Gift for fisken

– Hva går Kystopprøret ut på?

– For mange er fiskeripolitikk, og språket som brukes, utrolig byråkratisk og vanskelig å forstå. Vi i Kystopprøret sier det enkelt. For oss handler det om at fisken tilhører folket og skal skape aktivitet langs kysten.

Politikerne har begynt å se 

– Over mange regjeringer har fiskeripolitikken ført til fraflytting av fiskerisamfunn. For eksempel ble folketallet i Vardø halvert på få tiår, i takt med at fiskeressursene ble privatisert og samlet på færre hender. 

– Hvordan jobber dere?

– Vi utfordrer nasjonale politikere på fiskeripolitikk, samtidig som vi skaper folkelig engasjement. Det handler om å få spise norsk fisk, produsert i Norge, og ikke i Kina. Det handler om samfunnsøkonomi. Det handler om miljø, bærekraft og rettferdighet.

Det er et stort potensial for næring i kystsamfunnene, og politikerne har begynt å se det. 

– Hva er din rolle? 

– Jeg er lederen, og en av flere talspersoner. Kystopprøret er noe jeg gjør på fritiden, selv om det kunne vært flere fulltidsjobber. 

Hvem skal eie fisken?

– Hvordan startet opprøret?

– Det ble startet i 2017 med et folkemøte hvor daværende fiskeriminister Per Sandberg møtte over 500 av 2000 innbyggere i Vardø. Sandberg foreslo å fjerne pliktsystemet for torsketrålerne. Da skjønte vi at det var behov for en stemme som oss.

Robertsen forklarer at det i sin tid ble gitt et stort kvantum fisk til trålerne som skulle levere fisken til kystsamfunn for å sikre helårs arbeidsplasser. I dag går store deler av denne fisken til utlandet. Sandberg trakk saken fra Stortinget etter det folkelige opprøret, og saken står fortsatt uløst.

Knyttneven på veggen

– Utover møtet med Sandberg, fikk vi lite respons da vi forøkte å ut- fordre de nasjonale politikerne. Helt til vi malte symbolet vårt på fasaden til det gamle Grand hotell og fikk oppslag i riksdekkende medier. Etter det har vi invitert og fått besøk av partiledere fra Ap, Sp, MDG, Rødt, Krf og SV, i tillegg til fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen fra Høyre. 

– Vi har også arrangert festivaler, blant annet en fortellerfestival hvor Marit Bertheussen bidro med en 20 meter lang kjole med symbolet vårt på. Den endte jeg opp med å «gifte» meg i, med Norsk bonde- og småbrukerlag, i Jakobskirken i Oslo i 2018. Dette var starten på en felles allianse mellom mange organisasjoner som jobber for en ny og bærekraftig politikk for landbruk og fiske. 

Kunnskapsløs politikk

– Riksrevisjonen kom i april i fjor med alvorlig kritikk av hvordan fiskerettighetene er privatisert. Få dager etter at rapporten ble kjent skulle kvotemeldinga, som tar for seg framtidas fiskeripolitikk, opp i stortinget. Dette til store protester fra mange. Derfor startet vi flere digitale aksjoner. Resultatet var at vi ble nevnt flere ganger under behandlingen.

– Nå har stortinget behandlet riksrevisjonens rapport, og de sier at forvaltningen ikke er i tråd med loven. 

Blir jo forbanna

– Hva motiverte deg til å sette i gang opprøret?

– Man blir jo forbanna, rett og slett. Og så har jeg en indre energi som jeg vil bruke til å skape noe. 

– Hvilke midler gjør aktivismen din mulig?

– Midler? Korsen midler? Ha ha ha! Nei altså, det hadde ikke gått hvis jeg ikke hadde sett hvor mye det betyr for folk. At vi har nådd politikerne, og kan være med å påvirke samfunnsdebatten, det gir også styrke.