Arborister uten motorsag 

Arkitektonisk nytte av trær 

Moldestad er arborist, planteviter og er faglærer ved arboristutdanningen i Norge. Nylig har hun også gitt ut fagbok om trerøtter og har lang erfaring som treekspert og rådgiver i planfase og byggeprosjekt. Med seg på Trekontoret-laget har hun landskapsarkitekt Hanne Johnsrud og biolog og arborist Jenny Benum Lorange. 

Det er flere grunner til at Trekontorets tjenester er mer og mer etterspurt, forklarer Moldestad.  Planteviteren lister opp småhusplanen i Oslo, naturmangfoldloven fra 2009 og forskrift om hul eik i 2017.

I tillegg har det blitt mer oppmerksomhet rundt rødlistede arter og fremmede arter og fra internasjonalt hold kommer tiltak som FNs tiår for naturrestaurering, EUs vernepolitikk for trær og FNs bærekraftsmål.  

– Mange av disse nye endringene har tatt tid å innføre. Mange arkitekter og landskapsarkitekter i prosjekteringsbransjen har hatt fokuset andre steder og har hatt mindre forståelse for verdien av eksisterende trær og vegetasjon, sier Moldestad. 

I dag har man imidlertid forstått at det er lurt å kartlegge tomtene for naturtyper før man tegner nye bygninger.

– Gjør man dette for seint, risikerer man at hele prosjektet stopper opp. Tar man hensyn til trærne tidlig kan man programmere tomten etter trærne og man kan dra en arkitektonisk nytte og synergieffekter av trærne, forklarer hun. 

Tre trær fra stuevinduet 

For Trekontoret er den såkalte «3-30-300»-strategien viktig. Den ble utviklet av den nederlandske forskeren Cecil Konijnendijk og sier at alle bør kunne se tre trær ut av sitt eget vindu; det bør være 30 prosent trekrone-dekke i ethvert nabolag og alle bør kunne nå en park eller grøntområde innen 300 meter fra egen inngangsdør.  

– Som et politikk- og planleggingsverktøy er dette en svært interessant måte å tenke på. I tillegg er ikke dette bare tre fine tall, men for Konijnendijk er dette en strategi som bunner i reell forskning på hva det faktisk betyr for mennesker å kunne se trær fra vinduet sitt, forklarer landskapsarkitekt Hanne Johnsrud, som kommer fra jobben som leder for Oslo kommunes tresatsing Oslotrær. 

Plass til trærne 

Den varme våren har også gjort behovet for bevaring og planting av flere trær mer synlig, mener trekontoristene. Med flere trær kjøles byene mer ned og gjør sentrum av oppvarmede byer mer svale og levelige.  

– Dette er nok et år med denne type varme i norske byer. Vi får høy varme etterfulgt av store regnskyll på knusktørr jord og i begge tilfeller spiller trærne en rolle. Et stort tre kan forsinke tusen liter vann i løvverket, og bidra til å redusere urban flom. Arkitekter er nødt til å tenke på trær av reguleringsgrunner, men de må også tenke på trærnes funksjon i bybildet og klare å gi dem plass til tross for krav om utnyttelsesgrad, teknisk infrastruktur, fortetting og byggehøyde, sier Johnsrud. 

Kritisk til valg av felling 

Samme dag som vi møter Trekontoret forteller Statens vegvesen til Aftenposten at de skal sage ned piletrærne i Pilestredet i Oslo. Moldestad understreker at hun ikke kjenner bakgrunnen for vegvesenets avgjørelse, men mener at midlertidige anlegg ikke bør være årsak til å fjerne trær.  

– Det gir mening at Pilestredet har piletrær på grunn av det historiske navnet på gaten. I området rant Bisletbekken og det har vært mye vann her. Selv om det ikke er det riktige treet rent teknisk, kan man tilrettelegg for at slike trær kan gro i en gate.  

– I slike saker argumenteres det ofte med at nye trær skal plantes. Er ikke det et godt argument?  

– Det har stor verdi at trær som har klart å etablere seg blir stående. Bytrær som blir plantet i dag, og spesielt gatetrær, har en gjennomsnittlig levealder på kun 30 år. I den tette byen er det vanskelig å få gode vekstforhold til at nye trær kan bli hundre år gamle. Så om vi har et tre som allerede er 30 år gammelt og i god vekst, må vi gjøre alt vi kan for å ta vare på dette fordi det kanskje kan bli stort og gammelt. Hvis vi bare kutter ned trærne av ulike hensyn, blir det ingen store trær igjen, sier Moldestad.

De store trærne

Store trær trenger byene fordi det gir mer og mer økosystemtjenester jo eldre de blir. De bedrer luft, skaper skygge og bedre klima, holder på fuktighet og er tilholdssted for insekter, mikroorganismer og fugler.

– Trærne klarer seg utmerket uten oss mennesker, men vi klarer oss ikke uten dem. Feller man ett gammelt tre, sier man at det trengs 250 nye trær for å erstatte økosystemtjenestene det ene treet leverer, sier Moldestad.  

– I motsetning til all annen teknisk infrastruktur blir trærne bare mer og mer verdifulle jo eldre de blir. Et ungt tre har begrenset rotsystem og bladmasse og bidrar ikke med så mye, men når de bikker 40, 60, 90 år øker verdien og leverer tjenester vi trenger i hundrevis av år fremover. Mange av de store trærne som kjøler byene og tar opp vann er plantet på slutten av 1800-tallet og er utrolig viktige i dag, supplerer Johnsrud.  

– Utfordrer beslutningene

Men hva er det det så Trekontoret kan hjelpe norske utbyggere og arkitekter med i denne diskusjonen?  

– Vi kan hjelpe med å undersøke hvilke treverdier de har og finne løsninger for å ta vare på disse. Samtidig må vi jobbe sammen for å øke forståelsen av at et gammelt tre er like viktig som å ta vare på en gammel kirke. Du flytter ikke en kirke for å bygge regjeringskvartalet.  

– Men dere tar ikke jobber fra folk som vil ha argumenter for at trær må sages ned?  

– Vi får ofte slike henvendelser, men så stiller vi spørsmål rundt årsakene til at de ønsker å fjerne trærne også snur de kanskje og ser muligheter for å beholde trærne likevel. Vi kaller oss gjerne «arborister uten motorsag» fordi vi jobber for å finne gode løsninger i plan og utredning. Vi er samtidig pragmatiske og vet at byutvikling krever ulike hensyn og prioriteringer. Trekontoret bistår i dette som en kunnskapsbedrift som snakker treets sak. Er du først og fremst interessert i hvordan du kan fjerne trær i henhold til lovverket, er vi feil kontor, avslutter Johnsrud.