– Naturavtalen i praksis

– Skal klare det Norge har forpliktet seg til

At Futurebuilt har egne kriterier for naturmangfold er relativt nytt, og reflekterer den økte oppmerksomheten temaet har fått i diskusjonen av den pågående naturkrisen. 

– Futurebuilts mål er å vise, gjennom prosjekter, hva det vil si å følge Naturavtalen i praksis, på samme måte som vi gjør med Paris-målene. Det Norge har forpliktet seg til internasjonalt gjennom disse avtalene, det skal vi få til i prosjektene, sier Hatling.

En viktig del av kriteriene er klassifisering av naturens økologiske verdi, hvor naturen deles inn i lav, middels og høy verdi. Klassifiseringen lener seg her på andre rammeverk, som Natur i Norge, for å måle verdien av ulike typer natur.

Hva er verdifull natur?

Nettopp spørsmålet om hva verdifull natur er stod sentralt på bylivkonferansen. Her viste foredragsholdere frem flere gode eksempler på hvordan ulike hensyn ofte kommer i klinsj når man skal bli enige om hvordan man måler naturens verdi. Sett i et klimakriseperspektiv er det lite som er viktigere å verne enn myr. 

Miljørådgiver Geir Gaarder presenterte under konferansen et bilde av veistubben inn til kontoret hans – en grønn stripe plen som få ville tenkt hadde noen verdi, men på den lille stripen langs veien inn til kontorbygget lever utrydningstruede arter.

En arealbruksendring av den lille veistubben i Tingvoll i Møre og Romsdal ville altså ført til et drastisk tap av artsmangfold. 

Og da det på Tvildemoen på Voss var ønske om å bygge boliger og ny barnehage på en godt egnet tomt i gang- og sykkelavstand til resten av Vossevangen, ble det protester – tomta var en mye brukt hundremeterskog som mange generasjoner barn hadde lekt i. Man kan si mye fint om myr, men den blir ikke så mye brukt til å leke på.

– Hensyn til nærnaturen

I Futurebuilts kriterier har de tatt med det Hatling kaller en liten tvist, for å kunne bidra til å løse slike floker. 

– Vi har krav om at det skal være en økolog med i prosjektet fra et tidlig stadium for å ivareta de ulike hensynene. Og et av hensynene den økologen kan ta er nettopp dette med verdien av et område som nærnatur for befolkningen. Et område med lav økologisk verdi, kan da justeres opp til medium verdi.

– I kriteriene er det ulike fremgangsmåter for å sikre naturmangfold. Ombruk, bevaring og etablering, men også restaurering av degradert natur. Hvordan kan man gjøre det i byen?

– I Naturavtalen heter det at 30 prosent av all degradert natur skal restaureres. Har du et område med lav verdi hvor det har etablert seg mange fremmede arter, kan du eksempelvis øke verdien ved å jobbe med skjøtsel. Slik kan du få fram de hjemmehørende artene igjen. I prosjektet Tåsenhjemmet fant de en lokal art, hvitmure, som har blitt dyrket fram og plantet ut. Slik kan man løfte et områdes økologiske verdi, selv i et urbant område, sier Hatling.

Kan blomstre på taket

Naturmangfoldskriteriene tilhører kategorien «tilvalg», altså er de ikke obligatoriske i alle Futurebuilt-prosjekter. I byggeprosjekter må man i tillegg til hovedkriteriene oppfylle ett sett tilvalgskriterier. I områdeutviklingsprosjekter må man oppfylle minst to. Men alle prosjekter, også de som ikke har valgt naturmangfold som tilvalgskriterie, må følge et overordnet premiss om at verdifull natur skal ivaretas.

– Ikke alle prosjekter har noe særlig areal å jobbe med, og da vil det ikke være naturlig å velge naturmangfoldskriteriene. Men med mange andre prosjekter er det enten naturverdier som ligger der fra før av som man kan jobbe for å forbedre og bevare. Og i tilfeller som for eksempel Grønlikaia har man mulighet til å tenke helt fra scratch, så de bør absolutt vurdere å velge naturmangfoldskriteriene, sier Hatling.

Hun trekker også fram takene som en viktig arena for å styrke naturmangfold i by.

–  Tak gir mange muligheter. Det er mange arter som ikke trives der det er mye ferdsel, men på taket kan de kanskje blomstre, sier hun.