Naturtap: Løsninger i arkitekturen

Trenger ikke bygge skånsomt

Historien om sammenhengen mellom industri og arealbruk er lang. Fra industrialiseringens begynnelse i Norge har etableringen av fabrikker også bestemt hvor byer og tettsteder ligger i dag. 

– Etterhvert har disse industriområdene blitt omgjort til bolig og annen næring, mens industriaktiviteten flyttes lenger vekk. Da er det utmark eller dyrket mark som man må bygge ned for å etablere disse industriområdene. Samtidig må det bygges infrastruktur til disse stedene i form av veier, vannledninger og kraft, også dette krever arealinngrep, forklarer Borgen. 

Etyde-arkitektene jobbet selv med satelittfoto over Trondheimsområde i sin diplomoppgave. 

– Naturtap handler ofte om hyttebygging og vindmøller, men det er den samme trenden vi ser når nye industriparker etableres. I disse områdene er også kvadratmeterprisen lav. Dette gjør at utbyggerne ikke har noe insentiv til å bygge skånsomt eller arealeffektivt. Det er rask planering og rask utbygging som gjelder, sier han.

Mulig løsning: Fortettet industri

Hvordan man bygger og planlegger dagens industriområder har mye å si for hvor mye nytt areal samfunnet egentlig trenger. 

– Mens fortetting er noe som er blitt normen i resten av samfunnet, enten det handler om mindre leiligheter eller fleksible felleskontorer, har man ikke sett den samme optimaliseringen av industriområder og næringsparker. Her har det knapt vært innovasjon, med unntak av Vestres møbelfabrikk i Magnor. 

Her er det et stort forbedringspotensial som kan forløses ved hjelp av arkitekter, mener Borgen. 

– Arkitekter er kjempegode på å optimalisere areal og få mest mulig ut av de kvadratmeterne vi har å jobbe med – både på grunn av kostnader og miljøhensyn. Denne kunnskapen kan overføres til industritomter. Mange slike tomter bygges så store man kan, fordi man vil sikre seg stor nok plass og en supereffektiv logistikk. Kanskje man må forsake litt mer for å bygge mer optimalisert? 

Bryggeri og brenneri i byen

Her mener Borgen NRKs dekning og tall kan gi oss et underlag for nytenkning. Deres kjerneidé er at en god del moderne industriarbeidsplasser ikke trenger å flytte fra byen, eller kan flyttes tilbake igjen. 

– En av grunnene til utflyttingen var den modernistiske ideen fra etterkrigstiden om soneinndelte byer. Samtidig ønsket ikke folk seg industri som nabo på grunn av støy og forurensing.  

Denne tenkningen kan vi egentlig gå litt bort fra, mener Borgen. 

– I dag er det ikke like mye forurensing og støy fra industrien. Mange av de konfliktene som gjorde at vi ønsket industrien ut av byen, gjelder ikke lenger. 

– Hvilke eksempler finnes her? 

– For eksempel næringsmiddelproduksjon og håndverksproduksjon. Mikrobryggerier, kaffebrennerier og håndverksbakerier er allerede reetablert i byen. Høyteknologisk produksjon, som bio-tek, farmasi, roboter og 3d-printing, er andre eksempler. I Trondheim har Siemens en batterifabrikk midt i det som på sikt skal bli et byområde. Dette vil skape mer mangfoldige bysamfunn og lettere pendling for arbeiderne. I Trondheim jobber 18 prosent (2019) av befolkningen i industrien. Det er fint for alle om disse kan slippe å kjøre bil til jobb. 

– Oppsummert: Dersom vi hadde innført nulltoleranse for nedbygging av natur. Hva kan man da gjøre sett fra ditt ståsted? 

– Vi må fortette og gjenbruke de industriområdene vi allerede har, og som kan utnyttes i mye større grad. Vi må ikke fortrenge all industrien fra byene, bare fordi vi ønsker å bygge bolig og næring – ja takk, begge deler.