Aktuelt / Miljø
Kode rød for arkitektene
Skal vi klare å holde temperaturøkningen til 1,5 grader må alle materialer bli sirkulære. I tillegg må bygg planlegges for mer ekstremvær. Det kan vi klare, tror professor Tine Hegli.
Skal vi klare å holde temperaturøkningen til 1,5 grader må alle materialer bli sirkulære. I tillegg må bygg planlegges for mer ekstremvær. Det kan vi klare, tror professor Tine Hegli.
Ofte sitter arkitekten alene i den tidlige fasen av et prosjekt, påpeker Hegli. – Tidligfaseprosessene våre er ofte ikke rigget for å få gjort et godt nok grunnlagsarbeid.
Foto: Anne ValeurMandag kom den nye rapporten til FNs klimapanel, og bildet den tegner var som ventet dystert: Det er kode rød for menneskeheten. I rapporten ser man bevisene på det forskningen lenge har spådd og at håpet om å unngå den globale temperaturøkning på mer enn 1,5 grader blir stadig mindre.
Det er med andre ord nok en gang på tide med en påminnelse om at arkitekter må ta dette inn over seg.
– Fram mot 2030 må vi som samfunn redusere utslipp raskt. Byggenæringen kan ikke fortsette å stå for 40 prosent av både uthenting av naturressurser, avfallsproduksjon og energiforbruk, sier Tine Hegli, professor ved AHO, der hun underviser i bærekraftig arkitektur.
Finn.no-tilnærming
Vi må få sirkulære økonomiske prinsipper inn i byggenæringen, mener hun.
– Det skal være mulig. Å benytte ressurser som allerede er i bruk vil være det mest radikale tiltaket med tanke på utslippskutt.
– Hele den gjenbrukskulturen som nå finnes på forbrukernivå, den må vi få inn i byggenæringen. Det vil bli en stor omveltning, ikke minst i forhold til prosessene med tillemping av standarder og krav, og det har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fått i oppdrag å sette søkelys på.
Sirkulærprosjektet Kristian Augusts gate 13 (KA13) i Oslo, tegnet av Mad arkitekter, har vist hvor mange barrierer som må lettes på for at man skal kunne handle på et bruktmarked, mener Hegli.
– Vi trenger en finn.no-tilnærming der vi som designere tar utgangspunkt i et arkiv av materialer, det må settes i system og det må stilles krav til dokumentasjon fra leverandørleddet. Alle enkeltelementer som kommer fra andre kilder enn rett ut fra naturressursgrunnlaget vil bidra til å redusere utslipp og avfall. Stiller vi de riktige spørsmålene til leverandørene, da tror jeg de vil rette seg fort.
Vi ser allerede konsekvensene av klimaendringene, og framover må man kunne simulere klimaets tilstand 50-100 år fram i tid. Man kan allerede ta høyde for en god del med de verktøyene som finnes, så lenge riktige inputdata er tilstede, mener Hegli.
Foto: Cameron Strandberg/Wikimedia CommonsKan ikke lenger være to leire
Energieffektivisering har man allerede holdt på med i noen tiår, påpeker Hegli. Men nå vil man ikke lenger kunne tenke enten-eller, gjenbruk eller energi.
– I dag er det noen som jobber med gjenbruk, og andre som jobber med passivhus. Ifølge rapportene må vi ha bare fornybar energi i 2050, samtidig som alle materialer må være sirkulære og helst også karbonlagrende. Det gjør at det skal ikke gå an å finne to leire av arkitekter i nær fremtid, sier Hegli.
Rapporten viser at klimaendringene er i gang og at klimatilpasning blir en viktig del av oppgaven. Framover må man kunne simulere klimaets tilstand 50-100 år fram i tid, og med ulike utslippsscenarier får man ulike utfordringer i ulike regioner.
– Da må vi spørre oss, har vi de grunnforholdene vi tror vi har? Hvor på tomta skal vi plassere bygget, vil flommene komme tettere og nå høyere enn før? Vi må snakke med flere fagfolk og dokumentere bedre.
Man kan allerede ta høyde for en god del med de verktøyene som finnes, så lenge riktige inputdata er tilstede, mener Hegli.
– Vi kan altså aktivt delta i å belyse hvilke løsninger som bør velges fra et tidlig tidspunkt i prosjektutviklingen gitt at vi har kompetanse å støtte oss til.
Arkitekter må ikke fortvile, og tenke dystopisk at «vi skal vi ikke bygge mer», fastholder Hegli. – Det burde jo egentlig bare bli mer jobb på oss, ikke mindre.
Foto: Anne ValeurMå gjøre bedre grunnlagsarbeid
– Det er ikke nødvendigvis oppdragsgiverne som vet hva som skal til, så hvis vi er oppdatert og stiller gode spørsmål og kartlegger hvilke ambisjoner som er gjennomførbare, så kan det godt være oppdragsgivere er villige til å bruke mer penger på et solid forarbeid.
Ofte sitter arkitekten alene i den tidlige fasen av et prosjekt, påpeker Hegli.
– Tidligfaseprosessene våre er ofte ikke rigget for å få gjort et godt nok grunnlagsarbeid. Vi må gjøre det tydelig hva vi trenger å vite for å gjøre gode beslutninger. – Vi må bygge en kultur der det blir mer og mer vanlig at mer ressurser går med til å gjøre de tidlige betraktningene. Da har vi et mye bedre grunnlag for å håndtere kompleksiteten, sier hun.
Har tro på studentene
Arkitekter må ikke fortvile, og tenke dystopisk at «vi skal vi ikke bygge mer», fastholder Hegli.
– Det burde jo egentlig bare bli mer jobb på oss, ikke mindre. Kanskje vi heller kommer til å bruke mer tid per prosjekt? Nå er det god bruk for de kreative hodene. Våre fag, arkitektur, design, planlegging, vil være en av nøklene til å komme over på en annen praksis.
Særlig studentene hun møter på skolen gir henne håp.
– Ofte skjønner de disse tingene mye raskere enn professorer og travere i faget. Det er ikke noe problem for kreative mennesker å se nye løsninger, men skal vi få til en endring som møter utfordringene vi ha nå må hele næringen ta del i snuoperasjonen.
