Sertifisering for kloden

Lytter til kritikken

Nohre-Walldén innrømmer at kritikken fra både innenfor og utenfor bransjen har vært viktig og at den lyttes til. Hvert år får de rundt 500 innspill og spørsmål som de svarer på. Noe er uklarheter, andre ting er innspill til forbedringer. Guro Hauge og Zero sitter nå også i deres strategiske råd for oppdateringen.

– I revideringen tar vi inn tilbakemeldingen der det er faglig rett. Vi vil være åpne og inkluderende og sikre at vi utvikler verktøyet i tråd med forventninger og krav. Men samtidig som vi drar næringen videre og er til for de mest ambisiøse, skal Breeam også dekke alle byggeprosjekter over hele Norge.

Fordi den nye versjonen lanseres først 28. februar, kan han ikke gå dypt ned i detaljene med hva den nye versjonen skal inneholde. Han kan likevel avsløre at krav til klimaregnskap, som Zero etterlyste i 2019, er videreutviklet og mer helhetlig.

– De hadde delvis rett i kritikken, og vi var ikke skarpe nok i forrige revidering fra 2016. I ny versjon kreves derfor et regnskap for klimagassutslipp for å i det hele tatt bli sertifisert. Vi sikrer også at vi svarer ut klimakravene i EUs taksonomi (EUs klassifiseringssystem fra 2020 som skal definere hva som er bærekraftig aktivitet i næringslivet, journ. anm.).

Klimagassreduksjon er tema i kapitlene som har med materialer, energi, transport og ledelse å gjøre, forklarer han. De har også jobbet med oppdateringer innen biologisk mangfold.

– Hvorfor kommer denne oppdateringen nå?

– Det er tid for oppdatering, men samtidig handler det om at verden endrer seg raskt på dette feltet. Derfor må også verktøyet utvikles videre.

Spesielt trekker han frem at kravene i EUs taksonomi har gitt Breeam ny kraft. Nå skal det kunne dokumenteres om en aktivitet er bærekraftig, forklarer han. Samtidig ser han at samfunnet ellers tar opp i seg denne tenkemåten. – Bankene snur og tilbyr bedre lånevilkår til bygg med dokumentert bærekraft i tråd med taksonomien. I markedet er Breeam-sertifiserte bygg mer attraktive. Det påvirker utleiegrad, attraktivitet og pris. Da må vi også ha et verktøy som dekker disse behovene, sier Nohre-Walldén.

Ombruk inn i standarden

Nytt er også at ombruk premieres, og at ombrukskartlegging er minstekrav for alle nivåer i Breeam. Får å nå nivået «excellent», i Breeams graderingsskala, må prosjektet ha godkjent ombrukte bygningskomponenter i minst fem bygningsdeler. At bygget i ettertid kan endres, og dermed har fremtidig ombrukbarhet, gir også poeng. I tillegg settes det høyere krav til reduksjon i utslipp fra materialbruk, noe som igjen er tenkt å stimulere til ombruk og gjenbruk.

Nohre-Walldén påpeker at næringen også er interessert i å få slutt på at det rives rundt 20 000 bygg i Norge årlig.

– Ved å stimulere til mer ombruk og gjenbruk vil vi få avfallsreduksjon, lavere klimagassutslipp og redusere ressursbruk generelt. Oppgraderte Breeam er designet for å premiere dette.

– Hva med utslipp fra bortkjøring av masse fra byggegrop og krav om at bygg må produsere mer energi enn de forbruker?

– Bortkjøring av masse er dekket i ressursregnskap under avfallskapittelet. I tillegg er det lagt inn i kriterier for klimaregnskap for transport. Produksjon av energi i bygg er fremdeles en diskusjon og har i dag mange utfordringer. Tiltak som reduserer energibruk belønnes godt allerede, og i snitt har dagens Breeam-bygg energiklasse A.

Ikke bare dokumentasjon

I 2021 rundet Breeam 200 sertifiserte byggeprosjekter. Det kan virke lite, anerkjenner Nohre-Walldén, men påpeker at et sertifikat først utstedes når bygget er ferdig og byggherre ønsker ta ut sertifikat. I 2021 hadde de nærmere 130 registrerte prosjekter. Bare i januar hadde de 45 registrerte prosjekter.

