– Vi har bygd oss inn i risiko

To hendelser de siste årene har gjort at Aure fikk øynene opp for ravinelandskapet hun har vokst opp i. I 2016 ble det avdekket at det seg miljøgifter opp fra et gammelt avfallsdeponi inn i boliger i Brånåsdalen. Den forurensede grunnen ga helseplager og ustabile grunnforhold. I 2020 gikk det et kvikkleireskred i Gjerdrum som krevde elleve menneskeliv. Begge de to sakene henger sammen med en type landskapsform som er i ferd med å forsvinne.

– Som en tropisk jungel

En ravine er en bratt V-formet dal skåret ut av erosjon i løsmasser. Det er en svært sjelden landskapsform i verden og hjem til mange sjeldne og sårbare sopper og andre arter. Under siste fase av istiden lå nesten hele Romerike under vann, et område som kalles Romeriksfjorden. Vannet gravde seg ned og dannet ravinene, et buklete landskap med et rikt dyre- og planteliv.

Sverre Solberg er forfatter av Ravinene, Østlandets jungel og har i mange år formidlet viktigheten av å ivareta den unike landskapsformen. Han kunne blant annet fortelle deltakerne på seminaret at tettheten av spurvefugler i ravinen Farseggen ved Skedsmo kirke er like stor som i en tropisk jungel.

– Totalt forandret

I dag er 70 prosent av ravinene på Romerike bakkeplanerte. Det finnes knapt en ravine som ikke er berørt i større eller mindre grad. Dette ble gjort for å gi landbruket bedre og enklere vilkår, for slik å sikre matforsyning til hele landet på andre halvdel av 1900-tallet. Det la også til rette for en voldsom utbygging, av veier, boliger og massedeponier. I 2011 ble naturtypen ravine rødlistet.

I sin masteroppgave, har Aure prøvd å spore opp restene etter ravinene på Romerike.

– Det som er igjen av ravinene i dag er små fragment av det som en gang var et stort sammenhengende nettverk. Det har mange alvorlige konsekvenser. Det mest skremmende med det er hvor lite vi vet. Hele Romerike er totalt forandret, og det er få som har kjennskap til det landskapet som en gang var. Da tenker jeg spesielt på utbyggere, sier Aure.

Aure håper flere skal få frisket opp kunnskapen om hva slags landskap de opererer i, enten de utvikler det eller bor i det.

– Det første og viktigste vi må gjøre er å bli klar over hvor de gamle vannveiene og ravinene har gått før. De har blitt godt skjult av senere bebyggelse, sier hun.

Oslos tentakler

At Romerike er blitt utviklet i høyt tempo henger sammen med den nære beliggenheten til Oslo. På grunn av markerte grenser mot Marka i nord og øst og Oslofjorden i sør, blir utviklingen presset ut i andre retninger, og en av dem er Romerike.

– Oslo er verdenskjent for grønn byutvikling, nærhet til marka og ren luft. Men dette har hatt negative konsekvenser for naturen i nabokommunene. Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad i 2019 – dette er baksiden av medaljen, sier Aure.

Hun får støtte fra professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Bjørnar Sæther. På Nitja holdt Sæther foredrag om dumping av overskuddsmasser fra Oslo i forbindelse med bygging av boliger og infrastruktur.

– Det genereres ti–tolv millioner kubikkmeter masser hvert år i Stor-Oslo. Romerike tar imot et ukjent antall kubikkmeter hvert år, men det er ingen kommuner eller statsforvaltere som har pålagt offentlige myndigheter å oppgi data for hvor mye som tas imot og hvor, sa Sæther til forsamlingen.

Sæther mener at Oslos byvekst bruker og ødelegger natur utenfor Oslo og at det ikke er et tema i diskusjonen at det går tapt noen raviner på Romerike. Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling anses som viktigere enn å ta vare på natur og miljø i byenes omland.

Sæther har påpekt at det finnes miljøvennlige løsninger, men Oslo har ikke tatt slike løsninger i bruk.

– Utviklingen er pengestyrt. Det er big business for grunneiere å ta imot masse, forklarer Aure.

– Bygger oss inn i risiko

Utbyggingen av Romerike har skjedd i høy fart og er særlig synlig langs hovedutfartsårer som E6 og toglinjer.

­– Vi ser stadig flere store utbyggingsprosjekter på steder som Kløfta, Jessheim, Frogner og Lillestrøm fra aktører som Obos. Gammel småhusbebyggelse forsvinner til fordel for høye blokker. Og flere slike boliger blir bygget i kvikkleiresoner, sier Aure.

I dag står det 9000 boliger på kvikkleire på Romerike og 700 boliger på forurenset grunn. Det er altså mange tusen innbyggere som er direkte berørt, cirka 20 000 av kvikkleire og 2500 av forurenset grunn. I tillegg er mye infrastruktur og kommunale bygg som skoler og barnehager bygget på slike grunnforhold. En rekke boliger er også svært flomutsatt.

– Den raske urbaniseringen av Romerike har gjort at vi har bygd oss inn i en større og større risiko, sier Aure.

Større konsekvenser

Hun mener vi ikke kan vente på flere ulykker før vi handler, og håper flere kan få øynene opp for hva de voldsomme naturinngrepene har ført og kan føre til i nær framtid.

– Kvikkleireskred er ikke noe nytt fenomen på Romerike. Det er en risiko som man må akseptere om man skal bo her. All marin leire kan bli kvikk, det handler bare om tid og hvor mye salt som vaskes ut. I dag blir konsekvensene ved et skred større enn de var. Før ville et ras kanskje gått ute på et jorde, uten tap av menneskeliv. Nå bor det så mange flere folk her som kan bli rammet, sier Aure.

Aure håper flere arkitekter også kan melde seg på i diskusjonen.

– Lenge har disse problemstillingene tilhørt et litt lukket fagmiljø av blant annet biologer og geoteknikere. Hvor er arkitektene? Faget vårt bør være veldig godt egnet til å jobbe med disse utfordringene, fordi vi er vant til å zoome inn og zoome ut – å både se på små detaljer og store planer. Det er arkitekter trent til.

Utstillingen henger på Nitja gjennom hele helgen, i forbindelse med Byfesten i Lillestrøm. Aure vil være til stede lørdag og søndag.