– Alltid mulig å ikke rive

Arkitektnettverk mener riving av fullt fungerende bygg er å anse som klimakriminalitet. Nå lanserer de et digitalt kart over alt som rives.

Rivingskartet over Stavanger ser foreløpig slik ut. Her er politikammeret på Nytorget markert i rødt (revet), mens kulturbygget Dokkgata 4 og St. Franciskus hospital er markert i gult (truet). 

>

Hvert år rives det rundt 3000 bygg av en viss størrelse i Norge. Ofte rives disse byggene uten offentlig debatt og uten at noen har tenkt tanken helt ut: Kan vi heller la dem stå? 

Ja, mener Architects Climate Action Network (ACAN), som nylig hadde norgespremiere på sin kampanje mot riving av bygg – et interaktivt kart over norsk riving

– Kartet er en mulighet for alle til å kartlegge hva som rives av bygg over hele landet. Her kan alt registreres – både hva som er revet, rives, trues med å rives, men også bygg som reddes, sier Armelle Breuil i ACAN Norge. 

 

>

Riving er lik kriminalitet 

Kartet er inspirert av lignende kartprosjekt fra ACAN Sverige og det sveitsiske Abriss Atlas fra gruppen Countdown 2030. Prosjektet lanseres fordi ACAN har sett seg lei på at alle snakker om at vi ikke må rive flere bygninger, men at rivingen likevel bare fortsetter, uten at noen sier stopp. 

– Riving av fullt fungerende bygg for å erstatte dem med nye med samme funksjon må betraktes som grådighet og klimakriminalitet, i en tid hvor vi burde fokusere på bærekraftige løsninger for fremtiden, sier Aleksandra Chylinska fra ACAN Norge i en pressemelding om rivingskartet, og peker med det på at byggebransjen står for 15 prosent av Norges klimautslipp og 25 prosent av alt avfallet som produseres. 

For Breuil handler det om å ansvarliggjøre dem som tjener penger på å rive bygg, for å bygge opp igjen noe med nærmest lik kapasitet, bare fordi det er lettest, billigst og lov. 

– Det handler ikke om at vi skal forby all riving, men tenk på Landbrukskvartalet eller Y-blokka og mange andre bygg hvor vi kunne vært mye mer kreative i stedet for å rive store betongkonstruksjoner. Det er alltid mulig å ikke rive og heller finne nye løsninger, som sikrer bevaring, sier Breuil. 

Følger opp med aksjoner

Fortidsminneforeningen har et lignende kart, den såkalte Rødlista over verneverdige hus, kulturmiljøer og andre kulturminner i fare for å bli revet, men ACANs kart inkluderer alle typer bygninger – også dem som ikke er kulturminner. 

– I Norge har vi et godt system med nabovarsling, men ofte får ikke folk med seg hva som skal skje med bygninger før de rives. Kanskje er det noen få personer som kjemper for bevaring, men vi håper kartet vil gi økt engasjement rundt bygninger som skal rives. 

– Hvordan skal dere sikre at kartet blir det verktøyet dere håper? 

– Vi skal supplere med ulike arrangement, blant annet i det rivingstruede Landbrukskvartalet i Oslo 11. november. Vi vil også ha aksjoner med plakater på bygninger som er besluttet revet. Få mennesker går inn i saksinnsyn for å sjekke hvilke bygg som skal rives. Da kan aksjoner være riktig strategi, sier Breuil. 

Og rivingen fortsetter. Her fra Brugata i Oslo sentrum i slutten av september. 

Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Et tidligere kontorbygg på Frysja i Oslo ble nylig revet.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Trenger din hjelp

Nå trenger ACAN hjelp fra alle engasjerte borgere for å bygge sin «felles kunnskapsbank». De ber alle som kjenner til en bygning som er truet av riving, allerede revet, eller kanskje reddet, om å legge inn informasjon, bilder og personlige minner på rivingskart.no.

Lars Kristian Stramrud, byplanlegger i Plan- og bygningsetaten i Oslo og ACAN-medlem, forklarer det overordnede målet med rivingskartet på følgende måte i pressemeldingen: 

– Vi må utvikle byen ut ifra hva som eksisterer, ikke slette alt fordi det er lettere. Friksjon gir interessante løsninger, rom og by, mens blanke ark gir monotoni og er fiendtlig mot miljø og bygningshistorie. 

>
>
>