Aktuelt / Miljø
Grønne ferger i det blå
Fremtidens vekst i persontrafikk skal skje til sjøs, var beskjeden på Arendalsuka tirsdag. Men hvorfor går utviklingen av fremtidens transport så sakte?
Fremtidens vekst i persontrafikk skal skje til sjøs, var beskjeden på Arendalsuka tirsdag. Men hvorfor går utviklingen av fremtidens transport så sakte?
Slik kan en blå bybane se ut. Her fra forprosjekt i Haugesund.
Foto: Brødrene Aa/HydroliftVannbusser, bybåter og blå bybaner. Det finnes mange navn på fremtidens frakt av mennesker i norske havneområder. Tirsdag møttes en utålmodig gjeng av pådrivere på seilskuten «Statsraad Lehmkuhl» i Arendalsuka, for å diskutere hvorfor det tar så lang tid å få norske byer til å satse på passasjertrafikk på sjø.
– Norske byer skal bli smarte og grønne. Elektrisk og autonom transport til sjøs vil gi mindre utslipp og mindre køer. Alt dette klinger godt i våre ører, men på tross av at dette er et ønske alle deler tar det tid å lansere disse eventyrene. Vi i maritim bransje er derfor utålmodig etter å komme i gang, sa Håvard Tvedte, kommunikasjonsdirektør hos arrangør NCE Maritime CleanTech, da han åpnet debatten «Framtidas blå bybane – frå land til sjø».
Savner nasjonale føringer
Målet til bransjen er å bli en verdensledende aktør i leveranser av den nye generasjon passasjerbåter – eller vannbusser. På veien dit skal norske byer også bli ledende på å øke transporten av folk på sjø. Men: Hvorfor tar det så lang tid?
Hanna Maria van Zijp, direktør for samfunnskontakt i selskapet Zeabuz, som utvikler teknologi for bærekraftige bybåter, deltok på arrangementet. I etterkant av debatten mener hun det er et klart svar på hva som i dag hindrer en stor satsing på denne typen transport.
– Det er masse god vilje blant private aktører og på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både politisk og i administrasjonen. Det som trengs er imidlertid noen klare nasjonale føringer, som kan lage en snarvei for oss til å utvikle pilotprosjekter i flere norske byer og farvann. På godt norsk: «See it, or leave it», sier van Zijp til Arkitektnytt etter debatten.
– Hva trengs fra regjeringshold?
– Vi ønsker at nye transportformer til sjøs skal være et tydelig ønske også fra nasjonalt nivå. Da må det komme konkrete beskjeder til fylkeskommuner om at det skal satses på nye ruter i de pilotbyene som ønsker det.
Hanna Maria van Zijp, direktør for samfunnskontakt i selskapet Zeabuz, mener flere arkitekter må få opp øynene for potensialet til busser på vann.
Foto: Maritime CleanTechOppfordring til arkitekter
Aktuelle byer for pilotprosjekter er byer som Bergen, Stavanger, Arendal, Ålesund, Trondheim og Bodø. Det finnes egentlig ikke grenser for muligheter, både nasjonalt, og internasjonalt, skal vi tro van Zijp.
– Byene trekker ned mot sjøen igjen etter et kort intermezzo som suburbane landkrabber utenfor byene. 80 prosent av nordmenn lever mindre enn ti kilometer fra sjøen. Da er det selvsagt at vi må utnytte sjøen til økt transport – det er en helt gratis infrastruktur.
– Byplanlegger Nancy Jøssang i Opus var eneste representant fra arkitekturbransjen. Hun var opptatt av at «landbrillene måtte av». Hvorfor skal arkitekter bry seg om sjøtransport?
– Alle arkitekter er opptatt av byutvikling og ny, grønn mobilitet. Samtidig er de opptatt av å skape gode, myke byer. Derfor vil jeg oppfordre alle arkitekter til å «ta en Nancy» og få øynene opp for ny sjøtransport.
Landlige ord om vann
– Noen vil kanskje stusse over begreper som «vannbuss» og «blå bybane». Hvorfor bruke slike landlige begreper på disse fremtidsskutene?
– Det er selvfølgelig ulike assosiasjoner til disse begrepene. Folk kan derfor velge litt hvilke ord de selv vil bruke. Personlig liker jeg best ferger. Internasjonalt har vannbuss blitt brukt lenge, men i prinsippet handler det om urbane, nullutslipps passasjerferger, som i nyopprettede ruter frakter folk over relativt korte distanser i norske byer.
– Og disse skal være autonome?
– Ja, da blir de enda mer bærekraftige og man kan se for seg enda større nettverk av bybåter.
For ordens skyld: Hanna Maria van Zijp er tidligere redaktør og journalist i Arkitektnytt.
