Innovasjon ombruk

Mer enn ombruk

– Loopfront er et teknologiselskap for sirkulær økonomi, understreker daglig leder Michael Anthony Curtis.

Selskapet, som tidligere het Greenstock, har kontorer i Norge, Sverige og Tyskland. De har spesialisert seg på å lage en plattform som gjør at kundene deres kan jobbe med sirkulær økonomi på en måte som passer for dem. De har vunnet flere nasjonale anbud, og Vestland fylkeskommune, helseforetaket Vestre Viken og Trondheim kommune har alle begynt å bruke Loopfronts plattform.

– Vi gjør at kunden kan bygge opp sin egen kompetanse med rutiner, kartlegging, logistikk, lagring og rapportering, sier Curtis.

Han presiserer også at sirkulær økonomi er mye mer enn ombruk. De jobber også med redesign, reparasjon og reduksjon av forbruk. Avfallsreduksjon er hovedmålet.

Curtis er selv arkitekt. Ifølge ham får de stadig høre fra kunder at arkitektene er de viktigste aktørene i denne prosessen:

– Det er arkitektene som trenger å få vite i forkant, hva vi har av kartlagte materialer som vi kan jobbe med. En av grunnene til at jeg startet Loopfront, var at jeg stadig møtte veggen når jeg skulle få oversikt over brukte materialer. Det var viktig også for å overbevise entreprenører om å bruke brukt.

Systemene må jobbe sammen

Futurebuilt jobber med aktører som Loopfront og Resirqel gjennom sine forbildeprosjekter, og er i dialog med Madaster. Men selv ikke Futurebuilts Erlend Seilskjær har helt oversikt over markedet.

– Jeg har inntrykk av at det er en del plattformer med overlappende funksjoner. Det hadde vært fint å få systemene til å jobbe sammen, sånn at man enkelt får en oversikt over tilgjengelige materialer og komponenter når man prosjekterer.

Noen av de store eiendomsbesitterene, som eier mange bygg, driver også mye med intern kartlegging, påpeker Seilskjær.

– Det er vesentlig lettere å flytte varer mellom bygg med samme eier, da det juridisk sett ikke regnes som omsetning. Men når intern ombruk ikke er aktuelt, kan det være nyttig å koble inn en av disse ombruksagentene som kan komme inn og gjøre en kartlegging. Det er veldig enkelt, og det kan også være i byggeiers interesse å vite hvilke ressurser de sitter på.

Samarbeid eller konkurranse?

Rehub prøver å knytte seg til så mange aktører som mulig og har allerede inngått samarbeid med både Resirqel og AV Ombruk. De samarbeider også med Madaster, et nederlandsk selskap som registrerer materialer og produkter i bygg, og med Høine, som har spesialisert seg på ombruk av tegl. Material Mapper og RE:inventar er to andre initiativer som de ennå ikke har tatt stilling til om de skal samarbeide med.

Men det finnes også initiativer som overlapper. Loopfront er ifølge Linn Helland et selskap med overlappende interesser.

– De har vært mer opptatt av gjenbruk av møbler, der vi er mer opptatt av byggematerialer. Sånn sett har vi hvert vårt område, men samtidig er de en konkurrent.

Ifølge Michael Anthony Curtis er det som hittil har skilt Loopfront fra Rehub, at Loopfront leverer et sirkulært forvaltningssystem for sine kunder, mens Rehub er en ekstern markedsplass.

Det at det er flere aktører i bransjen synes ikke Karen Skaali i Asplan Viak gjør noe:

– Vi vil ha en åpen tilnærming og se om vi kan få i gang et samarbeid. Ombruksmarkedet er såpass nytt og har mange utfordringer, og da er det bedre å samarbeide enn å konkurrere.

Ofte starter man opp med det samme utgangspunktet, men så skiller man lag og finner ulike innfallsvinkler etter hvert, mener Erlend Seilskjær i Futurebuilt.

– Noen tenker at de skal lage en butikk som ligner dagens byggevarehandel, bare for brukte varer, mens andre vil registrere planlagte rivningsbygg, så man har oversikt når det plutselig har for eksempel 200 dører og 40 klosetter tilgjengelig.

Han håper det er samarbeidsmuligheter også mellom initiativene som overlapper.

– Det blir veldig mye lettere å gjøre varene tilgjengelig hvis man har én plattform til å søke på alt.

Curtis i Loopfront syns ikke det er for mange initiativer. Tvert imot.

– Det trengs 50 Loopfront-er, alle initiativer trengs. Sirkulær økonomi er spennende fordi det skaper muligheter, og det er grunnen til at det finnes så mange aktører, og at alle har sin egen tilnærming. Så får det være opp til kundene å velge den som passer best for deres utfordringer.

Silicon Valley-inspirert

Teknologioptimismen er mindre hos Kai Reaver, arkitekt og forsker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– Jeg tenker at det er vel og bra at man satser på bærekraft og ombruk, og vi ser at nye krav til klimaregnskap gjør at arkitekter må kunne mer om hvilke komponenter som skal inn og ut av et bygg, og hvilken miljøbelastning de komponentene vil ha, sier han.

Generelt sett så ser man en teknologioptimisme som virker å ha likhetstrekk med den Silicon Valley-inspirerte start up-kulturen vi ser i mange bransjer, som preger mange deler av norsk politikk på leting etter en «ny olje», mener Reaver.

– Man håper at en ny app eller tjeneste skal magisk kunne løse alle problemene våre og samtidig skape arbeidsplasser.

Denne verdensforståelsen begynner å virke mer kompleks enn først antatt, særlig etter avsløringene om Facebook og overvåkningskapitalismen som preger denne markedsmodellen, mener Reaver.

– Av den grunn tror jeg at så store grep som resirkulering og klimatiltak i byggebransjen mer overordnet er avhengig av offentlige digitale løsninger som lar komponenter kobles sammen på tvers.

EU krever at 84 til 87 prosent av offentlig bygningsmasse skal renoveres til nullenergi-standard innen 2030, påpeker han.

– Dette er et tegn på at det offentlige må gå foran i disse store grepene.

Tegne ut fra tilgjengelige materialer

Kan man så se for seg en fremtid der arkitekter kan prosjektere ut fra hva som er tilgjengelig av brukte materialer?

For Rehub er svaret «absolutt».

– Det er det som er målet. Akkurat nå er det litt for få materialer. Men vi jobber med saken. Vi har gjort en del kartlegging som vi holder på å legge inn i systemet vårt. Det er også noen som ikke klarer å bestemme seg for om de skal ombruke internt eller selge på markedet, påpeker Helland og fortsetter:

– Men det vil ikke ta så lang tid før basen inneholder masse materialer, og da vil man etter hvert kunne designe med bare ombruk. Men i en god stund framover vil det nok være en kombinasjon, enten at man bruker så mye som mulig av det som allerede finnes i et bygg, eller at man tegner noe og så ser om man kan få tak i de materialene man trenger.

Seilskjær i Futurebuilt håper vi beveger oss i denne retningen, men mener det krever et forutsigbart marked for brukte byggevarer:

– I dag ser vi at vi går glipp av mange muligheter på grunn av timing, der et byggeprosjekt som ønsker brukte varer, er i utakt med riveprosessen i donorbygget. Men hvis man jobber opp mot seriøse ombruksaktører, vil man kunne reservere og mellomlagre materialer. Hvis ikke kommer man kanskje til å måtte omprosjektere hele tiden, og da blir det fort mye merarbeid for arkitekter. Det kan jo være vel og bra, men da må noen betale for det, sier Seilskjær med et smil.