnskap. Det første skrittet mot denne kunnskapen trenger ikke koste, mener Bramslev, som benytter anledningen til å reklamere for deres veiledere som ligger gratis tilgjengelig på deres nettsider. 

– En veileder vi lanserte sammen med EBA og Norsk Eiendom i 2023 viser hvordan byggeprosjekter kan kutte 20 prosent i utslippene fra materialer uten ekstra kostnader. Trenden med transformasjon og rehabilitering vil også bare tilta de neste årene. Mange utbyggere ser miljøgevinsten og kvier seg for å bygge nytt, mener Bramslev. Å bli god på rehabilitering og transformasjon er nøkkelen, sier hun og fortsetter:

– Å være arkitekten som ser muligheter der ingeniørene eller VVS-ekspertene sier at bevaring er vanskelig, vil derfor være et sjakktrekk. Mange arkitekter, som Mad og Helen & Hard, har vist at man kan skape gull av gråstein – det må de bare fortsette med.

8: Tidlig regnskap for klima

På tampen har Bramslev et knippe råd til  konkrete løsninger hun anbefaler arkitektene å utforske mer fremover. Her trekker hun frem design med ombruksprodukter og prosjektering med ombrukselementer når bygg skal bygges om. Det vil også komme etterspørsel etter mer fleksible bygg, slik at det lett kan gjøres om til annen bruk. 

– I tidligfase bør også arkitektene være forberedt på å måtte gi tidlige prognoser for klimautslipp. Dette ligger også i forslaget til KPA i Oslo. Dette har flere reagert negativt på, men vi tenker som sagt at så lenge disse beregningene ikke kreves å være detaljerte, er dette et nyttig krav. Grove klimaberegninger og estimat for kostnader er viktig å få inn tidlig i prosjektet.

– Hvorfor det?

– Det har liten hensikt med et klimagassregnskap i slutten av prosjektet hvis prosjektet ikke har hatt et klimagassbudsjett å styre etter fra starten, slik man gjør med økonomibudsjett og -regnskap. Arkitekter som lærer seg dette, og viser byggherre hvilke hovedgrep som sparer mest utslipp, kan ende opp med å vinne kampen om jobbene. 

– Hvordan vil du oppsummere arkitekturåret 2024 fra deres perspektiv? 

– Vi tror at det blir mer rehabilitering og transformasjon. Det blir krav til kompetanse på utslippsreduksjon, sirkulærøkonomi og klimatilpasning. Dette må arkitektene bare sette seg inn i, både på grunn av europeisk, nasjonalt og lokalt regelverk, men også på grunn av at kundene nå er enda mer opptatt av miljø- og klima i sine prosjekter.