Ønsker elbilfordeler for brukte byggevarer

Materialveteraner lanserer nytt ombruksverktøy for å gjøre norsk ombruk av byggevarer lettere. Nå venter bransjen på regjeringen for å gjøre byggebransjen enda mindre avhengig av nye materialer.

Materialveteraner lanserer nytt ombruksverktøy for å gjøre norsk ombruk av byggevarer lettere. Nå venter bransjen på regjeringen for å gjøre byggebransjen enda mindre avhengig av nye materialer.

Lasse Kilvær i Materia/Resirqel er som en ombruksveteran å regne. Han mener regjeringen må på banen med bedre ombrukspolitikk, for at ombruk blir den nye normalen i byggebransjen. 

Foto: Christian Olstad
>

Nylig ble ombruksverktøyet Materia 1.0 lansert i Oslo. Verktøyet har som mål å tette praktiske huller i ombruksystemet og skal gjøre det lettere for alle aktører i byggebransjen å registrere og kartlegge potensielle ombruksvarer i rivings- og transformasjonsprosjekter.

– Hvis en arkitekt arbeider med eksisterende bygg, kan man bruke verktøyet til både å bruke byggevaren i samme prosjekt, sende dem til et annet prosjekt, eller videre til en ombrukssentral. Byggherrer og prosjekterende arkitekter får en oversikt over produktene du henter ut, slik at du trygt kan bruke dem på nytt, sier Lasse Kilvær, daglig leder i Materia, og partner i rådgiverselskapet Resirqel, til Arkitektur.

>

Kobler seg til TEK

Kilvær har jobbet med ombruk i over ti år og minnes den reisen både Resirqel og ombruksbransjen har vært på – også teknologisk. I begynnelsen bedrev de det som må kalles en analog registrering av ombruksmateriell.

– Vi begynte med foto og penn og papir og utviklet Excel-ark hvor vi lærte at det var en viss informasjon man trengte for å skjønne om noe kunne ombrukes eller ikke. Den metoden forstod vi etterhvert kunne være nyttig for alle ombruksaktører – og det er den som nå er formalisert ned i verktøyet Materia 1.0.

– Hva er nytt med dette verktøyet?

– Her kan man automatisk produsere en rapport som oppfyller krav til ombrukskartleggingsrapport i TEK, ved å bare fylle ut de feltene som er påkrevd. Man får da også produktdatablad på de produktene man har kartlagt – slik at disse kan sendes videre til andre aktører. Også de som har lite eller ingen erfaring med ombruk, kan nå gjennomføre en ombrukskartlegging. Systemet kommuniserer også med andre systemer, og kan brukes som underlag til for eksempel Breeam-sertifisering, sier Kilvær.

Når blir ombruk like vanlig som å kjøpe nytt? Her lessing/lossing av ombrukte vinduer i regi av Resirqel. 

Foto: Resirqel AS

En ny fase for ombruksbransjen

Det er lenge siden ombruk i seg selv var en nyhet i byggebransjen. Kilvær mener bransjen nå er kommet i en fase hvor mange har vist at økt ombruk er mulig. Nå venter de på hva myndighetene vil gjøre for å fortsette utviklingen.

– Vi har fått mange gode systemer som har begynt å fungere godt sammen, og får til veldig mye allerede. Jeg vil si at det er lettere å jobbe med ombruk i dag enn for fem eller tre år siden. Men de lovede insentivene fra myndighetene følges ikke opp med handling, og tidene er trange i bransjen. Krav om ombrukskartlegging og design for ombruk blir ikke håndhevet. Ombrukstiltak som før ble sett på som imponerende, virker kanskje ikke så imponerende lenger, fordi så mye har blitt gjort allerede. Samtidig har vi ikke kommet til neste nivå . Vi trenger en oppskalering slik at ombruk blir den nye normalen – ikke noe eksepsjonelt.

– Hvordan kommer bransjen dit?

– Vi er på vei, og i en spennende tid. Litt handler om at mange blir vant til det og viser verden hva som er mulig. Litt handler om at man har systemer, som gjør det superenkelt å bedrive ombruk. Litt handler om at det må vokse opp ombrukssentraler i hele landet. Der er vi på mange måter i dag, og venter da på at politikerne skal skru til insentivene. Vi håper de vil sette et prosentkrav til ombruk i alle byggeprosjekter. Enten det er to eller fem prosent, vil det bety milliardvekst i bransjen.

– Hvorfor er vi ikke der ennå?

– Jeg tror den virkelige oppskaleringen kommer når politikerne handler. Både med prosentkrav, men jeg tror også vi må inn med de virkemidler lik elbilfordelene de første fem årene. Sirkulære prosjekter kan få fradrag i moms eller byggesaksavgift. Da vil vi se ombruksbransjen komme opp på et virkelig nytt nivå og gjøre en forskjell. Da vil vi også bli klare for taksonomien og krav fra EU.

>
>
>