Aktuelt / Miljø
Kunstsilo i Kristiansand er en av finalistene til årets Betongtavlen. Mestres Wåge Arquitectes, BAX og Mendoza Partida er arkitektene bak transformasjonen av den gamle kornsiloen til Arne Korsmo og Sverre Aasland.
Foto: Alan Williams Photography/KunstsiloI forrige uke ble de tre finalistene til Betongtavlen offentliggjort. Når landets fremste utmerkelse innen betongbyggeri skal deles ut 11. november, er alle de tre kandidatene restaurerings- og/eller transformasjonsprosjekter: restaurerte Høyblokka i Regjeringskvartalet; den tidligere amerikanske ambassaden, nå kontor- og serveringshuset Ambassaden; og transformasjonen av kornsilo til Kunstsilo i Kristiansand.
Kornsiloen til Arne Korsmo og Sverre Aasland stod ferdig i 1935, Erling Viksjøs regjeringsbygning i 1958, og Eero Saarinens amerikanske ambassade i 1959.
– Det er fint å kunne være med å vise frem vellykkede ombyggingsprosjekter, og på den måten fremme sirkularitet og bærekraft. Betong er et materiale med lang levetid og skal man tenke sirkularitet er det optimalt at det er selve bygget som kan brukes om igjen, ikke bare delmaterialene, sa juryleder Vetle Houg i en pressemelding i forbindelse med annonseringen.
– Verdifull balanse
Juryens to arkitekter, Ådne Trodahl fra Trodahl arkitekter og Cecilie Wille fra Morfeus arkitekter, mener det ikke er tilfeldig at alle årets finalister er restaurerings- og transformasjonsprosjekter.
– Dette reflekterer en bredere trend i samfunnet, der bærekraft og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse har fått et større fokus, sier de to arkitektene til Arkitektur.
– Er vi på vei over i en tid der betongarbeid i større grad består av å rehabilitere og transformere den allerede støpte betongen, i stedet for å støpe ny?
– Ja, vi er utvilsomt på vei inn i en tid der rehabilitering og transformasjon av eksisterende betongkonstruksjoner får økt oppmerksomhet, både på grunn av miljøhensyn og økonomiske fordeler.
Samtidig ser man en sterkere vektlegging av å bevare bygninger med historisk og kulturell verdi, påpeker de.
– I byplanlegging og arkitektur blir bevaring av eksisterende strukturer stadig viktigere. Gjennom rehabilitering og transformasjon kan vi ikke bare sikre at disse byggene står som kulturelle og historiske landemerker, men også modernisere dem for å oppfylle dagens krav til energieffektivitet og funksjonalitet. Dette skaper en verdifull balanse mellom fortid og fremtid.
I den restaurerte høyblokka er både eksponerte betongoverflater, bærende konstruksjoner og fasadene i naturbetong renovert og gjenskapt både som plaststøpt betong og prefabrikkerte elementer.
Foto: Statsbygg
Høyblokka sånn den så ut da den stod ferdig i 1958.
Foto: Teigen Fotoatelier– Handler ikke bare om å støpe
De tre prosjektene illustrerer tydelig at arkitekter i fremtiden også bør se på betong som et materiale med et betydelig potensial utover nybygging, mener Trodahl og Wille.
– Det handler ikke lenger bare om å støpe nye strukturer, men om å verdsette, revitalisere og tilpasse eksisterende betongbygg. Transformasjon og rehabilitering av eksisterende bygninger gir arkitekter en mulighet til å jobbe kreativt innenfor rammen av det som allerede eksisterer. Dette kan utfordre og inspirere til nyskapende løsninger, hvor moderne teknologi og design møter eldre materialer. Ved å kombinere det gamle med det nye, kan arkitekter skape spennende, funksjonelle og estetisk tiltalende rom, forteller de.
«Fasaden på den gamle amerikanske ambassaden er utformet av bærende prefabrikkerte elementer i mørk betong med tilslag av Larvikitt. Fasaden er helt unik, og det er ikke funnet lignende noe annet sted. Derfor er også rehabiliteringsprosjektet unikt, og krevde utforskning og utprøving med fagekspertise fra hele verden», skriver Betongtavlejuryen i sin begrunnelse.
Foto: Einar Aslaksen
Under den fredede ambassaden er det etablert en ny kjeller for å gi plass til et konferansesenter, i tillegg til tekniske arealer og et helautomatisk parkeringsanlegg. Omtrent 16.500 kubikkmeter fast fjell er tatt ut. Bygningen stod på provisoriske stålkjernepeler, mens fjell ble pigget, saget og sprengt bort, og den nye kjelleren støpt.
Foto: Jonas Norsted
I 1959 stod den Eero Saarinen-tegnede amerikanske ambassaden i Oslo ferdig.
Foto: Einar AslaksenVil ha mer lavkarbonbetong
Betong er et av verdens mest anvendte materialer og vil trolig også forbli det i framtiden, understreker de to arkitektene. Det er derfor viktig at utbyggere, ikke minst i det offentlige, går i bresjen for å anvende lavkarbonbetong, mener de.
– Kostnadsnivået er på vei ned og utgjør ikke lenger en stor prisdifferanse i vanlig byggeri. Kostnaden vil være høyere i de mest betongintensive samferdselsprosjektene, men da er også bidraget til klimagassreduksjon større.
Tiden er inne for å etterspørre lavkarbonbetong med CCS (karbonfangst og lagring) i alle prosjekter det er mulig, mener Trodahl og Wille, på påpeker at Norge har de to eneste CCS-anleggene i Europa.
– Norcem legger nå bla til rette for et CCS-anlegg i sementfabrikken på Brevik utenfor Porsgrunn. Dette vil gi det første fullskala CCS-anlegget i verden. Innovasjonsgraden er svært høy og potensialet stort.
Gjenskapelse av naturbetongmetoden i seg selv og tilpasning for å etterlikne eksisterende utseende har krevet betydelige ressurser hos alle deltakende aktører, skriver juryen for Betongtavlen, som mener renoveringen av høyblokka løfter frem Viksjøs arkitektur og nyskapende betongbruk, ivaretar og utforsker en historisk produksjonsmetode og omdanner et historisk bygg til et moderne og funksjonelt regjeringsbygg.
Foto: Statsbygg
Betong fra 1935 i kunstsiloen.
Foto: Alan Williams Photography/KunstsiloMener resirkulering er uøkonomisk
Potensialet i gamle bygg har vi sett over tid nå, enten de er oppført i tegl, betong eller annet.
– Resirkulering av betong i form av gjenbruk og resirkulering er energikrevende og uøkonomisk, derimot er gjenbruk av hele betongbygg vesentlig mer bærekraftig og hensiktsmessig. Gjenbruk gir samtidig en videreføring av historiske verdier, spesielt når det gjenbrukes bygg av høy arkitektonisk kvalitet, som årets tre finalister til Betongtavlen, avslutter Wille og Trodahl.
Betongtavlen deles ut av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Norsk Betongforening (NB) og tildeles etter innstilling av en komité bestående av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av Norsk Betongforening. Prisen ble delt ut første gang i 1961.
Årets pris deles ut under et arrangement hos Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) 11. november.