– Om få år vil antall sertifiserte bygg være langt høyere. I tillegg har Breeam effekt på markedet utover sertifikatene. Det er mange i næringen som indirekte bruker Breeam i utvikling av eget selskap og prosjektering, uten at prosjektet nødvendigvis sertifiseres.

Byggeiere står fritt til å bruke elementer fra Breeam uten å sertifisere, men da får de ikke dokumentere overfor banker, kjøpere og omverdenen at en uavhengig tredjepart har sjekket bærekraften de lover.

– Vi vet at mye kan skje i et byggeprosjekt, og at gode planer i tidligfase ikke alltid gjennomføres helt ut. Vi anbefaler derfor alltid at man gjennomfører en sertifisering for å sikre kvaliteten i sluttproduktet.

Vil ha flere arkitekter

Han er glad for at flere arkitekter ser ut til å ha fått øynene opp for Breeam, men ønsker at enda flere hadde sett nytten av det. Han har imidlertid forståelse for kritikken som har kommet for at det kan virke tungt å forholde seg til.

– Manualen vår er på flere hundre sider, og jeg skjønner at for noen kan den virke vanskelig å trenge inn i. Jeg tror likevel arkitektene ville hatt godt av å oppdage at det egentlig er et verktøy som kan hjelpe arkitekten med å systematisere arbeidet med bærekraft i bedriften. Mange tror Breeam bare er revisjon i etterkant av prosjektene, og at det derfor ikke angår dem. Det de bør vite, er imidlertid at Breeam like mye er et prosess-, kommunikasjons- og dialogverktøy, som kan benyttes mot både oppdragsgiver og eksterne myndigheter, spesielt i tidligfase.

Han mener Breeam kan være det arkitektstanden trenger for å ta lederrollen i å drive frem økt søkelys på en mer bærekraftig bygg- og eiendomssektor.

– Arkitektens rolle diskuteres, og flere ønsker å få tilbake lederrollen faget hadde tidligere – og har i andre land. Samtidig ser vi at ambisjonene om kvalitet ligger i alle arkitekters DNA, men at de ofte forsvinner i møte med andre aktører. Da kan Breeam komme inn som et redskap for å beholde kvaliteten og bærekraften gjennom hele prosjektet.

Saktegående krise

– Breeam-Nor har eksistert i ti år allerede, likevel er byggebransjen fremdeles pekt ut som en av de største klimasynderne. Hvor blir det av suksessen?

– Det er i byggebransjen som i samfunnet – endring skjer sakte. For at endring skal skje raskt, må man ha en ytre krise, som korona eller energikrisen. Klima- og miljøkrisen er mer saktegående og har ikke samme «change or die»-dimensjonen. Men det skjer mye på mange fronter nå, og vi er fornøyde med at flere over hele landet tar i bruk Breeam.

– Men likevel rives fremdeles tusenvis av bygg?

– Ja, og her ligger det en forventning til arkitektene. Vi har kunnskapen om hva som bør gjøres og hvordan. Vi lager veiledere og verktøy for at næringen skal endre seg. I vår veileder om ombruk, laget med Statsbygg og Resirqel, ligger det en tydelig melding fra Statsbygg: De ønsker å gå fra pilotprosjekter til ombrukskartlegging i alle rehabiliterings- og riveprosjekter. Vi har også laget veilederen «Tenk deg om før du river», nettopp for å gi arkitekter og andre inspirasjon. Så verktøyene ligger der. Bruk dem, og bruk oss til å forstå hvordan de kan hjelpe deg, oppfordrer Nohre-Walldén.

– Men kan man med ny manual rive et eksisterende bygg og likevel få Breeam-sertifisering?

– Vi forsterker krav om ombrukskartlegging der det er bygg på tomten. Kartleggingen skal gi anbefalinger om tiltak. Ikke alle bygg kan bevares, men langt flere bygg kan gjenbrukes og ombrukes. Det handler mest om innstilling og forståelse av verdien. Arkitekter, med sin kjærlighet til materialitet, historiefortelling og kreativitet, er en vesentlig nøkkel for å bidra til at vi vil se flere prosjekter som bevares, avslutter Nohre-Walldén.

Kaja Indergård

Stipendiat, Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning, IAP, NTNU. Skrev masteroppgave om Breeam og underviser om samme tematikk:

1) Min oppfatning er at mye av utfordringene så langt har vært knyttet til kostnadene ved sertifisering, som for eksempel merarbeid og -kostnad for å oppfylle dokumentasjonskravene. Det er også noen utydelige og vanskelige formuleringer i manualen som gjør det mer krevende å forstå hva som faktisk skal gjennomføres i emnene.

