– Ingen offentlige myndigheter inn i nye bygg

Regjeringen stakk

Sigrun Gjerløw Aasland, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, snakker innledningsvis om at i 2050 må det være helt slutt på utslipp, men har ikke tid til å få med seg debatten, hun må haste videre, noe som jo er litt synd, men hun rekker å utfordre Statsbygg: Hvorfor er ikke rehabilitering alltid førstevalget?

– Nye bygg blir utløst av at det dukker opp behov, enten mer plass eller nye funksjoner, som ikke altid kan presses inn i eksisterende bygg. Det kan være tekniske krav, vern eller universell utforming som kan gjøre det vanskelig. Alt er løsbart, men det skaper utfordringer, sier Fylling.

Regjeringen, som altså måtte gå før rådene kommer, bør gjøre det samme som regjeringene i Danmark og Sverige har gjort, er rådet fra Sandkjær Hanssen, nemlig sette seg importutslippsreduksjonsmål. Et langt og litt kronglete ord, men det handler om å hele tiden følge med og redusere importutslipp, hvorav mye er materialer.

– Problemet i dag er at sektorpyramidene ikke snakker sammen, og treffer kommunene tungt. Klimalovens forpliktelser gjennomsyrer ikke hele forvaltningssystemet. Det må i større grad gjennomsyre tek17, anskaffelsesregelverket og lokaliseringsverktøyene, sier Sandkjær Hanssen.

Holdningsendring

Problemet er også estetisk, påpeker Kai Reaver fra Arkitektforbundet.

– Det er mye lettere å bygge med sin egen lego, enn å skulle bygge videre på noen andres.

De siste årene har ombruk og transformasjon blitt det store i arkitektbransjen, forsikrer Reaver publikum.

Problemet er at mange ikke tar kompetansen i bruk. Blant forbundets lokalforeninger rapporteres det om økt bruk av piratarkitekter.

– Vi må ta i bruk den kompetansen som staten har finansiert, sier Reaver, og mener dette vil innebære en holdningsendring, der man må gå inn i eksisterende byggverk med holdningen om at det er noe vakkert der fra før, som skal videreføres, sier Reaver og viser til Kunstsiloen i nabobyen Kristiansand som et godt eksempel.

Endre rammebetingelsene?

– Hvis det hadde vært et krav om alltid å vurdere det eksisterende først, at det var rammebetingelsene, så ville det hjulpet, sier Fylling fra Statsbygg. Problemet er at hvis man først har tenkt nytt, så blir det vanskelig å så skulle vurdere tilpasning til et eksisterende bygg, mener han.

Man burde begynne med offentlige rammer, mener også Sandkjær Hanssen, som påpeker at disse er lettere å forme enn markedet.

– Staten er et viktig forbilde, men også en viktig bestiller. Hvis staten kun etterspør rehabiliteringsløsninger, så vil man kunne dytte markedet, sier forskeren.

Men man må også regulere markedet, understreker hun.

– Pilotprosjektene er fantastiske, men bermen gjør det ikke sånn. Det pålegger de som går foran stor økonomisk belastning, og så får man mange gratispassasjerer, sier Sandkjær Hanssen, som mener det trengs endringer i teknisk forskrift.

Raskere saksbehandling

Et sånt pilotprosjekt står nettopp Frydenbø Eiendom for, med sitt kontorbygg Føniks i Bergen, som Christine Flataker Johannesen skryter av. Bygget har gjenbrukt materialer fra mange ulike eksisterende bygg, og som Futurebuilt-prosjekt har det også fått raskere saksbehandling av kommunen.

Til slutt blir hele panelet bedt om å komme med ett konkret råd til hva som skal til.

– Ingen offentlige myndigheter inn i nye bygg, lyder det kontant fra Sandkjær Hanssen.

– Alle må ta ansvar, ikke ønske oss nye ting hele tiden, ikke bare bygg men alt i samfunnet, og begynne å tenke at det vi har fra før er nyttig og bra, sier Fylling fra Statsbygg.

– Det finnes alltid noe fra før som har verdi, vi må bruke mer tid på å erkjenne det, er rådet fra Reaver.

Eiendomsutvikleren Johannensen avslutter:

– Vi må bruke gulrot, ikke bare pisk. Kjappere saksbehandling og Futurebuilt hjelper.