Aktuelt / Miljø
Kan vi sikre arkitektonisk kvalitet med ombruk?
Hvor tidlig i et prosjekt skal ombrukstanken kobles på, og hvordan skal arkitekter forholde seg til dette? Nasjonal kunnskapsarena for ombruk lager egen diskusjonsgruppe for arkitekter på sitt neste møte.
Hvor tidlig i et prosjekt skal ombrukstanken kobles på, og hvordan skal arkitekter forholde seg til dette? Nasjonal kunnskapsarena for ombruk lager egen diskusjonsgruppe for arkitekter på sitt neste møte.
Byggevaresentralen Ombygg på Økern er en slags Fretex for bygg- og anleggsbransjen.
Foto: Foto: Simen OtnesPå Økern står det et gigantisk telt med materialer fra demonterte bygg, som kan brukes i nye prosjekter. En slags Fretex for bygg- og anleggsbransjen. Men hva hjelper det med et lager materialer om arkitektene uansett tegner inn akkurat det som passer dem?
– Jeg tenker at vi arkitekter også må omstille oss om vi skal få til effektivt ombruk i byggebransjen. Mange arkitekter er ikke vant til å jobbe med ombruk. Det innebærer at vi må analysere hva vi har tilgjengelig av materialer og komponenter og jobbe ut fra det. Noe som skaper andre rammer for de kreative prosessene, sier arkitekt Ellen Heier i Oslo Works. Hun fortsetter:
– Derfor kontaktet jeg Marie Harbo Dahle i Kunnskapsarenaen, for å høre om det kunne være aktuelt å starte en diskusjonsgruppe som diskuterer hvordan vi som arkitekter kan tilnærme oss ombruksomstillingen. Hvordan skal vi jobbe for å skape god arkitektur med ombruk? Hvordan skal vi sikre arkitektonisk kvalitet med ombruk?
Kronglete å få til
Marie Harbo Dahle jobber i foreningen Pådriv, som sammen med andre aktører driver sirkulær ressurssentral, eierne av det svære teltet på Økern. Eller Byggevaresentralen Ombygg, som det egentlig heter.
– Grunnen til at vi i det hele tatt jobber med dette er at bygg og anleggsbransjen krever uttak av store mengder ressurser og har et kjempestort klimafotavtrykk. Sirkulær ressurssentral, som jeg jobber i, jobber for at ombruk skal bli førstevalget for byggebransjen, for i dag er ombruk veldig kronglete å få til.
Et av prosjektene for å nå dette hårete målet er Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen. Et forum for erfaringsutveksling med møter mellom aktører i byggebransjen.
– Alle erfaringer man gjør seg om ombruk må deles. Derfor startet vi kunnskapsarenaen. Den skal være en møteplass for aktørene i byggebransjen, fra byggherrer til arkitekter. Tre ganger i halvåret har vi digitale samlinger. Det er en blanding av klassiske seminar og diskusjonsgrupper med erfaringsutveksling, og arbeidsgrupper for å utvikle konkrete prosjekter.
Og når Ellen Heier tok kontakt med initiativ til å invitere arkitekter til å delta mer i kunskapsarenaen var ikke Harbo Dahle tung å be. På Kunnskapsarenaens neste møte vil det bli satt av en time til en egen diskusjonsgruppe for arkitekter.
Kunnskapsarenaen for ombruk i byggebransjen skal være en møteplass for aktørene i byggebransjen, fra byggherrer til arkitekter. Møtene holdes tre ganger i halvåret.
Foto: Simen Otnes/Sirkulær RessurssentralEgen post
Hvordan vil denne diskusjonsgruppen se ut?
– Det blir jo en egen post på kunnskapsarenaens neste møte. De som ønsker det kan bli med i en diskusjonsgruppe om disse temaene. Neste møte arrangeres den 29 august, forteller Horbo Dahle.
Til nå er 220 påmeldt til hele samlingen. Den første diskusjonsgruppen er tenkt som en slags idédugnad for å kartlegge hva arkitekter selv er opptatte av og vil diskutere videre.
– Kanskje kan diskusjonene føre til konkrete prosjekter på sikt. Hva det kan bli har jeg ikke svaret på. Det må være opp til gruppa, sier Heier
Kunnskapsarenaens neste møte blir holdt den tirsdag 29 august fra klokken ni til elleve. Det er gratis å delta, og alle interesserte kan melde seg på på ressurssentralens nettsider.
– Det er veldig lov å komme på gruppen selv om man ikke er arkitekt, men bare vil lære om hvordan arkitekter tenker og jobber rundt tema som dette. Studenter er spesielt velkomne. Alle som er interessert er ønsket, avslutter Horbo Dahle.
