Opprop for grønnere bygg

Inspirert av Danmark 

Oppropet er inspirert av danske Reduction Roadmap og går ut til i norsk byggebransje, firmaer, institusjoner og organisasjoner. Man kan kanskje innvende at Futurebuilt, Grønn Byggallianse og Skift kunne send dette som et enkelt høringssvar til DIBK.

Men oppropet ønsker å vise et enda bredere engasjement i byggebransjen og at bransjen ønsker innstrammingene velkommen. 

– Målet er å samle hele byggebransjen til signering. Håpet er at store å små bedrifter undertegner fra hele landet. DIBK og politkerne som gir dem sine styringssignaler, må se at dette er krav fra en hel bransje og at mange aktører står klare, sier Seilskjær.

Fire konkrete krav

Ifølge nettsidene har 54 aktører allerede undertegnet oppropet. Deriblant arkitektkontor som White, Ratio og Arkitema. Alt fra Statsbygg og Veidekke til Besteforeldrenes klimaaksjon er andre undertegnere. 

Kravene fra de tre aktørene er som følger: 

– Klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen

– Krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra 2026

– En plan for fremtidig innskjerping av krav frem til 2050

– En plan for utvidelse av beregningsomfang slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt

TEK har frem til nå bare hatt krav om klimaregnskap. Det nye er at man også ønsker krav til konkret reduksjon i klimagassutslipp. 

– For å oppnå Paris-kravene mener vi det er hensiktsmessig å stramme inn kravene fram mot 2050. Denne trinnvise strategien må inn i TEK. Vi ønsker oss derfor årlige skjerpelser, slik vi også jobber med våre kriterier i Futurebuilt. Vi har et klart karbonbudsjett og vet hvor vi må være innen 2050 og da trenger vi gradvis strengere krav. Skal vi fortsette å bygge, og det skal vi vel, må vi følge banen mot tilnærmet nullutslipp i 2050 hvis vi ikke skal bruke opp karbonbudsjettet i løpet av noen få år, sier Seilskjær.  

– Hva er status for å få ned utslippene i byggesektoren? 

– Status er at vi har mange av løsningene som skal til for å få ned store deler av utslippene. Noe teknologi og løsninger må utvikles i årene som kommer, men vi er godt i gang med løsninger som er kjente. Da må vi skape like vilkår for alle, slik at de som leverer på bærekraft ikke må sitte igjen med merkostnader, mens det vil lønne seg for dem som ikke leverer grønne prosjekter.

Bedre konkurranseevne

Strengere krav til bransjen handler også om konkurransekraft sier Seilskjær. 

– Aktørene i norsk byggebransje konkurrer med internasjonale aktører både her hjemme og ute i verden. Med strenge klimakrav i TEK vil disse også være bedre rustet til å møte konkurranse innen bærekraft i fremtiden, sier Seilskjær.

Ambisiøse nok? 

Ikke før meldingen om oppropet var ute kom det epost til Arkitektur-redaksjonen fra klimatilpasningsspesialist Max Vittrup Jensen i Lavkarbonbygg.

Han stiller store spørsmålstegn ved om ambisjonene i oppropet er ambisiøse nok. 

– Jeg er helt enig med at bransjen har veldig bruk for tøffe klimakrav. Problemet er at forslaget er veldig uambisiøst og basert på feilaktige premisser. Så vidt jeg kan se er forslagene cirka fire ganger dårligere enn de tilsvarende offisielle 2029-krav i Danmark, eller åtte ganger dårligere enn Reduction Roadmap. 

– Hvorfor må norsk bygg og anlegg «tøffe» seg for å bli fire ganger dårligere enn deres danske kollegaer, spør Jensen retorisk. 

Seilskjær i Futurebuilt ønsker kritikken velkommen, men mener Jensen sammenligner epler og pærer.

– Vi legger ikke skjul på at vi har latt oss inspirere av Reduction Roadmap i Danmark. Vi har imidlertid valgt en litt annen modell for beregning enn den Reduction Roadmap legger til grunn, så tallene er ikke direkte sammenliknbare. Kravet vårt er nettopp at beregningsomfanget utvides for få med hele bygningskroppen og livsløpet på sikt. På denne måten håper vi å få med hele bransjen, mens ambisjonsnivået for forbildeprosjektene våre i Futurebuilt skal fortsatt være vesentlig høyere, så de kan vise vei.

Mer informasjon og mulighet for å undertegne oppropet finnes her.