Aktuelt / Miljø
Sirkulær revolusjon
Regjeringen åpner for oppmyking av regelverk for ombruk i byggebransjen. – Et viktig første skritt mot økt ombruk, sier Nikolai Astrup (H) til Arkitektnytt.
Regjeringen åpner for oppmyking av regelverk for ombruk i byggebransjen. – Et viktig første skritt mot økt ombruk, sier Nikolai Astrup (H) til Arkitektnytt.
Et enklere regelverk for godkjenning av byggematerialer har lenge toppet ønskelisten til den delen av byggebransjen som ønsker økt ombruk i næringen. Nå har regjeringen og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) lyttet.
– Praktiseringen av kravene til ombruk av byggematerialer har vært svært streng. Derfor har vi gjennomgått regelverket på nytt, med mål om økt ombruk og gjenvinning, sier ministeren i en pressemelding.
– Vi har nå tatt et viktig første skritt mot økt ombruk ved at det skal bli lettere å omsette brukte byggematerialer, sier Astrup til Arkitektnytt.
Lyttet til opprop
Ti av sirkulærøkonomiens forkjempere gikk i 2020 sammen i et opprop for å få nettopp Astrup og regjeringen på banen i denne saken. I et intervju med Arkitektnytt lovet Astrup å møte oppropets initiativtagere. En av undertegnerne var Lasse Kilvær, ombruksrådgiver og daglig leder i firmaet Resirqel. Han er svært fornøyd med at regjeringen nå tar grep.
– Vi håper dette betyr at det blir slutt på at byråkratiet motarbeider oss som driver med ombruk, og at vi i mindre grad blir avkrevd CE-merking, som er laget for omsetning av nye byggevarer, sier en fornøyd Kilvær, som understreker at det gjenstår å se hva lovnadene fra regjeringen faktisk munner ut i.
Regjeringen lover at neste skritt er at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal utarbeide en veileder for ombruk av byggevarer. I tillegg skal det utredes nye nasjonale regler som fremmer ombruk av byggematerialer.
– Vi er glade for at minister og departement har hørt på våre perspektiver og forstått problemstillingen. Nå nærmer vi oss Danmark, som er kommet mye lenger i sin satsing på sirkulærøkonomi, fordi myndighetene der har støttet og spilt på lag med bransjen, sier Kilvær.
Gir næringen ansvar
I oppropet fra i sommer er det flere krav som ikke umiddelbart svares ut av regjeringen. Blant annet kreves det støtte til «prosjekterende og utførende til å håndtere prosessene rundt brukte byggevarer», og etablering «en felles kunnskapsbank/ vitensenter for ombruk».
Astrup understreker at det er viktig med økt kunnskap om bruk av brukte byggevarene i bygg, mens man også ivaretar hensynet til sikkerhet, helse og miljø. Samtidig mener han bransjen selv bør ta styringen for å innhente denne kunnskapen.
– Jeg er positiv til at man ser på måter å øke kunnskapen om dette blant prosjekterende og utførende, og ser frem til godt samarbeid med næringen om hvordan vi best kan få dette til. Økt kunnskap om ombruk er noe som vil komme næringen til gode, så her har jeg tro på at næringen kan få til mye selv, svarer Astrup på mail til Arkitektnytt.
Ser til Danmark
Danske myndigheter har lenge hatt en ambisiøs og fremoverlent tilnærming til ombruk og gjenvinning av byggevarer, forklarer Astrup. Han er derfor tydelig inspirert av våre naboer i sør.
– Nettopp på grunn av myndighetenes tilnærming er det flere spennende prosjekter på gang i Danmark, blant annet i regi av Lendanger Group, hvor ombruk av byggevarer står sentralt. Ikke bare fører dette til reduserte klimagassutslipp, men det skaper også bygg med spennende arkitektur.
– Hva er tidshorisonten for utredning og utarbeidelse av ny veileder?
– Direktoratet for byggkvalitet skal, i dialog med byggenæringen, utarbeide bedre informasjon og veiledning om gjeldende regelverk for byggevarer innen 1. mai i år, sier Astrup.
– En revolusjon
Lasse Kilvær i Resirqel forklarer at dagens EU-regelverk for omsetning av byggematerialer aldri var ment å gjelde ombruksvarer.
– Det står lite i gjeldene regelverk om å bruke materialene om igjen. Skal vi oppfylle klimamålene i Norge og Europa, må utslipp fra materialer ned, og da må vi ha et regelverk som ligger til rette for å oppnå dette.
Kilvær understreker at de er mange som har bidratt i dette og at oppropet som satte i gang det hele ble startet av Anne Sigrid Nordby i Asplan Viak.
– Det er mange aktører i bransjen som har vært viktig i dialog med departementet. Deriblant Høine, Rambøll, Loopfront og Mad arkitekter. Det fine med denne prosessen er at norsk ombruksbransje har samlet seg og fått til god kommunikasjon med byråkratiet. Dette er bare første steg, men det er viktig med departement og minister som forstår viktigheten av å utvikle bransjen vår videre.
Eller, som Kilvær sier det i egen pressemelding fra aktørene bak oppropet:
– Vi står på terskelen til en sirkulær revolusjon i byggenæringen.
Aktørene bak det opprinnelige oppropet er Anne Sigrid Nordby (Asplan Viak), Lasse Kilvær (Resirqel), Marie Indrelid Winsvold (Høine), Tine Hegli (AHO), Michael Anthony Curtis (Loopfront), Sunniva Baarnes, (Rehub/Rambøll, Nicolai Riise (Mad Arkitekter), Per F. Jørgensen (Vill Energi), Øyvind Arntsen (Mustad Eiendom) og Julie Lyslo Skullestad (Aase Teknikk).