Riveparadokset

Mål om at halvparten reddes

Så hva skjer? Er det for dyrt å bevare og transformere? Er disse byggene, ofte i betong, fra en viss periode, bare umulige som gjenbruksprosjekter? Er det vond vilje og latskap? Eller er det bare et planetterslep hvor gamle planer om riving trumfer nye tanker om bevaring – fordi tid også er penger, spesielt i lange utbyggingsprosjekter? 

Vi drar til det kjente gjenbruk- og ombruksbygget KA13 i Oslo sentrum for å få svar. Her finner vi Mie Fuglseth, seniorrådgiver i Grønn Byggallianse, med fagansvar for klima og materialer. Grønn Byggallianse jobber overordnet med å fremme miljø og bærekraft i bygg- og anleggsbransjen. Fuglseth har tidligere jobbet med klimaberegninger i byggeprosjekter for Asplan Viak.

– I Grønn Byggallianses strategi for bransjen har vi satt mål om at antallet bygninger som rives skal halveres innen 2030. Dette er viktig både fra et klimaperspektiv, men også fra et sirkulært perspektiv hvor det å få ned ressursbruken generelt er sentralt, sier Fuglseth til Arkitektur. 

– Først – hvorfor er dette viktig? 

– Det overordnete målet er at vi i mye større grad må bruke de byggene vi har. Vi begynner å gå tom for tid til å halvere klimagassutslippene innen målstreken 2030. Da må vi raskt finne andre løsninger i byggebransjen, slutte å bygge slik vi har gjort og finne nye løsninger. Hvordan vi ser på eksisterende bygg er noe av det første vi kan og må endre. 

– Bør finnes en overlapp

Hva sier så tallene? Ofte hevdes det at mellom 15 og 20 000 bygg rives i året, men dette er oppblåste tall fordi det her regnes med alle bygg uansett størrelse, bruk og kvalitet. River du det falleferdige uthuset ditt, vil det eksempelvis bli telt med. 

Ser man imidlertid på bygg av en viss størrelse, blir det revet omtrent 3300 bygg i året – likevel er det mye. Mest rives det innen kategoriene industri, lager og landbruk, men det rives også hundrevis av bygg innen kategorier som kontorbygg, hotell og utdanning. Samtidig blir det bygget over 4000 nye bygg – ofte i de samme kategoriene og på de samme stedene som bygget som er revet. 

– Jeg pleier å vise disse tallene og påpeke at for mange bygningstyper river vi omtrent like mange bygg som vi bygger. Når vi da vet at vi skal slutte å rive, på grunn av både klima og miljø, bør det være mulig å finne litt mer overlapp – hvor man transformerer eksisterende bygg heller enn å rive og bygge helt nytt, mener en engasjert Fuglseth. 

Det finnes bare løsninger

I Grønn Byggallianse er de opptatt av å knuse mytene. Fuglseth finner frem påstander som ofte går igjen i argumentasjonen for at bygg bare må rives. 

I møte med slike påstander ønsker Grønn Byggallianse å vise eksempler på det motsatte: 

– Eksempelets makt er sterkt og det finnes flere og flere gode eksempler på at de praktiske hindringene kan overkommes. Ved å spre gode eksempler håper vi at flere vil bidra til økt rehabilitering. Ved å vise frem de praktiske løsningene og spre kompetanse kan man også redusere risiko, som mange er bekymret for, sier Fuglseth. 

Hva man tar med i regnskapet

Dermed er de praktiske mytene rundt hvorfor vi river kanskje i ferd med å bli utdaterte. Men hvorfor river vi likevel? Riktignok er vi i en brytningstid hvor nye løsninger og gammel argumentasjon lever side om side, men samtidig finnes det reelle hindringer. Det første handler ikke overraskende om penger. 

– Kostnader og usikkerhet er reelle bekymringer, men her handler det også om hva man faktisk tar med i regnestykket. Har man sett på driftskostnader over tid? Hvilke alternativer til riving har man egentlig undersøkt? Har man undersøkt hvilke besparelser man kunne gjort bare ved å bruke nyere teknologi i bygget? Igjen handler det om å hente inn ny kunnskap om hva mulighetene er, før man beslutter at riving er det eneste alternativet. 

– Hva med de tilfellene hvor det skyldes på manglende vedlikehold og at det er umulig å redde bygget? 

– Noen ganger vil et bygg selvsagt være i så dårlig stand at man ikke kan rehabilitere. Dette er imidlertid sjelden tilfelle og som regel begrunnes ønsket om riving heller med at bygget ikke er riktig dimensjonert for ny bruk og funksjon. 

– Men det er vel også en viss type bygg i betong fra en viss historisk periode, som er per definisjon vanskelig å ta vare på? 

– Ikke nødvendigvis. Innoasis i Stavanger er nettopp et slikt bygg, hvor man helt fint klarte å ta vare på det – blant annet ved å legge til en ny trekonstruksjon. Dette er krevende i den brytningsfasen vi er i, men igjen er det kraft bak eksempelets makt.

Regler opp til tolkning

Klimaendringene er her allerede og verden og Norge har få år på seg til å nå klimamålene fra Parisavtalen. Kanskje trengs det enda strengere lut til for å få bukt med rivingsvanene våre? Hva kan myndighetene gjøre? 

– Det finnes noen reelle barrierer med et regelverk som ikke alltid spiller på lag dersom man vil rehabilitere. Det er mye som kunne vært gjort med reglene, men også i tolkningen av dem. Vi ser mange ganger at det tolkes for strengt og konservativt av de som prosjekterer – og da ender man heller med riving, sier Fuglseth. 

I tillegg finnes det barrierer som kunne vært løst raskt av regjeringen. Slik dokumentavgiften er innrettet, favoriserer den for eksempel riving og nybygg fremfor rehabilitering. Det er også i dag for vanskelig å få omregulert bygg til endret bruk. Byggteknisk forskrift (TEK17) er også utformet for nybygg – ikke rehabilitering.

– I verste fall vil bygg rives fordi de ikke klarer temperaturkravet en varm ettermiddag midt på sommeren – da folk flest uansett er på ferie eller gått hjem fra jobb. Disse forskriftene og tolkningen av dem, fordrer i dag ikke rehabilitering.

– I tilfellet Sentralbadet i Bergen blir det trukket frem at kravene til et nytt scenehus var så store at bygningen måtte vike. Kan leietakerne også senke sine krav? 

– Her tror jeg det er store endringer også. Brukt er trendy og attraktivt i samfunnet. Her i KA13 ser vi sår i veggene og folk synes det er kjempekult. Spesifikke behov som scenehus eller sykehus gjør det selvsagt mer krevende, men det betyr ikke at det er umulig. Da kommer det an på hvor strenge krav man har og hvor strengt disse skal etterleves – eventuelt hvor lite de skal utfordres. Alle bygninger kan ikke transformeres til alt, men veldig mye kan transformeres til veldig mye annet, bare man tenker utenfor boksen. 

For mer informasjon se også heftet «Tenk deg om før du river» fra Grønn Byggallianse. Se også Fuglseths innlegg på Byggkvalitetsdagen 2023.