Kritisk til ny parkeringsveileder – vil ha direktoratet på banen

– Bør vrakpantes

«Vårt syn er at funksjonell parkering, som muliggjør at alle kan sitte i bilen til den er parkert, vil bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker i parkeringshus», er begrunnelsen til Sintef.

Et utsagn som etter landskapsarkitekenes mening bør vrakpantes. «Det må være mulig å arbeide med komfort og funksjonalitet, uten å nødvendigvis øke bredden på bilen eller plassen avsatt til å håndtere bilen. Her er det bilen som bør tilpasses disponert areal, og ikke omvendt», skriver de, og påpeker at bilen har fått sette premissene i byplanleggingen siden 1960-tallet. 

«Det er foreløpig kun anbefalinger fra Sintef, men om dette blir standard vil det ha stor konsekvens for hvordan vi som arkitekter og landskapsarkitekter disponerer fellesområdene våre», skriver Holt-Haraldsen og Milner.

Sintef: Må ha funksjonelle parkeringsplasser

Forelagt kritikken svarer Sintef at deres anvisning sier ingenting om hvor mange parkeringsplasser man bør bygge, det er et politisk og markedsmessig spørsmål. 

«Antall plasser har mye større innvirkning på areal- eller betongbruk enn størrelsen på den enkelte plassen», skriver Anders Kirkhus, seniorrådgiver i Sintef og en av de som har utarbeidet veilederen, i en e-post til Arkitektur. 

Sintefs anvisning om parkering tar utgangspunkt i hvordan man kan få til funksjonelle parkeringsplasser for de biler som er vanlige i Norge i dag. Kort og godt mener altså Sintef at de bare har tatt konsekvensen av at bilene er blitt bredere.

«Våre anvisninger gir anbefalinger for hvordan funksjonskrav i dagens regelverk kan oppfylles. En ny anvisning innebærer derfor ikke nytt regelverk. Alle prosjekter skal oppfylle kravene i regelverket som gjelder den dagen rammesøknaden leveres inn til kommunen», skriver Kirkhus.

– Ikke pliktig å følge

Byggforskserien er et tilbud man kan benytte for vesentlig å forenkle analysearbeidet – ikke noe man er pliktig til å benytte, presiserer Kirkhus.

«Når det gjelder den reviderte parkeringsanvisningen fra oktober 2023 er dette Sintefs nye anbefaling om hvordan man bør oppfylle gjeldende funksjonskrav i TEK17, basert på en dokumentert økning av bilstørrelsen.»

R21: – Store konsekvenser for miljø og utnyttelse

Thomas Thorsnes og R21 arkitekter er også blant de som reagerer på veilederen. Ved prosjektering må løsninger dokumenteres, og da er arkitektene ofte nødt til å se til Sintef og byggforskseriens løsninger, påpeker Thorsnes.

– Vi har ikke ressurser til å dokumentere at andre dimensjonerende mål er tilstrekkelig.

Den nye veilederen gir ifølge Thorsnes store konsekvenser for miljø, byggekostnader og utnyttelse. Dimensjonerende bredde på biler har økt 10 cm, mens arealet som går med til parkeringsplasser i realiteten har økt med 30 cm, mener Thorsnes, som påpeker at med søyler annenhver plass mister man en plass for hver sjette bil. Samtidig er det krav om at HC-plass skal ha fri høyde på 2,6m. 

Når det gjelder plassbehov ved søyler mener Sintef at de i den reviderte anvisningen har vært tydeligere på hva som må til for å kunne passere mellom søyle og parkert bil.

«Bakgrunnen for denne revisjonen er at bilene er blitt bredere. Sintef gir imidlertid ingen anbefalinger om antall parkeringsplasser per boenhet eller i garasjeanlegg», skriver Kirkhus.

– Kan føre til færre boliger

Likevel mener Thorsnes og R21 at dette i sum blir store konsekvenser som beveger seg bort fra mer miljøvennlig byggeri og i stedet prioriterer mer plass til bilen.

«Det vil også kunne føre til færre boliger» skriver Thorsnes i et brev til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), hvor han understreker at R21 er veldig bekymret.

I sitt svar skriver direktoratet at arkitektene står fritt til å bruke den gamle veilederen, da den nye altså kun er en veileder, og ikke et krav.

– Men vi kan ikke ta den risikoen og stå i en rettssak og forfekte en gammel veileder når Sintef har laget en ny, sier Thorsnes, og viser til at det har vært flere dommer der man har vist til byggforskbladene der de prosjekterende ikke har foretatt egne analyser eller prosjektert parkeringsløsningen.

– Vi har varslet våre kunder, da det er mange prosjekter og mange pågående reguleringssaker der dette får store konsekvenser. 

– Etterlyser DiBK

Man kan alltids ta bort parkeringsplasser der det er lov, men mange steder er det jo et minimumskrav til parkeringsplasser, påpeker Thorsnes.

– Da går dette utover antall kvadratmeter man kan bygge, eller man må kompensere med dyre løsninger, færre søyler, dårligere håndtering av overvann. Det strider mot all fornuft, med tanke på bærekraft og det å kunne bygge billigere og bedre.

– Vi mener at DiBK i større grad må komme på banen som en premissgiver slik at mulig fremtidig konfliktnivå dempes og uklarheter blir oppklart. DiBK kan forhåpentlig se helheten slik at vi unngår suboptimalisering, sier Thorsnes.

DiBK: Vil ikke endre forskriftene

Det ser direktoratet imidlertid ingen grunn til, svarer Per-Arne Horne, direktør for DiBK, til Arkitektur.

– Vi forholder oss til at det finnes funksjonskrav om tilfredsstillende parkering. Det kan man løse ved å følge Sintef, eller foreta egen analyse og komme fra til et annet resultat. Vi ser ikke noen grunn til å gå inn i den diskusjonen mellom utbyggere, prosjekterende og Sintef om deres verktøy, sier Horne. 

– Du mener det ikke er deres rolle?

– Vi vurderer hele tiden om det skal være funksjonskrav. Hvordan de følges er opp til de som prosjekterer. Når det gjelder parkering kan det størrelse og behov for parkering variere ut fra hva slags bygg det er snakk om: bolig, forretninger, næring og så videre. Vi ser ikke at det er noe i denne diskusjonen som gjør at vi skal endre forskriftene, sier Horne.