2) Det er vanskelig å si hva som kan være nøkkelen for å få flere arkitekter og andre rådgivere til å benytte seg av Breeam, men ett tiltak kan være å bearbeide språket i manualen som i dag oppleves som svært teknisk. Videre tror jeg at dersom bruken av Breeam-sertifisering fortsetter å øke i lik grad som i de siste årene, vil etterspørselen for kompetanse bli så stor at flere aktører i bransjen vil se seg nødt til å tilegne seg denne.

Gry Ellen Ringstad

Landskapsarkitekt, analyse, plan og landskap, Asplan Viak:

1) Som landskapsarkitekt som skal forholde seg til krav fra økolog, har det vært utfordrende, men også givende, å sikre riktig plantemateriale. Det settes ofte krav om arter som er naturlig hjemmehørende i området. Dette er det ikke alltid lett å finne ut av, og plantene finnes ofte ikke i produksjon. Heldigvis har det vært en utvikling på dette området, og nå er det mer plantemateriale og frø tilgjengelig.

2) Jeg tror nøkkelen er å synliggjøre verdien av å utvikle naturmangfold i prosjekter. Breeam handler i stor grad om å ivareta og styrke hverdagsnatur, som er under kontinuerlig press. Gode referanseprosjekter bør løftes frem slik at vi kan lære av hverandre. Breeam-økologen bør gi prosjekterende en del spillerom, slik at kravene ikke medfører uhensiktsmessige løsninger til tross for gode intensjoner.

Guro Hauge

Fagansvarlig bygg og materialer i stiftelsen Zero og medlem av det strategiske rådet for Breeam-oppdatering:

1) Breeam har først og fremst vært viktig for å heve miljøstandarden i næringsbyggmarkedet. Zero mener at dagens sertifiseringsordning ikke vektlegger klima godt nok. Det bør både være et minimumskrav til utslippskutt og at de prosjektene som gjennomfører store reduksjoner, får mer igjen. Nå har Breeam vært gjennom en revisjon, og vi håper at dette nå blir endret på.

2) Det er viktig at Breeam sikrer god kvalitet gjennom at det som gjennomføres må dokumenteres. Samtidig tror jeg det er et potensial på å redusere dokumentasjonsbyrden, og på den måten tilgjengeliggjøre Breeam for flere.

Michael Lommertz

Sivilarkitekt og daglig leder i Zero emission studio:

1) Egentlig ikke så mye. Den største utfordringen for min del har vært at det ikke fantes norsk RFO (refurbishment og fit-out) standard, da måtte man sertifisere etter internasjonal standard, og det betyr ny kursing og alt det innebærer, eller sertifisering etter nybygg for rehab-prosjekter. Rehab ble endret i fjor. Ellers må det være at en del krav ikke var tilpasset norske forhold, men preget av forholdene i Storbritannia, for eksempel krav knyttet til fjernvarme.

2) Jeg sitter med en følelse at det allerede er mange som bruker Breeam. Det som kan være et moment, er at Breeam krever relativt mye dokumentasjon, og det koster en del. Kanskje burde dokumentasjonskrav være enklere. Det gjelder ellers også Breeam-manualen. Kravene er ikke alltid lett å forstå. Men det blir sikkert mye enklere med den nye versjonen.

Nicolai Riise

Arkitekt og konsernleder Mad:

1) Jeg skal være forsiktig med å skyte ned Breeam, for det er mye bra med denne sertifiseringsordningen. Men problemet med Breeam har vært at de ikke premierer tilstrekkelig godt når en gårdeier har et ønske om å renovere sitt bygg. I dag er det ikke lønnsomt å bevare mest mulig igjennom en rehabilitering så lenge det ikke er en hovedombygging. Da blir det færre Breeam-poeng og med påfølgende dårlige lånebetingelser fra banken.

2) Vi i Mad har brukt og bruker Breeam på nesten alle våre prosjekter, da dette svært ofte er et krav fra våre utviklere. Hvis vi skulle bidra til økt tilslutning i bransjen, må Breeam sette mye større søkelys på levetid for nye materialer, klimagassutslipp og premiere ombruk i mye større grad.